Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 07.11.2006,
etter avtale med forfatteren.
Innledende
betraktninger til artikkelen The Eurabia Code
Av bloggeren Fjordman.
Jeg bestemte meg for å skrive The Eurabia Code
etter en kommentar fra en
kjent journalist, som påstod at tesen om Eurabia, som
fremsatt i Bat
Ye'ors bok Eurabia:
The Euro-Arab Axis, var en konspirasjonsteori på
linje med Sions vises protokoller. Jeg er dypt uenig.
Jeg mener at det
finnes langt mer informasjon om dette tilgjengelig,
både om den
historiske bakgrunnen for hvorfor Eurabia ble
opprettet, hvordan det
fungerer i praksis og hva slags avtaler som er
inngått, enn om den
sinnssvake teorien at det var den amerikanske
regjeringen selv som
stod bak terrorangrepene i 2001, eller at Twin Towers
i New York
kollapset under en kontrollert sprengning.
Så hvorfor skriver
nesten ingen journalister om Eurabia?
Konspirasjonsteoriene
om USA blir i alle fall nevnt i mediene, selv om
de som regel blir
avfeiet, som de bør bli.
Litt kort om den
historiske bakgrunnen for Eurabias opprettelse, som i
hovedsak skjedde
etter påtrykk fra Frankrike: På 1960-tallet hadde
Frankrike mistet de
fleste av sine kolonier, inkludert arabiske land
som Algerie som
nettopp var blitt uavhengig. Den franske Presidenten,
Charles de Gaulle,
erklærte offentlig at nå skulle Frankrikes
utenrikspolitikk
baseres på et samarbeid med arabiske land, i tillegg
til
fransk lederskap i det europeiske samarbeidet. En fransk rolle som
leder for ikke bare
Europa, men hele Middelhavsregionen, er en drøm
som går minst
tilbake til Napoleons dager. Dette var også på samme tid
som Frankrike trakk
seg ut av det militære samarbeidet i NATO for å
skulle lede en
europeisk blokk uavhengig av USA.
Eurabia skjøt fart
etter den såkalte oljekrisen i 1973, da arabiske
land i OPEC presset
vestlige land som hadde støttet Israel i krigen
samme år
mot araberne gjennom en kraftig økning av oljeprisene. Dette
ble grunnlaget for
det som kalles The Euro-Arab Dialogue. I praksis
betydde dette at
arabiske land ville fremtvinge større forståelse for
deres krav i
Midtøsten, men også at Vest-Europa aksepterte et
"kultursamarbeid"
med den arabisk-muslimske verden, som sannsynligvis
ble betraktet med
helt andre øyne av araberne enn mange av europeerne
som gikk
med på den.
Dette
"kultursamarbeidet" innebar opprettelsen av arabiske
kultursentre i
europeiske byer for spredning av arabisk-muslimsk
kultur, privilegier
til arabisk-muslimske innvandrere som skulle få
"bevare sin
kultur", samt en større vektlegging av arabisk-muslimsk
kultur i
europeiske universiteter og skolebøker. Det innebar også at
europeerne skulle
akseptere mer av arabernes forhold til Israel, som
siden er blitt
stadig mer systematisk demonisert av europeiske medier
og
politikere.
Denne euroarabiske
dialogen er blitt stadig mer omfattende. Ikke bare
eksisterer den, den
har et nesten sjokkerende stort omfang. Jeg har
lest en god del
dokumenter som er lite kjente, men faktisk offentlig
tilgjengelige
dersom man vet hva man leter etter. Det er hittil ikke
noen av de
påstandene som Bat Ye'or har kommet med som jeg har kunnet
påvise
som feilaktige. Det finnes dokumenter som sier rett ut at
"Middelhavsregionen",
et fint navn for Europa og det arabiske
Nord-Afrika og
Midtøsten, skal bli EN region, kulturelt, politisk og
økonomisk.
Dette påskyndes
aktivt av EUs myndigheter, og inkluderer ikke bare en
kraftig omskriving
av europeisk historie for å fjerne "negative"
referanser om
arabisk-muslimsk kultur, for eksempel 1300 år med
kontinuerlig
muslimsk jihad-krigføring mot Europa. I 2004 ble det også
opprettet et eget
parlament for Middelhavsregionen, der
parlamentarikere fra
europeiske og arabiske land skal møtes
regelmessig for å gi
råd om hvordan det euroarabiske samarbeidet skal
intensiveres
og utdypes videre.
