Dette innlegget sto på trykk i Norge IDAG, nr. 10/2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med professor emeritus Sigurd Skirbekk.
Muslimsk flertall i Norge på 2100-tallet?
Dersom noe ikke gjøres med det europeiske reproduksjonsmønsteret, og dersom europeiske politikerne tror reproduksjon kan sikres ved innvandring, risikerer flere land å få et muslimsk flertall en gang på 2100-tallet. Dette sier professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Sigurd Skirbekk, til Norge IDAG.
Befolkningsstatistikken viser at Europa som hadde 27 prosent av verdens befolkning i år 1900 hadde 12 prosent i år 2000 og ligger an til å ha 7 prosent av verdens befolkning i 2050.
- Det er helt klart en demografisk utvikling som går nedover i Europa, sier Skirbekk.
Denne utviklingen kan virke uunngåelig, men Skirbekk mener befolkningsveksten ikke er noe som kan bestemmes uavhengig av hvordan vi innstiller oss.
- En utvikling må ikke her ses på som noe som skjer uavhengig av våre viljer og valg. Dette er hva som kan komme til å skje dersom vi ikke gjør noe, det vil si hvis vi bare fortsetter som før – og bare ser på familiedannelse og reproduksjon som en privatsak og overlater denne del av samfunnsdannelsen til underholdnignsindustri og grupper med spesielle ideologier.
-
Innvandringen er en utfordring
I følge Skirbekk finner vi en av de største kulturmotsetningene mellom øst og vest, og mellom muslimske og liberale samfunn, i synet på familiedanneslen. Islamske grupper satser mye på reproduksjon, i både biologisk og religiøst mening, mens vi satser mye på individuell frihet og bryr oss ikke så mye om hvordan vi reprodusere oss.
- Vi er mange måte selv skyld i den utviklingen vi ser foran oss, og som mange ser på med bekymring. Hvis vi ikke vil se dette som en utfordring, risikerer vi over tid å bli en tapende sivilisasjon.
Innvandringsdebatten i Norge har vært for lite balansert, hevder Skirbekk. Han mener man ikke kan snakke åpent fordi det fokuseres for mye på hensynet til ikke stigmatisere innvandrerne som gjerne framstilles som stakkarslige klienter. Som følge av dette er det mange sider ved saken som ikke er kommet på dagsorden.
Noen later til å tro at det spiller liten rollen om det blir nordmenn eller innvandrere som befolker landet – og at alle vil bli like over tid.. Det er ikke sannsynlig ut fra alt vi i dag vet om ulike kulturer, sivlisasjoner og utviklingsforløp. De som vil sette seg mer inn i denne problematikken, kan merke seg navnene Bassam Tibi, Bernard Lewis, Paul Kennedy, Samuel Huntington, Roger Scruton.
Det går an å vise respekt for den enkelte innvandrer og samtidig se det betenkelige i å la kontrollen over samfunnsutviklingen gli ut av vår hender. I dag er det riktignok "bare" vel 300.000 rene innvandrere i Norge og vel 500.000 med innvandrertilknytning. Av disse regner en med at mellom 80.000 0g 90.000 har muslimsk tilknytning. I en del andre europeiske land er det muslimske innslaget atskillig større. I enkelte sentraleuropesiek byer kan muslimene komme i flertall allerede i dette århundre. Men det er utviklingen på lett lengre sikt som er mest betenkelig.
Vi skal for øvrig merke oss at det er ikke bare folk som er skeptiske til islam, som ser for seg en muslimsk overtakelse av store deler av Europa. Under den islamske nettavisen muslimonline kan vi for eksempel lese om " A Muslim Europe Waiting". De som har nett kan slå opp på http://www.muslimsonline.com/babri/euromuslim1.htm
- Men behøver en identitet som muslim å komme i konflikt med en lojalitet til Norge?
- La meg si det slik. Hvis du har identitet som trønder, vestlending eller nordlending, så behøver ikke det å komme i strid med en identitet som nordmann. Det er lokale varianter som går opp i en nasjonal enhet. Men hvis du har en sterk identitet som for eksempel pakistaner eller marokkaner, så er ikke det like naturlig at denne identieten går opp i en norsk nasjonal enhet, svarer Skirbekk.
