Denne artikkelen ble publisert direkte på HonestThinking medio oktober 2005.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
De som er bekymret for at Norge i det lange løp ikke kan overleve som
nasjonalstat med dagens innvandringspolitikk, blir gjerne forsøkt
latterliggjort. Påstander om at etniske normenn etter hvert vil bli en
minoritet i sitt eget land blir fremstilt som 'høyreekestrem propaganda',
'feberfantasier', 'dommedagsprofetier', eller, som FAFO-forskerne Anne Britt Djuve
og Christian Ruge skriver i Le
Monde diplomatique, juli 2005: "Man skal være ganske paranoid for å
tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en
prosent av landets befolkning." (Hvor naive kan FAFO-forskere tillate seg
å være? - det avgjørende er selvsagt ikke den aktuelle gruppens andel av Norges
befolkning i øyeblikket, men forhold som f.eks. gruppens vekstrate og dens
globale størrelse.)
Men de samme menneskene som har kommet med nevnte karakteristikker, er etter
hvert blitt påfallende ivrige til å forklare folk at dette med nasjoner nå er
blitt avlegs.
De siste månedene har det vært en markert økning i temanumre og artikler, konferanser og diskusjonsfora som har ord
som 'nasjon', 'nasjonal' eller 'nasjonalisme' i overskriften. Her er
noen ferske smakebiter fra pressen, samt en kommentar fra HonestThinking:
Nasjonalstaten
er ikke uten betydning. Morgenbladet, 14.10.2005. Av Terje Lauritzsen jr.,
Fylkesstyremedlem, Oslo Frp.
Nasjonalstaten
har utspilt sin rolle. Hva nå? Morgenbladet 05.10.2005. Av Jonas Eilertsen,
Unge Venstre.
Nasjonalisme?
Morgenbladet 05.10.2005. Av Bjørgulv Braanen, Ansvarlig redaktør, Klassekampen.
Debatt
på norsk. Morgenbladet 30.09.2005. Av Lena Lindgren.
Nasjonalisme
på norsk. Morgenbladet 30.09.2005.
Vi bør se
kritisk på nasjonsbegrepet. Stavanger Aftenblad, 14.09.2005. Nordmenn burde
lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli
politisk eksklusiv, mener Thomas Hylland
Eriksen.
Nasjonen
er et blindspor. Klassekampen 20.09.2005. Ottar Brox' nasjonalisme og
innvandringsmotstand har vært en stor skade for det norske samfunnet. Han har
ødelagt for venstresida, hevder forfatterkollektivet Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud (B&H).
B&H får i Klassekampen 22.09.2005 svar fra Ottar Brox,
som bl.a. skriver: "Forfatternes angrep på 'nasjonalismen' kan brukes som
lærebokeksempel på de demagogiske muligheter som oppstår når en bruker samme
ordet for svært ulike, og tildels motsatte fenomen. Det var 'nasjonalisme' som
fikk Hitler til å angripe Norge, og 'nasjonalisme' som fikk nordmenn til å
risikere livet i kampen mot ham. Det var også 'nasjonalisme' som fikk norske
myndigheter til å undertrykke det samiske språket, og 'nasjonalisme' som
inspirerte samer til å ta opp kampen mot undertrykkelsen."
Replikk fra B&H i KK 23.09.2005 sier bl.a.: "Brox
latterliggjør at vi bringer fram nye opplysninger om at Thorbjørn Egners
Kardemomme by og kardemommelov ble skapt med inspirasjon fra Marokkos medina i
Fez, ifølge Egners egne ord. [...] hadde [Brox] tatt sjangsen på å åpne sitt
sinn for noen nye tanker om Norges fortid, tror vi han også ville frykte
framtiden mindre."
Kommentar fra HonestThinking (lagt ut fredag kveld 23.
sept): Det er etter hvert blitt et svært så forutsigbart mønster i bøker og
artikler fra Bromark og/eller Herbjørnsrud at man først kjører sine lesere i
senk med en masse opplysninger som de færreste hadde full oversikt over på
forhånd, før man triumferende konkluderer med at leseren ikke satt seg godt nok
inn i tingene: Om du (i likhet med oss) hadde kjent til alle de berikende
impulsene som opp gjennom århundrene har tilflytt Norge og den vestlige verden,
da ville også du ha forstått at det som nå skjer knyttet til innvandring og
multikulturalisme i Europa for tiden, bare er et gode.
Men konklusjonene deres kan selvfølgelig ikke utledes ved denslags
mor-nille-logikk og B&H må enten ha dårlige kunnskaper om, eller i det
minste ha et anstrengt forhold til, vitenskapelig metode og logikk. Dette burde
få flere til å tenke seg om to ganger før man godtar deres argumentasjon. Og vi
anbefaler gjerne Blanke
løgner, skitne sannheter for den som ønsker å sette seg grundig inn i deres
argumentasjonsteknikker (som forøvrig burde være et glimrende tema for en
hovedoppgave der vitenskapsteori inngår som et sentralt element).
Her er noen utdrag fra anmeldelse i Klassekampen 24.09.2005:
"'Vikingbyen Kaupang i Vestfold var dansk', triumferer B&H. Men gjør
det Osebergskipet dansk? Og hvilken betydning har ordene 'dansk' og 'norsk' i
den historiske konteksten? Problemet er at forfatterne på den ene side
fornekter det typiske norske, men til stadighet påviser at noe norsk er
påvirket av noe utenlandsk. [...] De benekter de nasjonale kategoriers
relevans, men bruker dem til å destruere de samme kategorier. Adjektivet
'norsk' settes i anførselstegn, men det gjør ikke dansk. [...] Etter denne
polemiske anmeldelsen kan det kanskje virke paradoksalt å anbefale boken. Men
det gjør jeg. Les boken! Historiene som fortelles her, har fortjent det. Men
trekk, for fedrelandets skyld, dine egne konklusjoner." Anmeldelsen er
skrevet av Henrik Keyser Pedersen.
Tilbake til HonestThinking