Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 22.04.2005.
Lennon og det multikulturelle samfunn
Morgenbladet valgte den 1. april å fremheve følgende sitat fra mitt innlegg om memer og andre replikatorer: ”En generelt større forståelse for memetikk ville ha ført til at litt færre mennesker gikk rundt og drømte om et multikulturelt samfunn.”
Men her skapes det dessverre inntrykk av at jeg mener folk bør slutte å drømme om et multikulturent samfunn. Det jeg skrev, var imidlertid at litt færre mennesker burde gå rundt å drømme om ”et multikulturelt samfunn etter mønster fra John Lennons sang Imagine.”
Lennon oppfordrer folk til å drømme om en jord der religion ikke finnes, hvilket er fullstendig utopisk. De store verdensreligionene er mempleks som har bevist sin levedyktighet gjennom lang tid, og det finnes ingen makt i verden som kan fjerne dem. Politikk som ikke tar høyde for dette, er dømt til å mislykkes.
Jeg er altså ikke motstander av et multikulturelt samfunn, men jeg tror det er svært mye vanskeligere å skape et slikt samfunn enn hva våre politikere ser ut til å mene. Dels tror jeg de har undervurdert replikatorkraften i de religiøse mempleksene, dels mener jeg det er kritikkverdig at så store deler av det multikulturelle prosjektet i praksis blir overlatt til markedskreftene.
Om jeg ikke husker helt feil, var det Thomas Hylland Eriksen som her i Morgenbladet for noen uker siden kom med en bemerkning om at vi trenger markedet til en del ting, men at det er lite egnet til overordnet styring av samfunnet (fritt gjengitt). Jeg er hjertens enig. Og nettopp derfor forekommer det meg som et enormt paradoks at så mange venstreintellektuelle setter sin lit nettopp til markedskreftene når det gjelder den demografiske utviklingen i vårt multikulturelle samfunn.
En og annen fartshump i veien har våre politikere riktignok sørget for, men de sitter nå i passasjersetet og drister seg så vidt til å ha en hånd bort på rattet av og til. Den demokratiske debatten noen ufrivillige passasjerer i baksetet forsøker å starte, blir hysjet ned, for håndbrekket er jo likevel defekt. I førersetet sitter nå de demografiske markedskreftene, og fra høyttalerne lyder helt andre toner enn Lennons.
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org