Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 07.11.2006, etter avtale med forfatteren.

 

Eurabia-koden

 

Innledende betraktninger til artikkelen The Eurabia Code

 

Av bloggeren Fjordman.

 

Jeg bestemte meg for å skrive The Eurabia Code etter en kommentar fra en

kjent journalist, som påstod at tesen om Eurabia, som fremsatt i Bat

Ye'ors bok Eurabia: The Euro-Arab Axis, var en konspirasjonsteori på

linje med Sions vises protokoller. Jeg er dypt uenig. Jeg mener at det

finnes langt mer informasjon om dette tilgjengelig, både om den

historiske bakgrunnen for hvorfor Eurabia ble opprettet, hvordan det

fungerer i praksis og hva slags avtaler som er inngått, enn om den

sinnssvake teorien at det var den amerikanske regjeringen selv som

stod bak terrorangrepene i 2001, eller at Twin Towers i New York

kollapset under en kontrollert sprengning.

 

Så hvorfor skriver nesten ingen journalister om Eurabia?

Konspirasjonsteoriene om USA blir i alle fall nevnt i mediene, selv om

de som regel blir avfeiet, som de bør bli.

 

Litt kort om den historiske bakgrunnen for Eurabias opprettelse, som i

hovedsak skjedde etter påtrykk fra Frankrike: På 1960-tallet hadde

Frankrike mistet de fleste av sine kolonier, inkludert arabiske land

som Algerie som nettopp var blitt uavhengig. Den franske Presidenten,

Charles de Gaulle, erklærte offentlig at nå skulle Frankrikes

utenrikspolitikk baseres på et samarbeid med arabiske land, i tillegg

til fransk lederskap i det europeiske samarbeidet. En fransk rolle som

leder for ikke bare Europa, men hele Middelhavsregionen, er en drøm

som går minst tilbake til Napoleons dager. Dette var også på samme tid

som Frankrike trakk seg ut av det militære samarbeidet i NATO for å

skulle lede en europeisk blokk uavhengig av USA.

 

Eurabia skjøt fart etter den såkalte oljekrisen i 1973, da arabiske

land i OPEC presset vestlige land som hadde støttet Israel i krigen

samme år mot araberne gjennom en kraftig økning av oljeprisene. Dette

ble grunnlaget for det som kalles The Euro-Arab Dialogue. I praksis

betydde dette at arabiske land ville fremtvinge større forståelse for

deres krav i Midtøsten, men også at Vest-Europa aksepterte et

"kultursamarbeid" med den arabisk-muslimske verden, som sannsynligvis

ble betraktet med helt andre øyne av araberne enn mange av europeerne

som gikk med på den.

 

Dette "kultursamarbeidet" innebar opprettelsen av arabiske

kultursentre i europeiske byer for spredning av arabisk-muslimsk

kultur, privilegier til arabisk-muslimske innvandrere som skulle få

"bevare sin kultur", samt en større vektlegging av arabisk-muslimsk

kultur i europeiske universiteter og skolebøker. Det innebar også at

europeerne skulle akseptere mer av arabernes forhold til Israel, som

siden er blitt stadig mer systematisk demonisert av europeiske medier

og politikere.

 

Denne euroarabiske dialogen er blitt stadig mer omfattende. Ikke bare

eksisterer den, den har et nesten sjokkerende stort omfang. Jeg har

lest en god del dokumenter som er lite kjente, men faktisk offentlig

tilgjengelige dersom man vet hva man leter etter. Det er hittil ikke

noen av de påstandene som Bat Ye'or har kommet med som jeg har kunnet

påvise som feilaktige. Det finnes dokumenter som sier rett ut at

"Middelhavsregionen", et fint navn for Europa og det arabiske

Nord-Afrika og Midtøsten, skal bli EN region, kulturelt, politisk og

økonomisk.

 

Dette påskyndes aktivt av EUs myndigheter, og inkluderer ikke bare en

kraftig omskriving av europeisk historie for å fjerne "negative"

referanser om arabisk-muslimsk kultur, for eksempel 1300 år med

kontinuerlig muslimsk jihad-krigføring mot Europa. I 2004 ble det også

opprettet et eget parlament for Middelhavsregionen, der

parlamentarikere fra europeiske og arabiske land skal møtes

regelmessig for å gi råd om hvordan det euroarabiske samarbeidet skal

intensiveres og utdypes videre.

