Juks med innvandringstall

Av Ole Jørgen Anfindsen,

dr. scient., redaktør av HonestThinking.org

Det finnes gode grunner for at Norge bør ha innvandrere både fra vestlige og ikke-vestlige land. Men det finnes neppe særlig mange gode grunner til at norske medier og myndigheter skal unnlate å snakke sant om innvandringens konsekvenser på kort og lang sikt. Likevel er det nettopp det som gjøres. Helt spesielt viser det seg at våre myndigheter har jukset med prognosene for antall innvandrere.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som er myndighetenes faginstans her, og det er dessverre grunn til å sette spørsmålstegn ved SSBs objektivitet og nøytralitet i denne typen spørsmål. For det første har SSB, slik VGs kommentator Hanne Skartveit påpekte 04.04.2003, holdt tilbake visse typer demografiske prognoser.

Sterke påstander

For det andre viser det seg at når slike tall legges frem, så er de ikke til å stole på. Dokumentasjon på dette finner vi ved å ta utgangspunkt i boken Felleskap til besvær – om nyere innvandring til Norge, utgitt på Universitetsforlaget i 1992, med støtte fra Utlendingsdirektoratet.

Et av kapitlene i nevnte bok er skrevet av forsker Lars Østby fra SSB. Han tar for seg påstander fremsatt av innvandringsmotstandere om at ”dagens innvandring vil gi et farget flertall, eller til og med et muslimsk flertall, ’i våre barns levetid’, ’om en generasjon’ og liknende”. Dette avviser Østby kategorisk med henvisning til prognoser som SSB har publisert.

Helt konkret hevder han at selv de ”mest ekstreme” prognosene tilsier at maks 20 prosent av befolkningen i Norge i 2050 (dvs ca en million mennesker) vil kunne ha ”opprinnelse fra den tredje verden”. Men SSB la i 2004 frem tall som viste at vi allerede da hadde nesten 250.000 innvandrere fra ikke-vestlige land. Og det viser seg da også at den gjennomsnittlige årlige veksten for denne gruppen har vært i overkant av 8 prosent i perioden siden 1990. Det er oppsiktsvekkende tall, og det er vanskelig å forestille seg at dette kan fortsette uten at konsekvensene etter hvert blir dramatiske.

Det er altså klart at prognosene for perioden 1990 – 2050 har vært misvisende. Vi trenger ikke mer enn drøye tre prosent årlig vekst fremover, så vil Norge ha mer enn en million ikke-vestlige innbyggere i 2050. Blir veksten like sterk i tiden fremover som den har vært siden 1990, vil nordmenn bli en minoritet her i landet før 2050.

En urealistisk forutsetning

Hvordan kunne SSB ta så feil? Vel, det er bare å lese de forskningsrapportene som Østby viste til da han hevdet ovenstående, så ser man raskt hvorfor. Disse rapportene legger nemlig en helt bestemt, og fullstendig urealistisk, antagelse til grunn for sine prognoser: Forutsetningen er at årlig netto innvandring vil forbli mer eller mindre konstant gjennom hele fremskrivningsperioden.

Det urealistiske i denne forutsetningen kan kort forklares ved å vise til at jo flere innvandrere man har, jo flere søknader får man om familiegjenforening eller innreisetillatelse for ektefeller som hentes fra hjemlandet. Dette gir en selvforsterkende effekt, og resulterer gjerne i såkalt eksponensiell vekst. At det virkelig forholder seg slik blir da også bekreftet av SSBs egne tall for tiden før og etter 1990 (se f.eks. www.ssb.no/innvstat/).

I en av SSB-rapportene understrekes det at bare dersom nevnte forutsetning oppfylles, ”er beregningsresultatene av interesse.” Til tross for dette krystallklare forbeholdet, ble rapporten likevel misbrukt til å tegne et falsk bilde av utviklingen frem mot 2050.

Ingen engangshendelse

Østby har lenge vært aktiv som premissleverandør for innvandringspolitikken. 30. desember 2004 hadde han en kronikk i Aftenposten om problemstillinger rundt integrasjon av innvandrere, og 25. april fulgte han opp med et innlegg i Dagbladet. Kronikken i Aftenposten var i overraskende stor grad preget av Østbys subjektive vurderinger, og i mindre grad preget av objektive fakta. Dette er bemerkelsesverdig, noe f.eks. Human Rights Service påpekte i en kommentar 5. januar.

Likevel var Østbys sentrale påstand i nevnte kronikk, spesielt fremhevet av Aftenposten, at ”noe muslimsk flertall i ’vår tid’ er fullstendig urealistisk.” Enhver som behersker litt matematikk, vil imidlertid lett kunne se at Østby er på meget tynn is med denne uttalelsen. Og det er da heller ikke uten grunn at forskere, f.eks. professorene Bernard Lewis ved Princeton University og vår egen Sigurd Skirbekk, er begynt å advare mot en islamisering av Europa.

Opprydning er nødvendig

I år starter SSB et nytt forskningsprosjekt som har som målsetning å komme med oppdaterte, demografiske prognoser for landet vårt. Det er viktig at vi denne gangen får fremskrivninger som er basert på realistiske forutsetninger, og en usminket beskrivelse av de mest sannsynlige fremtidsscenariene. Dette må gjøres uten at at det tas politiske hensyn og uten at ubehagelige forhold kamufleres ved hjelp av smarte begrepsdefinisjoner.

Østby er sikkert en dyktig fagmann, men han har gjennom mange år demonstrert at han har problemer med å skille tilstrekkelig klart mellom det å være forsker på den ene siden, og innvandringspolitiker på den andre. Dette er ødeleggende for SSBs troverdighet.

Det er vanskelig å se hvordan SSB kan gjenopprette tilliten uten at det foretas en skikkelig opprydning rundt de forholdene som er omtalt her. Både politikere, mediefolk og intellektuelle er blitt ført bak lyset, og det må nå gjøres helt klart at dette er uakseptabelt.

Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer påstandene i denne kronikken, er lagt ut på www.honestThinking.org/ssb/.

Tilbake til HonestThinking.org