Vi pakkiser og svartinger har ingen garanti for at nordmenn vil fortsette å forsvare oss.
Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 21.05.2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Av Walid al-Kubaisi, alwalid@online.no
Tor Bach, tidligere ansatt på AKPs kontor og kjent antirasist, har
uttrykt grov fanatisme i sin kronikk fredag 29. april i
Klassekampen. Det gjør han ved å nekte sine meningsmotstandere
retten til ytringsfrihet, bare fordi han ikke liker dem.
Tor Bach skriver: «Universelle verdier som demokrati, fred og
menneskerettigheter er simpelthen for dyrebare til at Kubaisi skal
få henge dem som smykker rundt halsen på hatprofeter». Tor Bach
burde derfor lære ytringsfrihetens alfabet, som tilsier at
ytringsfriheten støtter meninger vi misliker, ja hater. Jeg vil
understreke overfor Bach at jeg vil forsvare alle fascisters,
rasisters, nynazisters og islamisters rett til å si sin mening, til
å bli beskyttet av menneskerettighetene og til å benytte seg av
demokratiet. Og når jeg støtter islamistenes og rasistenes
rettigheter, betyr det ikke at jeg støtter det de står for eller at
jeg liker dem. Tvert imot, det er fordi disse universelle verdier
er bolverk mot hat, fanatisme, rasisme og fascisme, og et våpen i
kampen mot det onde.
Disse verdier er gitt til oss ved fødselen en gang for alle – de er
som solen som skinner over de gode og de onde. Fascistene og
rasistene er verdifulle mennesker. En seriøs bekjemper av fascisme
og rasisme burde aldri hate dem, men gi dem retten til at disse
verdier gjelder dem også. Jeg hater rasisme, men ikke rasisten,
slik jeg hater kreft men ikke den som lider av kreft. Enhver
sivilisert borger i samfunnet burde gjøre det. Den kjente jødiske
intellektuelle Noam Chomsky, som mistet sine foreldre i Hitlers
gasskamre, har selv skrevet forordet til en bok der forfatteren var
nyrevisjonistisk historiker. Boka rehabiliterte Hitler og benektet
gasskamrene. Da Chomsky ble spurt, svarte han: Her støtter jeg ikke
nyrevisjonismen, men ytringsfriheten.
Tor Bach har overvåket det høyreekstremistiske miljøet, og derfor
bekjemper han dem. Men han nekter meg å stille krav til det
muslimske miljøet, som er gjennomsyret av islamister og
fundamentalister, om å ta kollektiv avstand fra drapet på Theo van
Gogh i Nederland. Tor Bach og Elisabeth Eide mener muslimene ikke
må føle seg skyldige for alle kriminelle drap utenfor Norge.
Hvilken logikk er dette? Det betyr samtidig at det bare var
muslimer som hadde dårlig samvittighet og følte seg skyldige, som
deltok i demonstrasjonen. Etter drapet på Benjamin Hermansen
demonstrerte tusener av nordmenn for å markere sin avsky og sitt
standpunkt. Har de demonstrert fordi de følte seg skyldige i det
rasistiske drapet på Benjamin? Nei, Bach, tvert imot, for
demonstrasjonen gav oss svartinger trygghet blant nordmenn og var
et neveslag i rasismens ansikt.
Muslimenes negative holdninger til etniske nordmenn øker stadig, på
grunn av de forskjellige muslimske trosretningene i hovedstaden.
Det rasistiske urdu-budskapet i boka «Satans sønn», som
Antirasistisk Senter anmeldte til politiet for rasisme mot
nordmenn, er et typisk standpunkt blant mange religiøse muslimske
utøvere. Jeg kan ikke levere en statistikk. Men jeg har innsikt i
miljøet jeg er en del av. Derfor vet jeg mer om dette miljøet enn
mange norske eksperter.