 

Det kanskje mest oppsiktsvekkende jeg har funnet ut er at det pågår

forhandlinger om et stort frihandelsområde som inkluderer ikke bare

Europa, men også Nord-Afrika og Midtøsten. Problemet med dette er at

det ikke bare dreier seg om lavere tollsatser, det dreier seg om at de

såkalte fire friheter fra EUs indre marked, INKLUDERT FRIHETEN TIL Å

KRYSSE NASJONALE GRENSER, skal utvides til å inkludere arabiske land.

Dette står svart på hvitt i opptil flere dokumenter jeg har lest, og

et par jeg linker til.

 

Nåværende italiensk statsminister og tidligere leder av den mektige

EU-kommisjonen, EUs regjering, Romano Prodi sa offentlig tidligere i

2006 at dette samarbeidet med arabiske land skal intensiveres og

styrkes, "fordi landene i sør (araberne) forventer det av oss". Han

fortalte imidlertid ikke resten av detaljene om dette samarbeidet.

 

I praksis betyr dette at mens Vest-Europa nå opplever enorme problemer

med muslimske innvandrere, jobber EU og europeiske myndigheter aktivt

for å gi muslimske land lettere adgang til Europa, og å gi muslimene

spesielle privilegier, i samarbeid med arabiske politikere. Og mens

europeere nå lever i frykt for islamsk terrorisme og ytringsfriheten

er under sterkt press fra muslimer, jobber europeiske myndigheter med

å fjerne alle referanser til 1300 år av muslimsk aggressiv krigføring

på tre kontinenter fra våre skolebøker og våre universiteter.

 

Dersom selv halvparten av det Bat Ye'or hevder i sin bok, og som jeg

påstår stemmer, faktisk er riktig, er det en skandale og et svik som

er så stort i omfang at det kan føre til intet mindre enn EUs

sammenbrudd og fall som organisasjon dersom dette blir kjent for den

jevne europeer.

 

Antageligvis den viktigste grunnen til at dette hittil ikke er skjedd

er at mye av dette skjules i en sky av byråkratisk tåkeprat og lite

kjente resolusjoner, samt at europeiske medier er så opptatt av å

demonisere USA og Israel at de ikke skiver om Eurabia. Ikke engang

mange av de mediene som ellers kan være kritiske til EU, skriver om

dette.

 

Finnes det så ingen svakheter ved Bat Ye'ors bok om Eurabia? Jo,

kanskje en. Boka har solgt bra, men den viktigste grunnen til at den

ikke er blitt en enda større bestselger er sensur i europeiske medier.

Jeg har imidlertid også hørt noen som har lest den si at den er noe

komplisert og detaljert. De har et poeng. Bat Ye'or har gjort et meget

omfattende arbeid over mange år med å samle informasjon som

dokumenterer hennes påstander. Hun siterer da også kilder hyppig, og

skriver i en akademisk språkdrakt. Hennes eneste svakhet er derfor

ironisk nok at hun er for grundig, noe som gjør at boka ikke er

spesielt lettlest.

 

Derimot er hun svært etterrettelig, og hennes påstander kan til en

viss grad etterprøves. Noen av de dokumentene hun siterer eksisterer

bare på papir, andre bare på fransk, som jeg ikke selv behersker. Men

det ligger nok, mer enn nok, informasjon tilgjengelig på internett på

engelsk til å underbygge mye av det hun hevder. Over en periode på

noen måneder har jeg lest en del av dette materialet, og poster noe av

dette online sammen med diverse annen informasjon om hvordan

organisasjonen EU egentlig fungerer.

 

The Eurabia Code som jeg har kalt dette er på over 15.000 ord, eller

vel 60 sider dersom man bruker 250 ord per side som mal. Bat Yeo'r har

selv lest de første delene, som har vært publisert på nettsiden Jihad

Watch, og har så langt bifalt det jeg har skrevet. Jeg spurte henne

også om tillatelse til å lage et kort resymé av hennes bok, som er

inkludert tidlig i teksten. Min tekst er lagt tilgjengelig på nettet,

med en god del lenker inkludert, og kan siteres eller kopieres i sin

helhet av hvem som måtte ønske det.

 

Det kan helt sikkert lages enda mer detaljerte og bedre essayer om

Eurabia enn det jeg har skrevet her, men jeg mener i alle fall å ha

samlet nok informasjon til at tesen om Eurabia ikke enkelt kan avfeies

som en konspirasjonsteori. Det var da også poenget. Teksten er likevel

antageligvis det grundigste dokumentet som ligger tilgjengelig på

nettet nå på engelsk om Eurabia.

 

 

Til Fjordmans artikkel The Eurabia Code

 

Tilbake til HonestThinking