Dette et ett av appendiksene til boken Fundamentalistiske favntak – om islamofobi, islamisme og andre typer religiøs eller sekulær fundamentalisme, gjort tilgjengelig fra HonestThinking.org/no/Fundamentalisme. Boken er skrevet av Ole Jørgen Anfindsen, og lanseres på Eldorado Bokhandel i Oslo 11. november 2015 kl 1800.
Appendiks A – Hvordan gjenkjenne en fundamentalist
Fundamentalister har gjerne ett eller flere av følgende
kjennetegn:
- Hen eier Sannheten, og innrømmer sjelden eller aldri feil.
- Hen trenger ikke være saklig.
- Hen kan tillate seg å være inkonsekvent eller på andre
måter intellektuelt uredelig, dersom det tjener hens overordnede
målsetninger.
- Hen har liten eller ingen sans for nyanser.
- Hen er uimottagelig for argumenter eller ubehagelige fakta;
slikt preller av som vann på gåsa.
- Forskningsresultater som bekrefter hens verdensbilde, blir
gjerne ukritisk omfavnet. Alle andre forskningsresultater stemples som
tendensiøse, umoralske eller på andre måter forkastelige eller
uinteressante.
- Hen er uvillig til å drøfte hva-hvis-spørsmål (f.eks. av
typen «dersom det skulle vise seg at …, ville det endre ditt standpunkt i
saken?»). Slike brysomme spørsmål blir gjerne avfeid som «hypotetiske».
Eller noe annet passende. Ikke bare det, men fundamentalisten ser det
gjerne som umoralsk i det hele tatt å stille spørsmål ved hens
verdensbilde. Forøvrig er det for en fundamentalist mer eller mindre
utenkelig at noe som helst som er i strid med hens verdensbilde, skulle
stemme.
- Hen generaliserer mer enn gjerne der det passer hens egen
agenda, men formaner om at «vi må ikke generalisere» dersom noen
generaliserer på en måte hen ikke liker.
- Hen ekstrapolerer gjerne (på syltynt grunnlag) utviklingstendenser
som støtter opp under hens egen agenda (f.eks. innen demografi), men avviser
enhver ‘upassende’ prognose, fremskrivning eller ekstrapolering som
luftige spekulasjoner eller tilsvarende.
- Hen er lite interessert i å vurdere (de langsiktige) konsekvensene
av egne holdninger og handlinger – ikke minst fordi hen ‘vet’ at før eller
siden vil hens politiske/ideologiske/religiøse program bane vei for Utopia.
- Hen mangler respekt for dem som tenker annerledes.
- Hen har monopol på det gode, og betrakter sine
meningsmotstandere som onde eller i beste fall uopplyste.