Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 06.04.2005.

Norge for nordmenn?

Walid al-Kubaisi hadde den 5. februar en kronikk her i avisen med tittelen Norge for nordmenn. Han har fått svar fra Elisabeth Eide og Lars Gule, og begge reagerer på overskriften hans. Det er forståelig, for den vanlige tolkningen av dette uttrykket er at Norge kun skal være for nordmenn.

Men al-Kubaisi har etter min mening gjort et tankevekkende og dristige grep i forhold til dette belastede uttrykket. Jeg oppfatter en mer nyansert betydning som at Norge også i fremtiden skal være kontrollert av nordmenn, og at nordmenn må få forbeholde seg retten til å fortsatt å utgjøre majoritetsbefolkningen i sitt eget land. Kort sagt, nei til avvikling av Norge som nasjonalstat.

Eide har kanskje rett i at det ligger usedvanlig mye velvillig bak en slik tolkning. Men på samme måte som de homofile tok det gamle skjellsordet homse og gjorde det til sitt eget, oppfatter jeg det slik at det implisitt i al-Kubaisis kronikk ligger et interessant forslag om å bruke samme strategi på uttrykket Norge for nordmenn.

Og det passer ekstra godt at forslaget er blitt fremsatt i Klassekampen, for her ligger det et stort tankekors for venstresiden. Vanligvis har man mye sunn og god skepsis til at viktige samfunnsområder som f.eks. helsevesen, skole og energiforvaltning skal bli underlagt markedskreftenes frie spill, likevel er det utrolig nok akkurat det man ønsker seg når det gjelder innvandring.

Man er kanskje ikke villig til å slippe innvandringen fullstendig fri, men det kan likevel ikke bortforklares at det, dersom dagens politikk videreføres, i det lange løp vil være nettopp markedskreftene som avgjør den demografiske sammensetningen her i landet, i stedet for at denne blir et resultat av en styrt utvikling.

Venstreintellektuelle har alt for lenge lukke øynene for hva markedskreftene nå er i ferd med å utrette i hele Europa, og det er på høy tid at man endrer på akkurat dette.

Mens problemene tårner seg opp i en rekke land i Europa, slår selvrettferdige politikere om seg med lite overbevisende ord om toleranse og menneskerettigheter. I en slik situasjon kan konsekvensene bli alvorlige dersom man ikke har ytringsfrihet og benytter denne til å konfrontere politikerne med virkeligheten.

Dersom man ønsker at dette med multikulturalisme, demokrati og menneskerettigheter skal bli en parentes i historien, da er det bare å lukke øynene og rase videre på politisk korrekt autopilot. Det er mye som tyder på at markedskreftene vil komme til å ta seg av resten.

Men dersom man ønsker å overlevere til våre barn en verden som er preget av en bærekraftig utvikling, ikke bare med tanke på ozonlaget og regnskogen, men også når det gjelder menneskerettigheter og demokrati, da er det på tide å gå i dybden på de diskusjonene som virkelig er problematiske, der det ikke finnes noen enkle svar og der de etiske dilemmaene står i kø.

Om vi ikke snart gjør akkurat det, kan vi i verste fall risikere at spørsmålet blir om Norge i det hele tatt vil være et blivende sted for nordmenn.

Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org