Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 02.12.2005.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Den 1. september var Klassekampen medarrangør for en såkalt halv-sju-debatt i Oslo. Temaet var mulige grumsete nasjonalistiske holdninger i avisen, ikke minst på bakgrunn av undertegnedes skriverier.
En av dem som satt i panelet den kvelden, var samfunnsviter Nina Dessau. Hun uttrykte spesiell ergrelse over at HonestThinking har trukket frem Frankrike som et eksempel på et land som er i ferd med å få problemer knyttet til den demografiske utviklingen. Hun mente dette var feil, og hevdet i stedet at Frankrike var et eksempel på vellykket integrasjon.
Få uker senere brøt opptøyene i Frankrike løs, og jeg antok at Dessau, etter å ha blamert seg såpass grundig, enten ville velge å ligge lavt i terrenget en stund, eller innrømme offentlig at hun har tatt feil, slik enhver intellektuell bør gjøre når omstendighetene tilsier det.
Dessau har imidlertid ikke gjort noen av delene. Hun er svært så aktiv og pågående i innvandrings- og integrasjonsdebatten om dagen, og jeg har ikke registrert den minste antydning til ydmykhet eller selverkjennelse fra hennes side. Tvert imot avsluttet hun i Kk 10. november en tresiders nedsabling av professor Ottar Brox’ bok om arbeidskraftimport med følgende kraftsalve: ”Man må bare beundre [hans] standhaftighet når et gjelder å holde fast på eget verdensbilde.”
Mulig det. Men jeg synes kanskje det er på tide at Dessau forteller avisens lesere hvordan det står til med hennes eget verdensbilde om dagen.