Tilbake til HonestThinking
Det norske folk og den norske stat er to forskjellige ting, selv om en i daglig tale kanskje ikke alltid har forskjellen så klart for seg.
Folket er en fellesbetegnelse for de mennesker som felles språk, felles landområder og felles tradisjoner gjør til en enhet, uten at en tenker på organisasjonen eller styreformen. Det norske folk ville vedbli å bestå om den norske stat ble knust og innlemmet i en fremmed stat eller delt mellom flere fremmede stater. Når en særlig vil legge vekt på det som binder folket sammen til en enhet, i motsetning til folket i andre land, taler en gjerne om nasjonen.
Staten er den organisasjon dette folk danner, med politiske institusjoner, offentlige tjenestemenn, og med befolkningen for øvrig som menige medlemmer. De grunnleggende regler om denne organisasjon utgjør landets statsforfatning, som er emnet for statsforfatningsretten.
Folket er grunnlaget for staten. Ikke bare slik at en stat ikke kan tenkes uten et folk. Men også slik at befolkningens størrelse og samhold er avgjørende både for statens indre styrke og for dens ytre makt. Mangler fellesskapsfølelsen i folket, slik som når forskjellige folkegrupper, forskjellige språk og forskjellig tradisjon blir tvunget sammen i én stat, har statsorganisasjonen lett for å bryte sammen når den kommer ut i hardt vær. På den annen side er en velorganisert stat viktig for folkets trivsel og fremgang. Og selve organiseringen i en felles stat hører til de ting som får mennesker til å føle seg som en enhet, som et folk. Får staten bestå lenge nok, kan den utvikle en felles nasjonalbevissthet hos befolkningsgrupper med ulike røtter, slik den sveitsiske statens historie viser.
Ovenstående sitat er hentet fra boken
"Statsforfatningen i Norge ", 10. utgave av Johs. Andenæs ved Arne
Fliflet, utgitt i 2006 av Universitetsforlaget. Gjengitt på document.no av
Søren Henriksen (Oktober 16, 2006 04:48 EM), som opplyser at boken benyttes som
pensumlitteratur på juridisk embetsstudium.