Men Elisabeth Eide vil ha et bevis. Hun skriver (Klassekampen, 16.
april): «Kubaisi skriver at ifølge majoriteten av det religiøse
miljøet fortjente Theo van Gogh å bli drept for blasfemi. Hvordan
vet han det?» Og her må jeg si at jeg er forferdet over nordmenns
bedrevitenhet: Norske antropologer og sosiologer som reiser til
Pakistan eller Syria i tre, fire måneder, og intervjuer seks til
åtte muslimer i innvandrermiljøet, blir autoriteter og eksperter i
islam og innvandrerkultur. Mens jeg er bare en dust fra Bagdad! En
norsk soldat tjenestegjorde i Irak i fire måneder, og kom til Norge
med et skråsikkert standpunkt om at han selvfølgelig forstår
situasjonen i Irak bedre enn meg og at majoriteten av irakere
elsker de amerikanske soldatene. Han prøvde å debattere med meg i
Dagbladet om Irak. Nordmenn er selvfølgelig overlegne! Ikke sant,
Elisabeth? Men nordmenn mener at vi innvandrere som har bodd i
Norge i 20 år, ikke forstår det norske samfunnet eller nordmenns
mentalitet og lynne fordi vi er ikke integrert nok.
Jeg står overfor et mysterium med en bedrevitende nasjon. Hvordan
kan man få innsikt i det muslimske miljøet? Er det ikke vi,
pakkiser, som burde formidle dette? Men bare vi gjør det på den
måten som ikke passer til mange nordmenns forventninger og teorier,
blir vi mistenkt og undervurdert! For eksempel ble ikke
bystyrepolitiker Samira Munir (H), overrasket over det rasistiske
budskapet i urdu-boka «Satans sønn». Hun sier budskapet i boka ikke
er nytt for henne. At begrepene er kjent for majoriteten av
muslimene i Oslo og resten av landet.
Vi bor i dette miljøet, hører om det som blir forkynt muslimer,
kjenner dobbelttalen som islamistene benytter for å unngå kritikk
og reaksjoner. Og i tillegg er de vårt folk. Vi, som norske
borgere, er forpliktet til å formidle vår muslimske virkelighet
uten pynt. Men istedenfor å få takk og belønning, blir vi mistenkt
og kritisert. Dette finner jeg ikke forklaring for hos nordmenn. En
slik holdning skinner gjennom i Tor Bachs kronikk. Han nekter meg å
stille krav til muslimene om å demonstrere for å markere avstand
fra drapet på Theo van Gogh, fordi muslimene ikke må føle seg
beskyldt for noe. Men han krever av meg å ta avstand fra FOMI,
fascistene, nazistene, rasistene og alle andre som han hater. Kort
sagt vil han blande meg inn i en krig som ikke er min krig. Og jeg
må gjøre det på hans måte og hans premisser.
En slik overfladisk avstandtagen er uansvarlig. Det er fordi jeg
har tatt avstand fra Hitler AS, rasistene og dere sympatisører i
utallige artikler siden jeg starte å skrive på norsk i 1989, og jeg
har også gjort det i mine bøker. Behøver jeg å gjenta dette i
enhver artikkel jeg skriver? Jeg tok så grundig avstand fra jødehat
og rasisme i islam, at det kostet meg mye, og jeg ble uglesett av
mine landsmenn som anklaget meg for at dette ville bli tatt til
inntekt for holocaustindustri og misbrukt til støtte for Israels
undertrykkelse av palestinerne.
I tillegg har jeg ikke samme følelse for Hitlers Holocaust som
andre nordmenn. Tor Bach som en nordmann, er også motivert av en
dårlig kollektiv samvittighet: Da tusen norske jøder ble
transportert fra Norge til gasskamre i Tyskland med DS «Donau» i
1942, reagerte ikke nordmenn kollektivt. Jødene dro til sin skjebne
uten protest fra den hypnotiserte nasjonen. Biskopene var de eneste
som protesterte og sendte et beskjedent brev til myndighetene, som
folk hånet og kalte for «hebreerbrevet». Mens på samme tid krevde
den nazistiske Vichy-regjeringen i Frankrike av Marokkos konge å
utlevere marokkanske jøder, siden Marokko var fransk koloni. Den
marokkanske kongen nektet å utlevere dem. Han sa: «De er
marokkanske borgere. Jeg utleverer dem ikke!» Og jødene, i løpet av
islams historie fra arabernes kalifer til tyrkiske sultaner, var
beskyttet av islam og muslimene. Det var kristne som jaget dem fra
Europa og de dro som asylanter til muslimene.
