En forkortet versjon av dette innlegget sto på side 3 i Vårt Land 29.06.2005. Innlegget publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Av Torbjørn Askevold
deltager på NKSF og MSS' pilegrimstur til Det hellige land, sommeren 2004
Jens Tomas Anfindsen skriver i sitt innlegg «Terrorens drivkrefter» i VL lørdag 25. juni at vi ikke må underkjenne at religionen er en av terrorens årsaker og drivkrefter. Innledningsvis snakker han om religion generelt, men det er ikke tvil om at det er islam han angriper. Denne byggingen av fiendebilder som Anfindsen bedriver kan ikke være ubesvart. Det er fristende å begi seg ut i en polemikk mot dette tankegodset som han presenterer. I stedet ønsker jeg å gå litt utradisjonelt til verks i mitt svar.
Jeg vil heller fortelle en historie fra da Norges Kristelige Studentforbund (NKSF) og Muslimsk Studentsamfunn (MSS) dro sammen på pilegrimstur til Israel og Palestina sommeren 2004. Under vår reise i Det hellige land besøkte vi en dialogleir utenfor Bethlem. Leiren, «Tent of Nations», er drevet av en KFUM-gruppe fra Øst-Jerusalem. Der var vi sammen med palestinske kristne og muslimer. En av plenumsdiskusjonene i programmet dreide seg om hva vi måtte ofre som religiøse mennesker i vårt daglige liv. Allerede før diskusjonen åpnet var det tydelig at det var store kontraster mellom hva de palestinske og hva de norske deltagerene kunne fortelle om sine forskjellige offer. De lokale ungdommene fortalte om en hverdag som minnet om en fengselstilværelse. En palestinsk deltager kunne fortelle at i løpet av de tre siste årene hadde han bare fått lov til å forlate hjembyen sin tre ganger. Vi fikk høre fortellinger om undertrykking, nød og håpløshet. Da samtalen var godt i gang tok en av de palestinske muslimene til ordet. Han fortalte at han ønsket å ha mot nok til å ofre seg selv som selvmordsbomber. Dette reagerte mange sterkt på, både palestinere og nordmenn. Mange var tydelig uenige i hans syn på offerrollen. En av de som talte imot selvmordsbombing var en av de norske deltagerene fra MSS. Han gjorde rede for hvordan selvmordsbombing ikke var forenelig med Koranen. Dette ble møtt med applaus fra hele gruppen og diskusjonen ble da ansett som avsluttet.
Poenget mitt med denne fortellingen er ikke det som ble sagt i den felles diskusjonen, men hva som kom fram da den norske og den palestinske muslimen snakket sammen etterpå. Palestineren sa at han visste godt at selvmordsbombing ikke var forenelig med Koranen. Dette hadde egentlig ikke noe med religion å gjøre. Han sa at han ikke hadde noe valg, livet hans var uten håp og nå var han blitt desperat. Derfor ønsket han å begå et bombeangrep, ikke motivert av islam, men fordi at han var presset opp i et hjørne og ikke hadde noen tro på fremtiden.
Så da gjenstår mitt spørsmål til deg, Jens Tomas Anfindsen. På samme måte som den palestinske gutten lever en desperat og håpløs tilværelse, tror du ikke disse imamer, sjeiker og mullaer som du snakker så høylydt om, opplever situasjonen på samme måte? Jeg forsøker ikke med dette å legitimere selvmordsbombing. Jeg vil med denne lille historien prøve å vise hva som er de egentlige årsakene.
For å komme med en annen viktig innvending til dine holdninger, må jeg spørre om hvorfor er du ikke kritisk til våre egne ledere og hvordan de bruker religiøs retorikk i sin krigs-agitasjon? Ditt forsøk på å sette søkelys på religionens rolle i konflikter er av stor nødvenighet. Det hele faller likevel på sin urimelighet når du bare fokuserer på islams utfordringer, men ikke hvordan religion i vesten brukes på samme måte. Hvordan tror du den islamske verden oppfatter Bush når han sier «Gud har bedt meg angripe Irak»?(George Bush i tale til den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas 4. juni 2004)
Det er ingen tvil om at religion spiller en viktig rolle i de fleste konflikter. Likevel er det essensielt at vi alltid tar høyde for de politiske og økonomiske omstendighetene hvis vi skal tenkte konstruktivt. Ditt innbitte korstog mot islam fører bare til det motsatte: fordommer og stigmatisering. Hvis vi så ensidig skal fokusere på det perspektivet du forfekter er det like viktig at vi vender det kritiske blikket mot vår egen del av verden, hvordan vår egen religion brukes som et middel for makt og politisk innflytelse.
Punktum!
Tilbake til HonestThinking.org