Dette innlegget sto på trykk i Magazinet 28.05.2005.
Av Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org
Den 12 april i år vedtok FNs menneskerettighetskommisjon en resolusjon om bekjempe krenkelse av religioner, ”Combating Defamation of Religions” (nr. 2002/9). En bemerkelsesverdig omstendighet rundt vedtaket er at nettopp de land som er kjent for å ha dyrket frem menneskerettighetstenkning og religionsfrihet, EU landene og USA, stemte imot resolusjonen. Pakistan, på den annen side, som har et langt og stygt rulleblad hva angår brudd på de samme rettighetene, var initiativtager. Resolusjonen fikk støtte fra alle muslimske land i kommisjonen. Men flere av disse landene praktiserer institusjonalisert og statlig forfølgelse av kristne. Hva skjedde her?
Gransker vi resolusjonsteksten, ser vi at islam er nevnt hele syv ganger; ingen andre religioner er nevnt. Resolusjonen fordømmer krenkelse av religioner allment, men spesifiserer at dette særlig gjelder bakvaskelse av islam. Spesielt uttrykker teksten ”dyp bekymring over at islam ofte og feilaktig assosieres med terrorisme og brudd på menneskerettighetene”.
Dveler vi litt ved denne siste formuleringen, ser vi at den er ganske ubrukelig. Som en generell påstand er det verken helt riktig eller helt feil å assosiere islam med terror og brudd på menneskerettighetene. Noen former for islam fremmer terror og brudd på menneskerettighetene, andre gjør det ikke. En kort betraktning om islam og menneskerettigheter illustrerer dette poenget.
Det finnes i dag en reformbevegelse innen islam. En motiverende drivkraft for denne bevegelsen er nettopp å reformere religionen slik at den harmonerer med moderne idealer om menneskerettigheter, spesielt ytringsfrihet og religionsfrihet. Tatt i betraktning av at slike reformtilhengere i dag bare utgjør en liten minoritetsbevegelse innen islam, blir det forkjært å fastslå generelt at islam ikke er i strid med, si, FNs menneskerettighetserklæring. Det tradisjonelle forbudet mot frafall fra islam (apostasi) er et eksempel på en islamsk majoritetsposisjon som bryter med friheten til ”å ha, ikke ha, eller å skifte religion”. Det at elementære nyanser av denne typen ikke er blitt oppfanget i resolusjonsteksten, er foruroligende.
Det er sannsynlig at man i fremtiden vil henvise til resolusjonen om krenkelse av religioner for å fastslå at det representerer et brudd på FNs menneskerettigheter å anklage islam for brudd på menneskerettighetene, til tross for at dette siste ofte og åpenbart er tilfelle. Vi er altså kommet i en situasjon hvor FN blir brukt som middel til å fordømme og undertrykke saklig og menneskerettighetsbasert kritikk av islam. Det absurde i dette burde tjene som et kraftig varsku overfor de mange som døser i en nesegrus og nærmest religiøs tiltro til FN. Mon det kan skje fortere enn vi liker å tro, at menneskerettighetskommisjonen utarter til et organ som struper nettopp menneskerettighetene? FN-fundamentalister i hus og hytte, våkn opp!
Tilbake til HonestThinking.org