Holocaust er en europeisk oppfinnelse som har røtter i kontinentets
historie. Og da Hitler gasset jødene, var hans fiender, England og
Frankrike, opptatt med arabisk holocaust. Franskmennene drept 1,5
millioner mennesker i Algerie. England fant den endelige løsningen
for jødene ved å jage dem ut av Europa: De gav hele Palestina til
europeiske jøder som nasjonalt hjem. Hadde de elsket jødene, ville
de for eksempel ha gitt dem Wales eller Irland. Engelskmennene
hemmet arabernes opprør for frihet og selvstendighet med våpen og
grusomheter i alle kolonier. Skal jeg ta avstand fra Hitlers
Holocaust i hver artikkel for å behage Tor Bach, mens jeg ikke
leser i noen av hans artikler om algirsk eller palestinsk
holocaust?
Så er det den amerikanske holocaust i Irak, som drepte to millioner
irakere på grunn av sanksjoner. Holocausts ofre fikk erstatning fra
Tyskland og mange andre land. Fortjener ikke to millioner sivile
irakere en unnskyldning fra den amerikanske president for at de ble
drept i sanksjonenes folkemord på et falsk grunnlag, nemlig
masseødeleggelsesvåpen? Å ta avstand fra Hitlers Holocaust vil ikke
gi jødene oppstandelse: Holocaust burde lære oss å ta avstand fra
alle slags tilintetgjørelser av uskyldige mennesker som skjer her
og nå, ikke bare i fortiden. For eksempel den nylige holocaust i
Falluja, der 30.000-40.000 sivile ble utryddet. Eller den nylige
holocaust som den amerikanske hæren nå begår i Vest-Irak under
verdens taushet. Om Tor Bach ikke tar avstand fra alt dette hver
gang han nevner den jødiske holocaust, vil jeg mistenke ham for
fascisme mot sivile arabere.
Tor Bach bruker mye tid på å overvåke høyreekstrimister og
nynazister. Men han ignorerer den islamistiske faren: Forskjellen
mellom ham og meg er at han fikk nynazistene på hjernen, mens jeg
tenker mer realistisk på virkeligheten: For antall nynazister og
fascister i hele Norge er ikke mer enn 150-170 medlemmer. Et
begrenset miljø som Politiets sikkerhetstjeneste har oversikt over
og overvåker. Mens islamistene burde prioriteres, fordi de er
farligere. Fagfolk i Politiets sikkerhetstjeneste har understreket
at det eksisterer grupper i Norge som sympatiserer med militant
islamisme. Medlemmer og sympatisører av terrororganisasjoner som
oppholder seg i Norge kan støtte virksomhet som har sitt
nedslagsfelt andre steder. Norsk territorium kan muligens utnyttes
til å støtte terrorvirksomhet i Norge eller Europa, muligens som
følge av norsk medvirkning til nasjonale og internasjonale
fredsprosesser og andre utadrettede aktiviteter.
Islamisme sprer seg i Europa. Vi står overfor en kritisk framtid.
Da jeg kom til Norge, var muslimske innvandrere relativt få. I dag
setter muslimene sitt demografiske og etniske trekk på mange
områder i Oslo og andre byer. Hvis vi feier problemene under
teppet, hvis vi gjør slik SSB-forskeren Lars Østby gjorde med å
jukse med innvandrernes tall, ifølge Ole Jørgen Anfindsen i VG 15.
mai, vil muslimene lide mye i framtiden. En slik utfordring burde
tas på alvor. Vi må tolke signalene: Den neste slekt av nordmenn
vil oppleve demografisk endring av Norge. Ta i betraktning at en
muslimsk familie ikke begrenser fødselsraten, men nordmenn nøyer
seg med et eller to barn, minus homser og lesbiske som ikke
produserer barn. Frykten for islam og den stigende islamistiske
makten, vil fremprovosere mer fordommer og misnøye blant nordmenn.
