Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 05.02.2005.
Publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Av Walid al-Kubaisi
I fjor ble jeg invitert til å holde et foredrag i FOMI. Forumet uttrykker en redsel for at det norske samfunnet skal bli islamisert på grunn av innnvandringspolitikken. Jeg svarte ikke med en gang, men spurte en venn om råd. Min venn er humanetiker, og humanetikeren ligger mitt hjerte nær. Men min Humanetiske venn frarådet meg å delta, fordi FOMI hater islam og muslimene.
Dagen etter fortalte jeg min Humanetiske venn "Jeg har blitt invitert av Bassim Ghozlam til å holde foredrag i Det islamske forbund". Da anbefalte denne samme vennen å takke ja. Jeg kommenterte at jeg ikke hadde blitt invitert til Det islamske forbund, men at jeg sa det fordi jeg ønsket å høre hans mening. Og jeg takket ja til FOMI. Tenk om FOMI hadde et vedtak som sa at "innvandrere er utestengt fra vårt forum"? Ville vi ikke ha stemplet dem som rasister? Når de inviterer meg, vil det si at de er åpne for dialog innenfor demokratiske rammer.
Jeg kikket på Fomis internettside. Forumet har et radikalt syn som knytter islamisme til islam, men som peker på at forumet har en lang vei å gå i å nyansere seg. Jeg hadde ønsket at forumet kun konsentrerte seg om kampen mot islamisme. Men jeg dro ditt likevel. Jeg trodde jeg kom til å møte en homogen gruppe med hat mot muslimer. Men jeg ble forbauset, for det var studenter der som jeg kjente, og det var en kvinne som var gift med en pakistaner. Hun forsvarte bruken av hijab. Der var en professor som var ivrig imot amerikansk krig mot Irak.
Forumet viste en variasjon av tanker og meninger innenfor rammen av frykt for islamisme.
Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden. Muslimene selv er medskyldige i nordmenns negative reaksjoner. Lørdag 22.12.05 hadde muslimer i Norge en sjanse til å vise avstandtagen fra muslimsk terror i fakkeltoget etter drapet på Van Gogh.
Men muslimenes fravær var skuffende. Norske intellektuelle og antirasister har støttet dem, og hevdet at muslimene ikke skal tas til ansvar for alt ondt som begås i islams navn. Disse intellektuelle har støttet muslimene i ikke å ta felles ansvar. Da Benjamin Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia, demonstrete tusenvis av nordmenn mot rasisme i en kollektiv avstandtagen uten å sitte hjemme og påstå at de ikke var ansvarlige for et rasistisk mord. Muslimene selv har skylden i det bilde nordmenn har av islam.
Likevel forklarte redaktør av forumets nettside, Jarle Synnevåg, forumets grunnvoll slik: "Jeg føler at Shabana Rehman er en av mine landsmenn, men ikke Lene Larsen, til tross for hennes norske etnisitet" Dette uttrykker et universiellt budskap det er vanskelig å gå imot. Det er ikke rase og kulturell tilbørlighet som avgjør vår holdning, men de verdier man står for og aktivt misjonerer for. Motstandshelten Erik Gjems-Onstad har deltatt i diskusjonen. Arne Borger var tilstede på møtet i fomi. Han sa følgene: " Jeg forstår ikke annet enn at Norge er for Nordmenn".
Dette uttrykket skaper sterke reaksjoner fra nordmenn flest. Jeg føler det er selvinnlysende at dette landet er for nordmenn. Ellers ville jeg også reagert negativt hvis Norge ble for arabere, pakistanere eller muslimer. "Norge For Nordmenn" (fork. NFN) er landet som åpnet sine armer med toleranse og humanisme og tok imot folk fra fremmede kulturer, folk som tilhører andre religiøse tradisjoner med andre verdier. NFN er det landet som har rettferdige lover som gir juridisk stempel "norsk" og statsborgerskap etter 5 og 7 års opphold i landet. NFN er ikke bare en geografisk beliggenhet, men en tanke - verdier med frihet til yttring, til religiøs utøvelse, til protest,til å føle sitt verd som menneske.
Mens "Norge for muslimer" vil berøve alle borgere deres rettigheter hvis de ikke bekjenner seg til de primitive, inhumane islamske lover - et land der Gozlan og Det islamske forbund forkynner krig og selvmord, og Lena larsen vil forkynne om hijabben og kvinnesegrerering, og Zahid Mukhtar jakter på frafalne muslimer og halshugger dem fordi muslimsk lov gjelder. I Morgenbladet 26.11.04 sa Zahid Mukhtar at han støtter sharia-dødsdommen over en 14 år gammel gutt som gikk fra islam til kristendommen, og at islamsk lov står over norsk lov. Ikke overraskende har slike uttalelser høstet ros fra journalisten Elisabeth Eide, som liker slike typer bedre enn fornuftige nordmenn - et uttrykk for norsk selvforakt.
Min humanetiske venn ventet spent på meg og min respons etterforedraget. Og da jeg fortalte han det som skjedde, ble han slukøret. Merkelig at Humanetisk forbund i en årrekke har samarbeidet med Islamsk råd til tross for at Rådet står for det mest konservative i religionen. Da boka "Hvorfor jeg ikke er muslim" ble utgitt, ble forstanderen i det islamske forbund, Bassim Gozlan rost av generalsekretæren i Humanetisk forbund, Lars Gule, som et eksempel på at muslimer ikke tar avstand fra vold og terror. Det virket som om Gule på forhånd ba om unnskyldning i tilfelle boka skulle vekke disse islamisters harme. Å invitere den hele tiden og fremheve dem som talsmenn for det muslimske miljøet, skader bildet av oss.
Dessuten, hvorfor inviterer ikke islamistene humanetikerne til diskusjon om tro og viten, islam og menneskerettigheter, i sine religiøse lokaler? I moskeene? Det er en slags rasisme å hevde at moskeene er helligere enn Humanismens hus. Jeg tror ikke en moske er mer hellig enn Humanismens hus. Jeg betrakter Lars Gule som mer hellig enn profeten Muhammed, og Levi Fragell er mer nyttig for innvandrerne enn Koranen. Men hva er resultatet av dialogen med denne blandingen av fundamentalister og islamister? Dialogen har i en årrekke støttet fundamentalistene i å forsvare selvmord, i å forsvare sharias usiviliserte lover. Klarer ikke Humanetisk forbund å skille mellom støtte til individets religionsfrihet og støtte til islamister? Er det ikke på tide å satse på sekulære muslimer, samarbeide med dem, og avsløre islams negative sider?
Når skal Humanetisk forbund begynne å henvende seg til det sekulære muslimske miljøet og skape en motpol til disse fundamentalister som dominerer med støtte fra offentligheten?
Min humanetiske venn var lutter øre, med nobelt blikk - men uten å gi meg klart svar.
Tilbake til HonestThinking.org