Mer demografi

 

 

Dette innlegget  sto på trykk i Klassekampen 04.07.2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.

 

 

Se også relaterte innlegg.

 

 


Av Thorleif Owren, thorleif.owren@c2i.net

 

 


Ole Jørgen Anfindsen har startet en viktig debatt om befolkningsutviklingen i Norge. Selv om hans tallgrunnlag er overforenklet så er hans argumentasjon riktig. Utgangspunktet er at han ikke kan se noen tegn til integrasjon mellom muslimer og ikke-muslimer. Snarere tvert imot, han viser til dokumentasjon fra Human Rights Service som viser at annengenerasjons innvandrere føler større tilhørighet til islam og foreldrenes hjemland enn deres egne foreldre gjorde. Under disse forutsetningene er det riktig og snakke om to adskilte folkegrupper som utvikler seg, hver for seg, med ulike demografiske kjennetegn.

For ikke-muslimer er den nåværende trenden en lav og avtakende fertilitet (ca 1,7 barn pr kvinne), og nettoinnflyttingen til denne gruppen er helt ubetydelig. Hvis dette vedvarer, vet vi at gruppen vil reduseres i antall og den vil dessuten forgubbes. For muslimer er det omvendt, der er det høy fertilitet og en betydelig årlig ekteskapshenting, dvs nettoinnflytting av unge mennesker, hvorav omtrent halvparten er kvinner i starten av sin fertile alder. Det medfører at denne gruppen vil vokse sterkt og den vil forbli ung. Med slike forutsetninger går det bare en vei, det er bare spørsmål om tid før muslimer er i flertall - først blant barn, så blant ungdom, så unge voksne, osv.

Denne utviklingen med to adskilte befolkningsgrupper, en som minker og en som vokser, er et vanlig fenomen i de vestlige og sydlige EU-landene. For et år siden var det en tankevekkende rapport i The Washington Quarterly om Europa og islam av Timothy M. Savage. Savage viser bl.a til undersøkelser som viser at også tredjegenerasjons innvandrere føler sterkere tilhørighet til islam enn deres foreldre og besteforeldre, og han går langt i å antyde at det som i dag er tendenser fort kan bli problemer i morgen. Hans hovedbudskap er at Europa må lære seg forskjellen mellom assimilering og integrering. Når man i Europa snakker om integrering så forventes det i alt for stor grad at muslimer skal adoptere europeisk kultur, dvs bli som dem, uten at Europa forandres. Slike holdninger, sier Savage, er egentlig assimileringskrav og de bidrar til fastfrysing av det nåværende mønsteret i Europa. Jo lenger tid det tar før dette går opp for europeerne, jo mindre vil en problemløsning ligne på et teselskap.

En annen og nyere rapport som også er relevant til Anfindsens artikler, er "The demographic challenge in Europe" av Karoly Lorant. Karoly Lorant er en ungarsk økonom som ved flere anledninger har representert Attac i internasjonale sammenhenger. Hans rapport er tilgjengelig på europarl.eu.int/inddem/ som er EU-parlamentets egen Nei Til EU-organisasjon. Lorant bygger i stor grad på rapporten til Savage, men han går langt i å beskrive og forklare de demografiske komponentene og utviklingen av dem, nesten som en liten lærebok. Han har også laget en demografisk regnearkmodell med to adskilte befolkningsgrupper der en modellbruker (du?) selv kan styre noen av de demografiske forutsetningene som f.eks ekteskapshenting. Så hvis du ikke er enig i Anfindsens talleksempler, kan du lage dine egne forutsetninger, og du får resultatene presentert umiddelbart.

Tilbake til Norge. Selv om vi observerer at unge muslimer og ikke-muslimer blir like på mange måter - de har mobiltelefoner, tar jegerprøven, spiller biljard sammen, osv - så er ikke disse tegnene tilstrekkelige til å snakke om integrering. Den eneste indikatoren som betyr noe for integrering på litt sikt, er om personer fra de to gruppene begynner å gifte seg med hverandre og få barn sammen. Og hvis det skal skje, da må gruppene først betrakte hverandre som likeverdige. Et godt sted å starte i Norge er å avskaffe kristne formålsparagrafer i barnehager, skoler og grunnlov.
Slike formålsparagrafer framstår som lovbestemte manifestasjoner på arroganse og intoleranse, som et slags religiøst apartheid - akkurat den type holdninger som Savage advarer så sterkt imot.
  

 

Tilbake til HonestThinking.org