Dette innlegget har ikke stått på trykk i noen avis, men publiseres direkte på HonestThinking

Evolusjon og forutsigelser

Ingolf Kanestrøm skriver i Vårt Land 15. august at ”En vitenskapelig teori må kunne benyttes til å lage prognoser (forutsigelser) som kan testes mot observasjoner”. Det er ingen tvil om at en teoris evne til å komme med forutsigelser (dvs dens ”prediktive kraft”) er viktig, men Kanestrøm tar feil når han hevder at evolusjonsteorien ”ikke kan brukes til å lage prognoser”.

Det han nok har i tankene, er at evolusjonsteorien ikke er i stand til å forutsi hvilke nye arter som vil oppstå i fremtiden. Men det er ikke fordi vi har å gjøre med en dårlig teori, men fordi evolusjon er det som i forskersjargong kalles kaotisk (se Wikipedia eller andre internett-kilder for en kjapp innføring i kaosteori). Været er også kaotisk, og dette er årsaken til at det aldri vil bli mulig å gi værmelding for mer enn for noen få dager av gangen. Ingen hevder at meteorologer er dårlige fagfolk av den grunn.

Men evolusjonsteorien kan faktisk brukes til å gi flere typer forutsigelser. I min populærvitenskapelige artikkel ”Evolusjon og genetisk tomgods” (forskning.no, 11.06.2004) gir jeg flere eksempler på evolusjonære forutsigelser som er blitt bekreftet. Jeg kommer også med en forutsigelse som jeg har oppfordret kreasjonister til å imøtegå. Foreløpig har ingen tatt utfordringen.

De forutsigelsene jeg viser til i nevnte artikkel, gjelder forekomsten av visse typer strukturer i DNA-molekyler. For å forstå hvorfor dette virkelig er forutsigelser, kan det hjelpe å tenke på en variant av det eksperimentet Kanestrøm trakk frem i sitt innlegg.

Einsteins relativitetsteori gir forutsigelser om lysets avbøyning, og dette kan testes ved å måle lys som har passert gjennom gravitasjonsfelt på veien fra fjerntliggende stjerner. Dersom man bruker en galakse til å avbøye lyset, da er eksperimentet så å si utført på forhånd, fordi lyset passerte den aktuelle galaksen for mange tusen, kanskje millioner, av år siden. Forutsigelsen gjelder altså noe som skjedde i en fjern fortid, men som vi først nå etterprøver.

På samme måte har ulike strukturer i DNA-molekylene vært underveis til oss gjennom utallige organismer og millioner av år, og ved hjelp av evolusjonsteorien kan man gjøre meget detaljerte forutsigelser om hva som har skjedd med disse strukturene i løpet av denne reisen. Dette viser seg å gi like fantastiske bekreftelser på evolusjonsteorien som den relativitetsteorien fikk i 1919, og som Kanestrøm trekker frem som et stjerneeksempel på god vitenskap. Det er ikke uten grunn at Einstein og Darwin regnes som to av de største forskerne i historien.

Ole Jørgen Anfindsen, dr. scient., redaktør HonestThinking