Det kanskje mest
oppsiktsvekkende jeg har funnet ut er at det pågår
forhandlinger om et
stort frihandelsområde som inkluderer ikke bare
Europa, men også Nord-Afrika
og Midtøsten. Problemet med dette er at
det ikke bare dreier
seg om lavere tollsatser, det dreier seg om at de
såkalte fire
friheter fra EUs indre marked, INKLUDERT FRIHETEN TIL Å
KRYSSE NASJONALE
GRENSER, skal utvides til å inkludere arabiske land.
Dette står svart på
hvitt i opptil flere dokumenter jeg har lest, og
et par
jeg linker til.
Nåværende italiensk
statsminister og tidligere leder av den mektige
EU-kommisjonen, EUs
regjering, Romano Prodi sa offentlig tidligere i
2006 at dette
samarbeidet med arabiske land skal intensiveres og
styrkes, "fordi
landene i sør (araberne) forventer det av oss". Han
fortalte
imidlertid ikke resten av detaljene om dette samarbeidet.
I praksis betyr
dette at mens Vest-Europa nå opplever enorme problemer
med muslimske
innvandrere, jobber EU og europeiske myndigheter aktivt
for å gi muslimske
land lettere adgang til Europa, og å gi muslimene
spesielle
privilegier, i samarbeid med arabiske politikere. Og mens
europeere nå lever i
frykt for islamsk terrorisme og ytringsfriheten
er under sterkt
press fra muslimer, jobber europeiske myndigheter med
å fjerne alle
referanser til 1300 år av muslimsk aggressiv krigføring
på tre
kontinenter fra våre skolebøker og våre universiteter.
Dersom selv
halvparten av det Bat Ye'or hevder i sin bok, og som jeg
påstår stemmer,
faktisk er riktig, er det en skandale og et svik som
er så stort i omfang
at det kan føre til intet mindre enn EUs
sammenbrudd og fall
som organisasjon dersom dette blir kjent for den
jevne
europeer.
Antageligvis den
viktigste grunnen til at dette hittil ikke er skjedd
er at mye av dette
skjules i en sky av byråkratisk tåkeprat og lite
kjente resolusjoner,
samt at europeiske medier er så opptatt av å
demonisere USA og
Israel at de ikke skiver om Eurabia. Ikke engang
mange av de mediene
som ellers kan være kritiske til EU, skriver om
dette.
Finnes det så ingen
svakheter ved Bat Ye'ors bok om Eurabia? Jo,
kanskje
en. Boka har solgt bra, men den viktigste grunnen til at den
ikke er
blitt en enda større bestselger er sensur i europeiske medier.
Jeg har imidlertid
også hørt noen som har lest den si at den er noe
komplisert
og detaljert. De har et poeng. Bat Ye'or har gjort et meget
omfattende arbeid
over mange år med å samle informasjon som
dokumenterer
hennes påstander. Hun siterer da også kilder hyppig, og
skriver
i en akademisk språkdrakt. Hennes eneste svakhet er derfor
ironisk nok at hun
er for grundig, noe som gjør at boka ikke er
spesielt
lettlest.
Derimot er hun svært
etterrettelig, og hennes påstander kan til en
viss
grad etterprøves. Noen av de dokumentene hun siterer eksisterer
bare på papir, andre
bare på fransk, som jeg ikke selv behersker. Men
det ligger nok, mer
enn nok, informasjon tilgjengelig på internett på
engelsk
til å underbygge mye av det hun hevder. Over en periode på
noen måneder har jeg
lest en del av dette materialet, og poster noe av
dette online sammen
med diverse annen informasjon om hvordan
organisasjonen EU
egentlig fungerer.
The Eurabia Code som
jeg har kalt dette er på over 15.000 ord, eller
vel 60 sider dersom
man bruker 250 ord per side som mal. Bat Yeo'r har
selv lest de første
delene, som har vært publisert på nettsiden Jihad
Watch, og har så
langt bifalt det jeg har skrevet. Jeg spurte henne
også om tillatelse
til å lage et kort resymé av hennes bok, som er
inkludert
tidlig i teksten. Min tekst er lagt tilgjengelig på nettet,
med en god del
lenker inkludert, og kan siteres eller kopieres i sin
helhet
av hvem som måtte ønske det.
Det kan helt sikkert
lages enda mer detaljerte og bedre essayer om
Eurabia enn det jeg
har skrevet her, men jeg mener i alle fall å ha
samlet nok
informasjon til at tesen om Eurabia ikke enkelt kan avfeies
som en
konspirasjonsteori. Det var da også poenget. Teksten er likevel
antageligvis det
grundigste dokumentet som ligger tilgjengelig på
nettet nå på engelsk
om Eurabia.
Til Fjordmans
artikkel The Eurabia
Code
Tilbake til HonestThinking