Emigrasjon kontra erobring
For å lage et bilde av hvordan muslimenes innvandring er en reell utfordring for oss, sammenlikner Skirbekk dagens innvandring med europeernes innvandring til Amerika på 1700-talet, og nordmennenes senere emigrasjon til USA.
- Da nordmenn flyttet til USA i det forrige århundre, gjorde de det for å bli amerikanere etter en viss tid. Men hvis vi går enda litt lenger tilbake, til når europeerne flyttet til Amerika, så var ikke det for å bli som indianerne som var de innfødte der. Indianerne skulle settes i reservater eller flyttes ut for at europeernes kultur skulle inn. Det var en ny sivilisasjonsgrense, og ikke bare en variant som ble endret på. Spørsmålet vi da må stille i forhold til muslimene er om de kommer for å bli som oss, eller for å fortrenge oss. Det kan sies litt for begge deler, men hovedsaken er at her må vi få lov til å diskutere forskjellen på sivilisasjoner og på nasjonale varianter innen en sivilisasjon, mener Skribekk.
Han mener pakistanernes innvandring til Norge kan sammenliknes som en mellomting mellom nordmenns emigrasjon til et anglifisert, engelsktalende Amerika, og engelskmennenes emigrasjon til USA den gang det var indianerstyrt.
- Dette er et ganske komplisert spørsmål. Vi må klare å holde begge tankene i hode samtidig, og ha en helt annen åpenhet for å kunne diskutere saklig, sier Skirbekk.
Du mener det bør være en ny vinkel på innvandringspolitikk og en ny føring av familiepolitikk?
- Ja, det mener jeg absolutt. Det må være lov å diskutere andre spørsmål enn de som anses som politisk korrekte, svarer Skribekk.
Forskjeller mellom sivilisasjoner
Sigurd Skribekk mener også at muslimenes inntog i Europa er en reell utfordring fordi de fleste av dem ikke skiller mellom individmoral og samfunnsmoral på samme måte som oss som har en kristen bakgrunn.
- Forskjellen er at den muslimske religionen er mye mer politisk enn vår kristne kultur. Noe av det særegne ved vår kultur er at den har to sider: Individualmoralen, som er religiøst betinget, og samfunnsmoralen, som kan være mer pragmatisk og for så vidt sekulær. På islamsk side har man ikke denne inndelingen. Dette kan forklares historisk. Da kristendommen slo igjennom, så var Romerriket en politisk motpol. Det var helt naturlig at det ble en spenning mellom religion og politikk på den tiden. Da Muhammed, derimot, etablerte sin religion på 600-tallet, så hadde Romerriket falt, og da skulle han bli både politisk- og militærleder, og religiøs- og etisk leder. Det kom til å gå mye mer i ett. Dette har gjort at islam er en mye mindre differensierende religion og kultur enn det vi har. I norske medier kommer ikke dette opp debatten.
Konsekvenser
Hva tror du konsekvensene av et muslimsk flertall vil bli?
- Det blir et annet samfunn enn vi har i dag. Det vil bli mer kollektivistisk og folk vil få mindre rett til individuelle friheter. Det som er det paradoksale er at de som kommer til å tape mest på dette er den liberale eliten som i dag argumenterer mest for toleranse for innvandring.
Hvorfor det?
- Fordi det muslimske innvandrere reagerer mest på er den liberale kultur som de ser som oppløsende for familie og religion.
Hva bør gjøres for å hindre denne utviklingen?
- Lokalt sett burde våre politikere sluttet med bare gi støtte til dem som taler innvandrernes sak. Vi som har andre perspektiver på saken, må også få arbeidsvilkår. I et større perspektiv må politkere fokusere mer p å de skjeve reproduksjonsmønsterene i verden - i dag får kvinner i Jemen i gjennomsnitt 8 barn, en kvinne i Serbia er beregnet å bare få 0,8. Det må føres en ganske hard politikk for å endre samfunnsholdene i Vestasia, ikke minst gjelder det kvinnenes stilling slik at de får færre barn, Til gjengjeld burde vi gjøre noe for at vi får mindre konsumpsjon og mer reproduksjon, konkluderer Sigurd Skirbekk.
Tilbake til HonestThinking.org