Dette innlegget publiseres på HonestThinking 28.01.2006.
Av Arve Meisingset
Jeg har tilbudt meg å vise at alt på HonestThinking er uærlig. La meg begynne med formen,
så skal jeg følge opp om Debattstrategi og Innhold.
Redaktørene velger selv hvordan de vil omtale de innleggene som tas inn på sida. Det burde de
ikke gjøre hvis de vil framstå som ærlige i sin behandling av innleggene.
Her følger et eksempel hvor Anfindsens skriver: ”For en tid siden gikk det en kinoreklame der
folk omtalte hverandre som dust, fucka i hue, og nyrasist (meget fritt gjengitt). Poenget var
at dersom man tar høyere utdannelse, vil man kunne erstatte den slags med saklig argumentasjon.
Hvis Meisingset har noe mer å fare med enn sjikanering av sine meningsmotstandere, så er han
hjertelig velkommen til å publisere hos HonestThinking. Vi noterer forøvrig med undring og
interesse at superrasjonalisten og ateisten Meisingset mener seg å være i stand til å felle
absolutte, moralske dommer over folk som har kommet frem til andre politiske standpunkter enn
ham selv. Bare fundamentalister kan gjøre det. Men hvordan kommer det til å gå den dagen
Meisingset skal forsøke å tilpasse muslimene til sitt verdensbilde og belære dem om at islam
er overtro (samt overbevise dem om sekulærfundamentalismens fortreffelighet)? Ikke mange
har lykkes med noe tilsvarende de siste 1370 årene.”
Jeg har selvsagt ikke brukt ord som dust, og fucka i hodet, men Anfindsens kan likevel kople
slike ord til mitt innlegg. Det er Anfindsens selv som introduserer ordet nyrasist, men det
passer det dem ikke å nevne det i deres itroduksjon. Dette er grovt uærlig.
Selvsagt kan jeg felle moralske dommer over Anfindsens prosjekt; det skulle bare mangle.
Anfindsens gjør seg uærlige ved å innføre ordene absolutt og folk. De er ikke mine ord, men er
deres forsøk på å hevde at de er angrepet som personer og ikke på sak. Men hvis de oppfører
seg slik, må vi også adressere personene. Det er nok god grunn til det.
HonestThinking legger ut takkebrev. Men man må være dum som en redaktør av et misjonsblad
for å legge ut slikt. Her samles det på ros, uansett hvor lite det er. En ærlig redaktør stiller
mye større krav til saklig substans i det han presenterer.
I polemikken med meg omtales jeg som den erfarne forskeren. Slikt skriver kun en emisær som
vil tilskrive seg selv ære for å sloss med de farlige dyrene. Hele formen på web-sida er falsk. Redaktørene velger seg språkspillet i stedet for saksframstilling.
Anfindsens gjør seg selv latterlige når de skriver at de ikke har tjent et rødt øre på kampanjen sin, men innrømmer i neste setning at de har fått økonomiske bidrag. Slik skriver kun personer som ser flisa i andres øyne, men ikke ser bjelken i sitt eget. Det er typisk for kristne miljøer å innbille seg at de er idealistiske og de viser ikke nok kritisk tenking om egne prosjekter. Vi må komme tilbake til dette.
Vi ser fra ovenstående eksempler at HonestThinking endog er uærlig i form, ikke kun uærlig i
innhold.
Tilbake til HonestThinking