Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 24.02.2005.
Publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Av Lars Gule
Det er viktig at kampen mot rasisme
generelt og muslimfrykt spesielt,
ikke fører til at man overser de overgrep som gjøres i islams navn. Dette er
et hovedpoeng i Walid al-Kubaisis spalte 5.2., «Norge for nordmenn». I
artikkelen har han også flere spørsmål til Human-Etisk Forbund som gir
inntrykk av at forbundet og undertegnede ikke er kritiske nok til islamsk
fundamentalisme, blant annet fordi vi samarbeider med muslimske grupper.
Al-Kubaisi har lagt seg på en ganske ytterliggående linje overfor islamske
fundamentalister. Han velger å stille på møter i Forum mot islamisering.
FOMI bruker et hatsk og vulgært språk med et klart diskriminerende innhold,
ikke bare mot islam men mot muslimer. Det hjelper ikke at det finnes mange
slags mennesker og nyanserte oppfatninger på FOMIs møter. Al-Kubaisi burde
holde seg borte fra denne organisasjonens aktiviteter i framtiden.
Al-Kubaisi forsøker å gi et nytt og sympatisk innhold til parolen
«Norge for nordmenn» - som et uttrykk for hele spekteret av positive
«norske» verdier: demokrati, menneskerettigheter, likeverd og likestilling.
Men dette er en fåfengt omdefinering. De som benytter parolen er ikke
spesielt interessert i disse verdiene. Tvert imot. I sin kjerne er parolen
etnosentrisk og rasediskriminerende.
Det er synd at al-Kubaisi søker allierte i kampen mot fundamentalismen blant
like fundamentalistiske etnosentrister. Det er fullt mulig å finne andre
allierte - og det er fullt mulig å kritisere den alt for velvillige
holdingen til islam og fundamentalisme som finnes blant mange såkalte
antirasister. Mange av dem har parkert sin kritiske sans og blitt
pro-islamske fordi islamismen har front mot amerikansk hegemoni. Men denne
primitive «min fiendes fiende er min venn»-holdningen gjør at man overser de
fascistiske trekkene ved den islamske fundamentalismen.
Fordi al-Kubaisi er mot fundamentalistene blir det viktig for ham
(andre steder) å forklare hvorfor motstandsbevegelsen i Irak ikke bare
består av islamister, siden han også er mot den amerikanske okkupasjonen
der. I den kampen vil ha gjerne være på parti med de «riktige» kreftene, men
dermed bidrar han til å bortforklare hvor anti-demokratiske
motstandsgruppene er - ikke minst på grunn av den uhellige alliansen mellom
tidligere baath-nasjonalister og fundamentalister.
Det er altså ikke lett å være ren og rank i valget av allierte hvis man i
det hele tatt skal kunne påvirke verden omkring seg. Derfor er det ikke så
merkelig at «Human-Etisk Forbund i en årrekke har samarbeidet med Islamsk
Råd til tross for at rådet står for det mest konservative i religionen.»
Visst finnes det konservative og reaksjonære muslimske menigheter som er med
IRN, men IRNs representanter i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
(STL) forholder seg til STLs grunnlag - menneskerettighetene og
konsensusprinsippet.
STL er et resultat av et langvarig dialogarbeid. Det begynte på
Nansenskolen på Lillehammer tidlig på 1990-tallet, og Human-Etisk Forbund
har vært deltaker hele tiden. STL omfatter i dag 12 medlemsorganisasjoner
som samarbeider om felles interesser, i tillegg til å være en praktisk
dialog. STL sto også som arrangør av den felles minnemarkeringen i januar -
Én verden i sorg - som ble arrangert etter tsunamikatastrofen.
Det finnes også fundamentalister innenfor de andre organisasjonene. For
eksempel er det mange i Den norske kirke som er mot homofiles kjærlighet.
Skal derfor Human-Etisk Forbund nekte dialog og samarbeid med Kirken?
Selvsagt mener jeg at det humanistiske livssyn er riktig fordi jeg
så langt ikke har blitt overbevist om noe annet. Men like selvsagt har jeg
forandret oppfatninger, opptil flere ganger. Og nettopp denne erfaringen, at
jeg har tatt feil i noen sammenhenger, peker også på muligheten for at jeg
også kan ta feil i det større perspektivet. Derfor er livssynsmangfold en
grunnleggende verdi og livssynspluralisme en utfordring til kritisk
refleksjon over eget ståsted. Når det bare finnes ett synspunkt kan man tro
at man har rett, men det er bare når man har fått prøvet sine synspunkter i
en fri og åpen debatt at man kan vite at man har rett. Derfor er både
ytringsfrihet og meningsmangfold viktig for samfunnets intellektuelle
utvikling. Dette innebærer også at man har et metaperspektiv, dvs. at man
forsøker å løsrive seg fra eget ståsted og se det kan kanskje være slik at
andre har rett. En fullstendig avvisning av denne muligheten, ville være
fundamentalisme.
Fordi det livssynsmessige mangfoldet er verdifullt, er det også viktig å ha
relasjoner til andre livssyn slik at normer for sivilisert atferd og
konfliktløsning opprettholdes. Human-Etisk Forbund vektlegger
menneskerettighetene. Dette innebærer at alle har krav på respekt for sin
rett til å mene, si og gjøre det andre er sterkt uenige i eller blir
provosert av, så lenge man ikke krenker andres rettigheter. Dette er
innholdet i toleransen. En slik rettighetsrespekt og toleranse er
forutsetningen for fredelig sameksistens i et pluralistisk samfunn. I dette
perspektivet er det ikke bare praktisk fornuftig, men også prinsipielt
riktig med dialog og samarbeid.
Den dialogen forbundet deltar i, har aldri «støttet
fundamentalistene i å forsvare selvmord, i å forsvare sharias usiviliserte
lover», slik al-Kubaisi påstår. Og jo, Human-Etisk Forbund klarer godt «å
skille mellom støtte til individets religionsfrihet og støtte til
islamister». Det er derfor vi har kritisert islam og islamsk fundamentalisme
meget skarpt, og fått kritikk for det av en del muslimer og såkalte
progressive.
Vårt forbund har medlemmer med muslimsk bakgrunn. Noen er aktive, de fleste
passive. Dersom Walid al-Kubaisi ønsker å starte en islamkritisk
organisasjon for mennesker med muslimsk bakgrunn, vil Human-Etisk Forbund
gjerne samarbeide. Det kan vi gjøre på bakgrunn av respekt for
menneskerettighetene, livssynspluralismen og absolutt uten å kreve Norge for
nordmenn.
Tilbake til HonestThinking.org