Dagfinn Høybråten
Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
Stortinget, 0026 Oslo
Kjære Dagfinn Høybråten,
Sharia, populisme og fremmedfrykt
Det er med dyp skuffelse jeg registrerer, på lederplass i dagens Aftenposten, at Kristelig folkeparti fortsatt finner det opportunt med populistiske utfall mot FrPs innvandringspolitikk. Man kunne håpet at Skjæveslands ingress ”Fr.p.s påtroppende nestleder Per Sandberg skaper et fiendebilde som er forkastelig og skremmende. Det mener andre ikkesosialistiske partitopper”, gikk lenger enn det faktisk var dekning for. Men så melder Magazinet at utsagnet ”Dette er nok et eksempel på at Frp ikke unnslår seg noe når det gjelder å spille på fremmedfrykt i Norge”, skal tilskrives deg.
Tidligere i år ble du arrestert for inkompetente uttalelser om demografi. Denne gangen gir du inntrykk av at du ikke har greie på Europeisk integrasjonsproblematikk, og at du ikke er på det rene med hvilke utfordringer Norge står overfor på dette feltet i den nære fremtid. For det problemet Sandberg satte ord på, i skarp kontrast til hva Erna Solberg måtte innbille seg, er høyst reelt. Problemet har både et uformelt og et formelt aspekt, og jeg vil nå raskt skissere disse.
På det uformelle planet er det allerede tilfelle at en rekke innvandrerbydeler i Europa har utviklet uformelle autoritetsstrukturer der de statlige myndigheter i praksis er maktesløse. Dels dreier dette seg om at rene kriminelle gjenger har tatt makten, men dels dreier det seg også om at lokale religiøse myndigheter, ved en blanding av press og voldsmidler, sørger for at (deler av) islamsk lov opprettholdes innen deres ”territorium” – dette gjelder spesielt kontroll av kvinner og kvinners seksualitet. Eksempler på dette torde være vel kjent fra pressen. Oslo kommer selvfølgelig til å få se mer av det samme, og problemet kommer til å vokse proporsjonalt med innvandringen.
På det formelle planet er det, dessuten, en åpen kjensgjerning at mektige, islamske bevegelser i Europa bruker helt legale, demokratiske midler i sitt arbeid for gradvis å innføre islamsk lov i samfunnet. Dette er selvfølgelig deres fulle rett, men jeg har vondt for å forstå hvorfor KrF hevder at de som advarer mot denne utviklingen ”spiller på fremmedfrykt”. Det mest kjente eksempelet på at islamske organisasjoner har lykkes med innføring av islamsk lov i et vestlig samfunn er Canada, der man, i deler av landet og ved de fylte seksten, ”frivillig” kan gi sin tilslutning til å stå ansvarlig overfor et offisielt shariaråd i sivilrettslige tvistesaker, for eksempel i spørsmål om skillsmisse. Det var presis en slik ordning ”Sveriges muslimska förbund” nylig tok til orde for, og som vel var den direkte foranledningen til Sandbergs utspill. Man spør seg, under antagelsen av at du leser aviser og var kjent med utspillet fra Sveriges muslimska förbund, hvorfor kunne du ikke i hvert fall si noe i retning av at ”Jo, Sandberg peker her på et problem som det er viktig å holde fokus på i fremtiden, men la det være helt klart, så lenge KrF har et ord med i laget, ligger all makt i den sal” – eller noe annet som ville røpet at du i det minste aner hva dette dreier seg om?
Den mektige organisasjonen The European Council for Fatwa and Research, i Dublin, en organisasjon som ledes av Yusuf al-Qaradawi og som anses som Det muslimske brorskaps offisielle talerør i Europa, har hatt innføringen av ”sivilrettslig sharia” som offisiell politikk i mange år. Når vi vet at ledelsen i henholdsvis Islamsk råd Norge og Det islamske forbundet, både ideologisk og organisatorisk står i intimt forbund med ledelsen i denne organisasjonen, så kan vi trygt regne med at dette representerer islamsk politikk i Norge også, om enn stilltiende foreløpig. Hvilken strategi har KrF for å kontre slike krefter?
