Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 12.10.2005.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org
Ragnar Næss svarer meg her i avisen 29. september. Jeg er enig med ham i at det er manipulerende å forsøke å fremstille seg selv som martyr eller offer for hersketeknikker.
La meg derfor gjøre det klart at jeg har gått inn i denne debatten vel vitende om at jeg kom til å møte sterk motstand. Men jeg hadde faktisk ikke regnet med at en kjent organisasjon som Antirasistisk Senter skulle opptrer slik vi har sett de siste månedene. Det har selvsagt vært en personlig belastning, men det har i det minste bidratt til å synliggjøre hvilke holdninger som har vært med på å styre debattklimaet i Norge de siste tiårene.
Mitt hovedpoeng i forrige innlegg var å påpeke at Lunde nå har skutt seg selv i foten. Han hevder kritikken fra al-Kubaisi er ’uten substans’ fordi sistnevnte ikke legger frem konkrete eksempler. Dette er imidlertid ikke påkrevd, for eksemplene ligger fritt tilgjengelig på nettet. Lunde har beviselig begått de overtramp al-Kubaisi anklager ham for, og hans indignasjon er vanskelig å ta på alvor.
Det forundrer meg derfor at Næss uttrykker seg på en slik måte at det skapes tvil om han bare deler Lundes generelle ståsted i innvandringspolitikken, eller om han faktisk mener at jeg har meg selv å takke for at jeg har blitt utsatt for Lundes hetsing. La meg kort antyde hvorfor jeg mener Næss bør være tydeligere her.
Lunde har ment at det i seg selv er kritikkverdig at jeg rettet søkelyset mot dette at Norge kommer til å bli et muslimsk land om dagens utvikling fortsetter. Videre har han hevdet at mine argumenter er blitt ’pulverisert’ av SSB, hvilket bare dokumenterer hans egen inkompetanse og blinde autoritetstro. Og generelt fremstår han som et kroneksempel på at skjellsord og moralsk indignasjon ofte er et symptom på manglende argumenter.
Min oppfordring til Næss og andre som har oppriktig vilje til dialog med oss som ønsker en ny gjennomtenkning av fundamentet for innvandrings- og integrasjonspolitikken, er derfor at man markerer klart og tydelig at Lundes metoder er uakseptable. Folk som frykter åpen debatt, må ikke få anledning til å sabotere denne pillaren i vårt demokrati.
Jeg er nemlig enig med Næss i at vi trenger fortsatt dialog. For eksempel trenger vi å drøfte nærmere hvilke skiller mellom ’oss’ og ’dem’ som må opprettholdes for i det hele tatt å ha et bærekraftig samfunn, og hvilke slike skiller som er etisk forkastelige. Og ikke minst tror jeg det er behov for å drøfte i hvilken grad og hvor raskt islam kan tenkes å bli en integrert del av de vestlige samfunn.
Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i den fremstillingen Næss gir av meg på det siste punktet. Jeg har ikke ment at muslimsk identitet er ’uforanderlig’. Mitt poeng har vært at muslimer, i likhet med alle oss andre, har en kulturell og livssynsmessig bagasje som ikke kan endres over natten. Det er derfor jeg er bekymret for den demografiske utviklingen; det går rett og slett for fort om dagen.
Når det gjelder menneskers identitet, lojalitet og tilhørighet, ser det ut til at tre forhold er spesielt viktige, nemlig språk, religion og etnisk opprinnelse. I stedet for å late som om de skillelinjene disse gir opphav til, ikke eksisterer, bør vi heller ta inn over oss at de kommer til å gjøre seg gjeldende også i fremtiden, og så håndtere dette på en best mulig måte.
Tilbake til HonestThinking.org