Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 14.07.2004. Etter avtale med avisens debattredaktør, ble den delen av teksten som er understreket, ikke tatt med i den trykte utgaven (dette for å få plass til innlegget på side 3, hvilket er en ekstra attraktiv plassering) .
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org
Ferdinand Wyller skrev 29. juni i Vårt Land om feminisme og kjønnsforskjeller. Han fikk 5. juli et omfattende svar fra Astri Hauge, som blant annet skriver følgende: ”Wyller og andre som retter sitt skyts mot feminismen, bør ta en tenkepause og reflektere over hva slags samfunn vi hadde levd i dersom ikke feminismen hadde eksistert.”
Ja, det er en interessant problemstilling, men betraktninger omkring denne hjelper oss ikke noe nærmere svaret på om feminismen bygger på realistiske antagelser eller ikke. Feminster har, som Hauge er inne på, fremhevet forskjeller mellom kjønnene i visse sammenhenger, men ellers hatt som en grunnleggende antagelse at det egentlig ikke er andre forskjeller mellom kvinner og menn enn de som har med reproduktive funksjoner å gjøre. Alternativt har man hevdet at disse forskjellene er ubetydelige.
Problemet med denne antagelsen er at det er lite som tyder på at den stemmer med virkeligheten. Hauge har tydeligvis store kunnskaper om feminisme, men når hun skal argumentere for nevnte antagelse, velger hun å gjøre dette ved å henvise til at forskjellene mellom kvinner og menn er mindre enn de ofte enorme ”individuelle forskjellene innefor hvert kjønn”.
Det har hun selvsagt rett i. Problemet er bare at argumentet er mer eller mindre verdiløst når man skal finne ut om forskjellene mellom kvinner og menn er store nok til å bli betraktet som viktige. Hauge velger altså å benytte et meget svakt argument for å begrunne sitt standpunkt. Hvilket i praksis er det samme som å innrømme at hun mangler gode argumenter.
Men ikke bare er det slik at feministene har problemer med å finne gode argumenter for sin helt sentrale antagelse om minimale forskjeller mellom gutter/jenter og kvinner/menn. Feministene må dessuten forholde seg til stadig mer bevismateriale som går i deres disfavør. La meg kort antyde tre hovedtyper av argumenter som taler i mot at kjønnsforskjellene er ubetydelige eller uviktige.
For det første erfarer de fleste av oss daglig at vi er temmelig forskjellige. Feministenes standardsvar på dette er at forskjellene stort sett er miljøbestemte (”konstruktivisme”). Men alle foreldre jeg har vært borti som har forsøkt å motvirke slike forskjeller hos sine egne barn, har enten gitt opp eller i det minste måttet innrømme at forskjellene er vanskelige å bli kvitt. Her tror jeg det er blitt gjort mye galt mot både gutter og jenter i feminismens navn.
For det andre har det gjennom mange år blitt gjennomført omfattende undersøkelser av forskjellene mellom gutter/jenter og kvinner/menn. Resultatene fra slike studier er selvsagt ikke entydige, men det har kommet frem en rekke tungtveiende resultater som går fullstendig i mot feminismens sentrale antagelse.
For det tredje er det nærmest utenkelig at vi mennesker skulle ha utviklet oss på en slik måte at de forskjellene som finnes mellom kjønnene hos stort sett alle andre arter, er blitt eliminert akkurat hos oss.
Vi har altså et solid grunnlag for å slå fast at vi tross alt er forskjellige. Sannsynligvis svært forskjellige. Det betyr at flere tusen års urett mot kvinner nå forsøkes rettet opp ved at vi går til en annen ytterlighet. Kan vi med god samvittighet neglisjere dette når vi utformer samfunnet? Jeg synes ikke det, selv om jeg støtter flere av feminismens målsettinger.
Dersom enkeltpersoner, familier og samfunn unnlater å ta de naturgitte forskjellene mellom kvinner og menn på alvor, vil det neppe danne grunnlag for en bærekraftig utvikling. Ethvert prosjekt som i bunn og grunn handler om ”å lyve virkeligheten til det bedre”, vil ha små muligheter for å lykkes.
Det vi trenger, er en bedre balanse mellom feministenes ideelle målsetninger på den ene siden og de begrensninger som er gitt av naturen og av kravet om et menneskevennlig og ikke-totalitært samfunn på den andre. Vi bør, litt satt på spissen, forsone oss med virkeligheten og så forsøke å skape best mulige vilkår for både kvinner og menn innenfor de rammer dette gir.
Tilbake til HonestThinking’s side om kjønn og kjønnsforskning.