Det høres fint ut med et pluralistisk samfunn der vi alle respekterer hverandre. Men religionssosiologiske undersøkelser fra andre europeiske land tyder på at noe over 50% av muslimer kan regnes som tradisjonelle, normative muslimer, og andelen er stigende for andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere. Det ser altså ut til at noe over halvparten av Europas muslimer tar islam på ramme alvor. Da burde KrF også gjøre det. Og det burde ikke koste dere særlig mye research å finne ut at en tradisjonell, normativ forståelse av islam innebærer dårlig nytt for kvinner, jøder, ateister og kristne. Man spør seg, hvorfor er det Sandberg som beskyldes for ufine holdninger? Er det ikke ganske ufint å flytte til et fremmed land i overbevisningen om at de som bor der er ”urene”, at lovene deres er ugudelige, og at islam en dag – inshallah – skal dominere samfunnet deres? Hvorfor er det Sandberg som beskyldes for å skape et fiendebilde som er forkastelig? I mine noe over tiårige filosofistudier har jeg fått anledning til å stifte bekjentskap med nær sagt alle klodens dominerende ideologier og religioner. Jeg kan ikke tenke meg noen annen religion eller ideologi – ikke noe i nærheten engang – som kan måle seg med islam når det gjelder det å propagandere et hatsk, nedlatende og fiendtlig bilde av annerledes tenkende og troende; for ikke å snakke om hvilke restriksjoner og straffeordninger disse tiltenkes i et islamsk samfunn. Neida, vi skal ikke skjære alle muslimer over en kam, men det er greit å ha sine sakskunnskaper om islam på det rene når man vurderer hva slags innvandrings- og integrasjonspolitikk landet vil være tjent med.
Dessverre ser det ut til at KrF har lyttet til udugelige menneskers råd når det gjelder islam. La ingen navn være nevnt, men la det skinne klart igjennom at det som måtte befinne seg av islam- og midtøstenforskere på Universitetet i Oslo representerer et venstrepolitisert forskningsparadigme. Disse ”ekspertene” er vel kjent med de problematiske sidene ved det tradisjonelle islam, men de har valgt å gamble på at hvis vi ikke snakker om dette, at hvis unngår å skape fiendebilder, hvis vi bare er åpne og inkluderende nok overfor muslimene, da vil islam reformeres. Da vil vi få et moderne, pluralistisk og ”snilt” islam. Imidlertid er det allerede for lengst klart at denne strategien er forfeilet. Muslimsk ungdom over hele Europa radikaliseres i et rasende tempo, selv i land (som Sverige) der innvandrings- og islamkritikk er praktisk talt forbudt.
Det er ikke mye tvil om at innvandrings- og integrasjonspolitikk kommer til å gjøre seg stadig sterkere gjeldende på den politiske dagsorden. For det første er den tidligere, uformelle pressesensuren på dette feltet, langt på vei brutt. For det andre kommer stadig nye hendelser til å sørge for at temaet blir stadig mer aktuelt: Rushdie, Nygård, Pim Fortuyn, 9/11, Theo Van Gogh, 7/7, opptøyer i Paris, opptøyer i Birmingham, opptøyer og lovløsher i Malmö, karikaturkrise, hammerdrama i oslomoské, stockholmsimam roper ”død over jødene” i fredagsbønnen … osv, osv ... det er ingen grunn til å tro at vi har sett slutten. Det kommer nye bilbranner, nye æresmordmord, nye æresvoldtekter, nye bomber, jødehatet kommer til å øke, og molotovcocktails og brosteiner kommer til å suse gjennom Europas gater. Samtidig skyter den religiøse radikaliseringen fart, alt mens innvandrerbydeler forfaller i lovløshet og slum. Man behøver ikke spesielle nådegaver for å se hvor dette bærer; det er bare å trekke en linje ti år bakover i tid, og så ekstrapolere linjen ti år frem. Er du redd for fremmedfrykt? Ja da har du mye å være redd for! For virkeligheten kommer til å bli stadig mer påtrengende på dette området, og det vil snart bli umulig å så mye som innbille seg at man kan løse disse problemene gjennom måten vi snakker om dem på; at hvis vi bare lar være ”å spille på fremmedfrykt”, ja så går dette bra. Dette kommer ikke til å gå bra, vær sikker!
Derfor er innvandringspolitikk et ”vinn eller forsvinn” for KrF. Det finnes store grupper i folket, og jeg tror bare vi har sett begynnelsen, som allerede nå fortviler over innvandringens konsekvenser for samfunnet. Legg til ovenstående scenarier + fortsatt sterk innvandring, og du vil se stadig større menneskemasser som mobiliserer for å bevare Norge som en kristen-humanistisk kulturnasjon. Hvis KrF fortsetter å vende disse menneskene ryggen, hvis KrF fortsetter å agitere for at kristen etikk impliserer en innvandringspolitikk som vil medføre at nordmenn blir en minoritet i eget land og at Norge blir en del av den islamske verden, da er KrF ferdig. Ikke bare som et kristent parti, men da er KrF også ferdig parlamentarisk.
Vil du vedde?
Med vennlig hilsen,
Jens Tomas Anfindsen
Redaktør for nettstedet HonestThinking