Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 12.11.2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
I en kronikk i Dagbladet 11. november 2006 går Norsk Folkehjelps generalsekretær Finn Erik Thoresen hardt ut mot det han mener er en bekymringsfull utvikling hva angår debattklimaet i Norge. Ingress og innledning lyder slik:
Fiendtlige holdninger overfor innbyggere med mørk hudfarge er blitt legitime, advarer Norsk Folkehjelps generalsekretær. I høst har Hege Storhaug fått åpen mikrofon i media med sine dommedagsprofetier knyttet til muslimer i Norge. Det er blitt legitimt blant mange, også intellektuelle, å vise økt skepsis til muslimer og forherlige vestlige verdier. Vårt anliggende er hvordan den endeløse hamringen på muslimer bidrar sterkt til fiendtliggjøring og rasisme.
Javel, tonen er satt, vi skjønner hvor Thoresen vil. Hver eneste setning i ovenstående sitat kunne ha vært gjort til gjenstand for problematiserende analyse (så les dem om igjen, og tenk nøye over hva som sies), men vi nøyer oss med en liten titt på denne:
Det er blitt legitimt blant mange, også intellektuelle, å […] forherlige vestlige verdier.
Thoresen mener formodentlig at det ikke burde ha vært ”legitimt å forherlige vestlige verdier”. Nå er ”forherlige” selvsagt et litt vel sterkt ord, og derfor en smule tendensiøst fra Thoresens side, men mener han på ramme alvor at det heller ikke skulle være legitimt å forsvare vestlige verdier, eller argumentere for at det er en rekke sider ved våre vestlige verdier som vi for all del ikke bør kaste vrak på? Vi synes han burde gjøre rede for hvor han selv står i forhold til vestlige verdier.
Thoresen fortsetter:
Når minoriteter systematisk har dårligere muligheter i samfunnet enn majoriteten, mener vi det må kalles rasisme.
Dette vitner ikke om spesielt dyp tenkning fra hans side. Selvsagt spiller rasisme en viss rolle i dette bildet (og vi kan gjerne diskutere hvor stor), men det er nå engang slik i alle samfunn at det gjør en forskjell om du tilhører majoritet eller minoritet. Det er rett og slett utopisk å tro at vi skal være de første i verdenshistorien som skal kunne konstruere samfunn der de bakenforliggende mekanismene som forårsaker dette, oppheves.
Thoresen påstår:
Muslimer i Norge framstilles av mange som en ensartet gruppe som truer med å rive i stykker demokratiet.
Vi utfordrer Thoresen: Hvem er det han sikter til? Kanskje han sikter til anonyme debattanter i ulike nettfora? Det er i så fall av begrenset interesse. Påstanden om at det er ”mange” som fremstiller muslimer som en ”ensartet gruppe”, er fremsatt i konteksten av at den offentlige debatten i Norge utvikler seg på en måte som bekymrer Thoresen, og der mange intellektuelle gir uttrykk for holdninger han ikke liker.
Derfor lurer vi på hvor mange eksempler på dette fenomenet Thoresen kan gi. Han vil nok kunne gi enkelte eksempler, men ikke mange. Helt spesielt vil han neppe være i stand til å gi eksempler på at folk som spiller en sentral rolle i Norsk debatt fremstiller muslimer som en ”ensartet gruppe”. HonestThinking har blitt møtt med slike beskyldninger fra tid til annen, men det er en meget smal sak å dokumentere at beskyldningene er falske. I all hovedsak ser dette derfor ut til å være klassisk stråmannsargumentasjon, for Thoresen tegner et bilde av en meningsmotstander som knapt finnes.
Forøvrig er det grundig dokumentert at en betydelig andel av muslimer, inkludert folk som har slått seg ned i Vesten, har et anstrengt forhold til demokrati. Vi minner Thoresen om plakatteksten Democracy go to hell fra et islamistisk demonstrasjonstog i London i februar i år, samt meningsmålinger som viser at 32 prosent av britiske muslimer mener Vestens samfunn er «dekadent og bør ødelegges». Og dette siste kommer ikke fra høyreekstremt hold, slik ubehagelige opplysninger gjerne blir avfeid med, men fra Dagbladet.
Det er kanskje ikke flertall blant muslimer i alle vestlige land for å bytte ut demokrati med sharia (eller for å modifisere demokratiet slit at det blir tilpasset sharia), men dels kan det jo hende at prosentandelen vil endre seg med tiden (oppover eller nedover), dels kan det tenkes at et ikke ubetydelig mindretall av muslimer som bokstavelig talt er hellig overbevist om at demokrati er imot Guds vilje, ikke vil føle seg bundet av hva flertallet ønsker, men tvert imot føler seg kallet til å bekjempe demokratiet med alle midler. Eller hva tror du, Thoresen? Vi foreslår at du leser Sam Harris’ bok The End of Faith, dersom du ikke er helt med her.
Thoresen er frustrert:
Når Norsk Folkehjelp snakker om hvordan vi må forholde oss til minoritetsbefolkningen som individer, og ikke lage fordommer ut fra generaliseringer, blir vi ofte beskyldt for å være naive.
Ja, og med god grunn. Den som innbiller seg at det går an å orientere seg i tilværelsen uten generaliseringer, bør skaffe seg en lærebok i elementær vitenskapsfilosofi. Og den som tror at enhver generalisering er falsk, bør koste på seg litt grundig ettertanke.
