Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 24.06.2004.

Frykten for Islam

Etter min mening er det nødvendig at vi har en fri og åpen debatt om en rekke ulike forhold knyttet til vårt møte med Islam. Jeg har derfor med interesse lest innspillene fra for eksempel Enevald Flåten (3/6), Paul Johansen (4/6), Bård Mæland (14/6) og Vebjørn L. Horsfjord (14/6). Vårt Land fortjener honnør for at ulike syn får slippe til.

Mitt eget utgangspunkt er i denne sammenheng først og fremst politisk og ideologisk. Jeg tror det er behov for at man på bred basis drøfter om Norge med dagens politikk har noen fremtid som nasjonalstat, eventuelt hvorfor dette ikke er ønskelig. Det er dessuten grunn til å spørre om den vestlige sivilisasjon har muligheter for å komme noenlunde helskinnet gjennom inneværende århundre.

Muligheten for flerkulturelt samkvem ser for meg ut til å være størst innenfor rammen av velfungerende nasjonalstater som har mulighet for å styre utviklingen i sine respektive landområder. Den tenkning og politiske ideologi som har preget vesten i etterkrigstiden tror jeg imidlertid på sikt vil føre til alt annet enn flerkulturell harmoni i for eksempel Europa og Nord-Amerika, og det foreligger nå en stor mengde empirisk materiale som støtter en slik konklusjon.

Et av de store paradoksene i denne sammenheng er at de som i praksis har vist mangel på respekt for muslimer gjennom lang tid, er forsvarerne av nevnte ideologi. Mange av dem har åpenbart trodd at muslimene mer eller mindre automatisk ville bli vestliggjort når de kom hit og opplevde hvor overlegen vår kultur er i forhold til deres egen. Disse har ikke bare tatt grundig feil, de har også lagt for dagen en ganske så solid porsjon hovmod.

Denne manglende respekt for muslimer har for eksempel gitt seg utslag i en nedlatende og arrogant behandling av mulla Krekar den siste tiden. Jeg oppfordrer leserne til å tenke litt over hva Krekar er blitt utsatt for av hetsing og latterliggjøring i etterkant av det beryktede mulla-løftet. Jeg mener dette er svært avslørende for hvilke holdninger som faktisk finnes hos mange av dem som i årevis har snakket varmt om det multikulturelle samfunn. Det de i realiteten sier, er ”kom som du er, og bli som oss”. Neppe noe godt utgangspunkt for å bygge fremtidens Norge.

I forbindelse med den pågående debatten kunne vi den 14/6 lese at ”Mæland er særlig skuffet over debattnivået blant representanter fra de såkalte intellektuelle”. Jeg er helt enig, men oppfordrer ham til å utdype hva det er han reagerer på.

For ordens skyld: Jeg står for min egen del gjerne til regnskap for alt jeg har skrevet i sakens anledning, og tør ikke utelukke at mitt engasjement kan ha medført unødig krass ordbruk en og annen gang.

La meg til slutt minne om hva Horsfjord i sin kronikk 14/6 skrev om frykten for andre religioner: ”Da blir det en viktig oppgave å sondre mellom den frykten og usikkerheten som bygger på en eller annen form for reelt grunnlag og den som ikke gjør det.” Amen!

Ole Jørgen Anfindsen, Enebakk