En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 17.02.2006.
Av dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
Helge Brunborg og Lars Østby, seniorforskere i SSB, kommer 14. februar med en del merknader til min kronikk i Aftenposten 30. januar.
Avstanden mellom Brunborg/Østby og undertegnede er imidlertid mindre enn hva man kan få inntrykk av. Det som skiller oss, er nok først og fremst at vi vurderer sannsynligheten for visse fremtidsscenarier ulikt.
Et sted hevder de to at jeg har ”brukt feil tall”. Men dette bygger på en misforståelse, noe som raskt ble oppklart gjennom en hyggelig telefonsamtale med Brunborg.
Men hva med muligheten for et muslimsk flertall i Norge i inneværende århundre? På dette punktet er vi uenige, og jeg tror SSB undervurderer de kreftene som arbeider for at det skal gå akkurat slik. Som et eksempel kan nevnes Det muslimske brorskap. En organisasjon med forgreninger over store deler av verden, ikke minst Midtøsten og Europa, og med Yusuf al-Qaradawi som en av de mest sentrale intellektuelle lederne. Jfr hans nøkkelrolle både i for- og etterkant av protestene mot Muhammed-karikaturene.
Det muslimske brorskap legger ikke skjul på at det langsiktige målet er å etablere et verdensomspennende islamistisk styre. Organisasjonen har selvsagt tilgang til demografisk ekspertise, og den pågående utviklingen i Europa er et helt sentralt premiss for deres strategi de nærmeste tiårene.
Hva kan det komme av at Det muslimske brorskap, i likhet med f.eks. Al Qaida, er overbevist om at Europa vil bli muslimsk territorium lenge før 2050, mens våre ledende demografer anser en slik mulighet som helt usannsynlig? Her må det være lov å påpeke at SSB, og i særdeleshet Lars Østby, har undervurdert den demografiske utviklingen ved alle tidligere anledninger.
Og selv om ingen nasjonale statistikkbyråer har laget fremskrivninger som viser muslimsk flertall i Europa allerede om femti år, så kommer det stadig flere bøker og artikler som drøfter en slik mulighet. Jeg mener vi har behov for å se nærmere på hvilke forhold som tilsier at utviklingen kan komme til å gå den veien.
Det er nemlig ikke vanskelig å tenke seg hendelser som kan føre til at de forutsetningene som SSBs analyse bygger på, blir ugyldige. Jeg gjentar gjerne at usikkerheten i tallene kan slå begge veier, men jeg tror altså sannsynligheten er størst for at dette går i den mest dramatiske retningen.
Vi står i så fall overfor en helt annen situasjon enn USA i 1900, jfr innlegget 6. februar fra historiker Lars Borgersrud, og utfordringene kommer til å bli formidable. De siste ukers hendelser har ytterligere overbevist meg om at vi nå snart må begynne å ta disse tingene på alvor.
Tilbake til HonestThinking