Selvsagt skal vi ”forholde oss til minoritetsbefolkningen som individer”, samtidig som vi er nødt til å forholde oss til dem som språklige, kulturelle, religiøse og etniske grupper (med alle mulige undergrupper, gråsoner, nyanser, med mere). Thoresens anliggende på dette punktet gir en god illustrasjon på hvorfor våre vestlige samfunn vikler seg inn i stadig dypere problemer: Man nekter å forholde seg til virkeligheten på en redelig måte, og insisterer på å avskjære seg fra å bruke sanne, fornuftige eller nødvendige generaliseringer.
Thoresen mener at han og hans organisasjon blir utsatt for urettmessig kritikk:
Vi blir omtalt som virkelighetsfjerne når vi nekter å godta at Ali på Tøyen er en større sikkerhetsrisiko enn Ola fra Trysil.
Er det mulig? Norsk Folkehjelp ”nekter å godta” at visse folk med innvandrerbakgrunn (eksemplifisert ved ”Ali på Tøyen”) utgjør en større sikkerhetsrisiko for det norske samfunnet enn etniske nordmenn generelt, eventuelt visse minoriteter blant etniske nordmenn (eksemplifisert ved ”Ola fra Trysil”).
Men dette er ikke noe Norsk Folkehjelp har noe med å godta eller ikke. Det er bare å undersøke de faktisk forhold. Hvem er det som har størst sannsynlighet for å bli selvmordsbomber eller terrorist, Ali eller Ola? Vi vet alle sammen hva svaret er. Men nå vet vi også at Norsk Folkehjelp nekter å godta det svaret.
Forøvrig vet vi også en god del av de bakenforliggende forklaringene på at virkeligheten ser ut slik den gjør på dette området. Norsk Folkehjelp er formodentlig bare interessert i noen av disse forklaringene, nemlig de som har å gjøre med at stakkars Ali blir utsatt for diskriminering og rasisme. De forklaringene bør vi selvsagt ta på alvor (samtidig som vi har klart for oss at det å være minoritet i et land alltid vil ha sine sider, noe etnisk norske etterhvert will learn the hard way), vi må bare ikke gå i den fella at vi tror disse forklaringene gir oss den hele og fulle sannhet.
Thoresen føler han blir utsatt for urimelig kritikk:
Våre kritikere mener vi er politisk korrekte hvis vi hevder at dialog og samhandling mellom majoriteten og minoriteter er løsningen framfor tøff retorikk og generell skepsis.
Joda, det kan nok være noe i dette, for det finnes folk som er motstandere av så å si enhver form for ”dialog og samhandling” med visse innvandrergrupper. Men igjen må det være lov å spørre: Hvem er det egentlig Thorsen sikter til, og hvor viktige er de aktørene som hevder noe slikt?
Det som imidlertid blir et alvorlig problem, er at man ikke har klart for seg hva det er man skal ha ”dialog og samhandling” om. Så lenge innvandringen i praksis er ubegrenset (det er bare tempoet som reguleres litt opp eller ned), er det jo bare et tidsspørsmål før vi ikke lenger kan ta stilling til dette med dialog og samhandling; det vil være andre som tar stilling til dette på våre vegne (og kom nå ikke med dette tanketomme vrøvlet om at vi ikke må snakke om oss og dem; selvsagt må vi snakke om oss og dem – alle mennesker, ikke minst de som utgjør en eller annen form for minoritet, gjør det, bevisst eller ubevisst).
Først når vi har fått på plass et innvandringspolitisk
regime som sikrer en bærekraftig utvikling, kan dialog og samhandling komme
til sin fulle rett. Så lenge vi er i en situasjon der innvandrerne i stadig
større grad overtar landet vårt, vil ”dialog og samhandling” bli mer og mer
meningsløst ettersom tiden går.
Vi tror Thoresen har helt rett når han skriver:
Det er naivt å lukke øynene hvor hvordan rasismen vokser fram i store deler av Europa. Norsk Folkehjelps klare inntrykk gjennom kontakt med vårt europeiske nettverk, er at de rasistiske kreftene blir sterkere og at det blir mer legitimt å vise åpent hat mot minoriteter.
Dette er helt i tråd med hva HonestThinking gjentatte ganger har advart mot. Fortsett med dagens innvandringspolitikk, og det vil skapes stadig bedre grobunn for rasisme, hat og motsetninger (i alle mulige retninger, ikke bare fra majoriteten mot minoritetene). Thoresen har derfor helt rett når han påpeker at en del meget alvorlige problemer er i ferd med å tårne seg opp. Men vi tror han tar fullstendig feil dersom han mener at disse problemene kan løses gjennom ”dialog og samhandling”, eller ved å stoppe munnen på innvandringsskeptikerne.
Det multikulturelle prosjektet er en fiasko. Og det og vil høyst sannsynlig ende i katastrofe om vi ikke snart snur. Dessverre ser det ikke ut til at vi gjør det, for den eliten som har presset dette prosjektet gjennom, virker svært lite lydhør for kritikk, for å si det forsiktig.
Men man kan ha så mye dialog og samhandling man bare vil, og man kan forebygge rasisme og diskriminering på alle bauger og kanter, men dersom graden av ulikhet innen språk, kultur, religion og etnisitet skal få fortsette å vokse vilkårlig lenge, da vil samfunnet før eller senere destabiliseres og rakne. Det er dette Thoresen og hans meningsfeller snart må innse.
Tilbake til HonestThinking.