Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 06.03.2006, og publiseres av HonestThinking etter avtale med forfatteren.
Av Anne
Sofie Roald
Et muntlig intervju i avisen er noe helt annet enn et innlegg man skriver selv, og jeg kan være enig i at det siste intervjuet med meg i Klassekampen ble noe uklart. I intervjuet fredag 24. februar i år sier jeg at det har vært en endring i debatten om å slå kvinner. Jeg konkluderer med: "I dag, i den islamistiske debatten, er det snevret inn igjen og gjelder bare hvis kvinnen er utro".
Det er riktig, som Jens Tomas Anfindsen sier, at al-Qaradawi i sin bok "The Lawful and the Prohibited in Islam" fra 1960, altså for 46 år siden, da den kristne debatten også så ganske annerledes ut enn i dag, skriver at om en kvinne er opprørsk, kan hennes mann straffe henne gjennom å slå med et lett slag. At han i et teveprogram i nyere tid har sagt det samme blir kanskje mer problematisk. Men denne retorikken er i alle fall en konsekvens av at al-Qaradawi som islamsk lærd ikke har noen mulighet til å kunne avvise Koranens ord (sure 4:34). Det al-Qaradawi gjør er å mildne denne koranpassasjen og mer eller mindre tolke den bort, uten å kategorisk avvise den.
Egypteren Muhammad al-Ghazali, en av al-Qaradawis eldre kollegaer, var frem til sin død i 1996 ansett som den "største lærde" (al-allama). Han hadde denne statusen også i det Muslimske Brorskapet selv om han på et tidlig tidspunkt gikk ut av bevegelsen. På begynnelsen av 1990-tallet gikk al-Ghazali ut offentlig i et TV-program og sa at en mann kan bare slå sin kone om hun er utro eller om det finnes mistanke om utroskap. Denne tanken har etter hvert fått fotfeste i den moderate islamistiske bevegelsen og det var dette jeg ønsket å få frem i intervjuet. Problemet med å tolke inn menneskerettighetsperspektivet og tolke bort "problematiske" passasjer i Koranen, er at en muslim alltid må forholde seg til Koranen som Guds ord. I personlige intervjuer med al-Qaradawi og andre moderate islamistiske ledere har disse alltid uttalt at idealet er å ikke slå sin kone, og at gjennom å mildne tolkningen er målet å få muslimer til å forstå dette.
I lys av en ikke-religiøs innstilling kan en slik retorikk fortone seg håpløs og uforståelig. Men moderate religiøse ledere må alltid holde seg innenfor diskursens rammer for å bli hørt. Altfor liberale uttalelser vil føre til at en moderat leder eller en reformist vil marginaliseres og kanskje til og med miste sin troverdighet. De som blir igjen er da de mest konservative og ekstreme som kan lede den muslimske massen til å innta langt mer ytterliggående holdninger og meninger enn de al-Qaradawi og andre moderate islamister står for.
Tilbake til HonestThinking