DIKT OG LØGN

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 16.02.2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.

Av Elisabeth Eide

Kjære Walid al-Kubaisi!
Sist lørdag (5.02) hevder du at jeg skal ha rost en uttalelse til støtte for
sharia-dødsdommen mot en 14 år gammel gutt som gikk fra islam til
kristendommen og uttalelser om at islamsk lov står over norsk lov.
Det er med respekt å melde løgn og dikt.

Det jeg har gjort i en spalte i Morgenbladet i november, er å stille meg kritisk til det
journalist-drevet som oppstår når ekstreme personer eller grupper som
bekjenner seg til islam begår drap og andre voldshandlinger; et drev som
opererer som om muslimer flest skulle bære kollektivt ansvar og kollektiv
skyld for slike handlinger. Like lite som kristne kan gjøres kollektivt
ansvarlige for Bush sine herjinger, er det fornuftig å operere på denne
måten overfor muslimer.

Jeg tror ikke at du, Kubaisi, liker dette resonnementet heller, men
la oss da heller diskutere det, og ikke ta utgangspunkt i rent oppspinn!!!
Du påstår videre at jeg liker typer som Zahid Mokhtar og Bassim Ghozlan "mye
bedre enn fornuftige nordmenn - et uttrykk for norsk selvforakt". Hva slags
utsagn er dette? Skal jeg bare like folk jeg er enig med? Er du en fornuftig
nordmann som jeg skal like? Kanskje kan jeg det, men det blir enklere om du
endrer debattstil!?!

Selvforakt kommer det lite godt ut av. Har du tenkt på den selvforakten
utsatte grupper kan utvikle om det de står for bare blir møtt med ensidig
stereotyp fordømmelse? En porsjon selvkritisk virksomhet er vi alle tjent
med, du også.

Og hvis du er i tvil, Kubaisi, jeg har deltatt i alle de kjente
kampanjene mot henrettelser på grunnlag av sharia.
Din tolking av "Norge for nordmenn" er for øvrig den velvilligste
jeg har sett noensinne. Kan du noen ganger la den velviljen komme de du
oppfatter som "ufornuftige ikke-nordmenn" til gode? Tenk om .

Tilbake til HonestThinking.org