Vi, pakkiser og svartinger, har ingen garanti for at nordmenn på et
fremtidig stadium, vil fortsette å forsvare oss. Vi kjenner også
nordmenn, og er klar over at hvis stemninger skifter kurs vil
nordmenn reagere i nasjonalt selvforsvar. Og ytterpunktene møtes.
Når den tid kommer, blir jeg som gammel mann ikke forbauset hvis
Tor Bach skifter kurs og agiterer til hat og islamfiendtlighet. For
vi, alle sammen, og Tor Bach også, er et produkt av
omstendighetene. Gemyttene som flyttet Bach fra pinsevennmiljøet
til AKP kan flytte ham fra antirasisme til rasisme og fra
antifascistisk Monitor til FOMIs nettavis Antipsykopaten. De som
blir rammet av en slik situasjon, er ikke Tor Bach, Lars Gule eller
Elisabeth Eide, men vi, alle mørkhudede. Ola Nordmann er generøs og
god av natur, men samtidig kan han bli hardnakket og urettferdig
når han oppfatter at hans eksistens blir truet.
Jeg har velintegrerte muslimske venner i Holland som deler mine
meninger. Etter drapet på Theo van Gogh ble de rammet av
mistenksomhet og skepsis. Mens innfødte hollendere vil utvandre til
Australia og Canada. Har vi, muslimer og etnisk norske, en
forsikring om at dette ikke vil skje i Norge? Har vi ikke et felles
ansvar for å beskytte Norge og vår felles framtid?
Historien gjentar seg nødvendigvis ikke. Historien er nyskapende og
kan produsere nye grusomheter basert på andre grunnlag enn rase.
Derfor: Ikke si at muslimene er vår tids jøder! Jødene hadde ikke
politisk agenda med et totalitært prosjekt som ville etablere seg i
Europa. For å unngå en mulig gjentagelse av europeernes grusomheter
mot jødene, er det nødvendig å hemme det islamistiske prosjektet
som provoserer fram frykt for islam og vekker rasisme mot
muslimene.
Tor Bach bruker en ynkelig fundamentalistisk metode for å forstå
samfunnet på: At Synnevåg mener at muslimer ikke er til å stole på
før de ligger under seks fot jord, er nok til å fordømme alle
medlemmer i FOMI. Er Bach så historieløs at han ikke husker at
mange paver har sagt det samme om kvinnen og Martin Luther sa det
samme om jødene? Les boka «Luthers lille brune» av Ronnie
Johansson! Kan vi bedømme protestantiske kristne som dyrker Luther
for Luthers antisemittisme? Nei! For det var ikke
marxistisk-leninistiske nordmenn som protesterte mot deportasjon av
jøder, men de som dyrker den antisemittiske Luther, nemlig
biskopene! Profeten Muhammeds prosjekt om å utrydde jødene i Arabia
og landsforvise resten fra sitt rike, har ikke hindret at islams
kalifer, konger og sultaner har beskyttet jødene og gitt dem asyl i
århundrer da europeere forfulgte dem. Skal vi brenne Shakespeares
litteratur bare for det jødehatfulle skuespill «The Merchant of
Venice»?
Samfunnets utvikling forståes ikke entydig, endimensjonalt og
kategorisk i samsvar med antikkens logikk, For Aristoteles logikk
er utdødd. I nyere tid brukte den moderne verden dialektikkens
logikk som er mer harmonisk med det menneskelige samfunnets
bevegelse. Den sier at en hver tese kan provosere frem sin antitese
og så syntese. Om den ene mislikte jødene og den andre hatet
muslimene, er dette ikke et hinder for et fungerende samfunn. Folk
kan mislike og hate hverandre, men likevel kan de skape et
fungerende samfunn.
Walid al-Kubaisi er forfatter og skribent
Tilbake til HonestThinking.org