Dette innlegget sto
på trykk i Klassekampen 29.03.2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
Tor Bach har avlagt meg en ny visitt (Klassekampen 21. mars). Bakgrunnen er at jeg nylig begikk en tabbe. Jeg fant ikke den tidligere omtalte Brå-rapporten på nettet, og kom derfor med noen antydninger det ikke var dekning for.
Dette har jeg fått kritikk for, jeg har akseptert kritikken, og jeg har forklart hva jeg tror er grunnen til at jeg ikke fant den aktuelle rapporten. Men Bach er aldeles ikke fornøyd med dette. Han hevder nå at jeg bløffer, og at jeg aldri forsøkte å finne rapporten i det hele tatt. Holdbarheten i denne hypotesen, overlater jeg til leserne å bedømme selv.
Men Bach gir seg ikke med det. Han liker ikke at HonestThinking har som generell politikk å gjengi kritikk mot det vi står for. Vi tror nemlig på verdien av fri og åpen debatt. Det gjør tydeligvis ikke Bach, for han mener at ”anstendige mennesker kan ende som alibier for mørke krefter” dersom vi får republisere kritikken.
Dette er religiøs språkbruk, og derfor ganske så avslørende. Bach er tydeligvis overbevist om at han selv representerer lyset, mens HonestThinking representerer ”mørke krefter”. For i hans forestillingsverden handler ikke innvandringspolitikk om etiske dilemmaer eller vanskelige avveininger mellom kryssende hensyn, men om det godes kamp mot det onde.
Jeg håper at i hvert fall noen av Klassekampens lesere føler et aldri så lite snev av ubehag når de tar inn over seg at denne typen tankegods tydeligvis lever i beste velgående på venstresiden. Hvordan kan noen tro at det er mulig å føre en rasjonell debatt om innvandringspolitikk når enkelte aktører mener de har monopol på sannheten, og at meningsmotstandere er formørkede mennesker som bør bringes til taushet?
Her står vi overfor nettopp den type meningsterror som, et stykke på vei, har ødelagt det svenske demokratiet. Bachs eget innlegg er derfor et glimrende eksempel på det fenomenet jeg har ønsket å rette søkelyset mot. Eller kanskje noen vil hevde at denne type hersketeknikker ikke brukes i Sverige, bare i Norge, og jeg derfor tar feil likevel?
Torsdag 23. mars var jeg tilstede på Halv-sju-debatten om islam som Klassekampen arrangerte. Nettstedet document.no kom med en krass, men likevel tankevekkende, rapport fra arrangementet. Og i den tilhørende bloggen ble følgende sitat (tillagt en ”klarsynt italiensk forfatter” – antydningsvis Oriana Fallaci) trukket frem for å belyse hvorfor den generelle debatten er som den er:
”Til tross for at [venstresiden] er et barn av sekularismen, som igjen er et barn av den liberalismen som venstresiden ikke kommer overens med, er venstresiden selv ikke sekulær. Uansett om den kler seg i sort eller rødt eller rosa eller grønt eller hvit eller i alle regnbuens farger, er venstresiden religiøs. Geistlig. Den er det fordi den har fått sitt preg fra det religiøse, av en ideologi som inneholder Absolutte Sannheter. På den ene siden Det Gode og på den andre siden Det Onde. På den ene siden den nye tids solooppgang, på den andre siden det totale stappmørke. På den ene siden de trofaste, på den andre siden de vantro eller snarere de-vantro-kjøterne. Venstresiden er en kirke.”
For å utfordre nettopp denne type dogmatisme, som så altfor lenge har fått skade debattklimaet, gikk HonestThinking 16. mars ut med et innvandringspolitisk manifest i det nye aktualitetsmagasinet Memo (NB: komplett versjon finnes kun på våre nettsider).
Sentralt i manifestet er punkt 4, som sier følgende: Kultur, språk, religion/livssyn og opplevelse av gruppetilhørighet er likevel sentrale for menneskers identitet og lojalitet. Politikk som skal være bærekraftig, må ta hensyn til dette. Og punkt 5: Det er derfor legitimt for enhver suveren stat å håndheve restriksjoner overfor ikke-borgere på en slik måte at dens demografiske utvikling er underlagt demokratisk kontroll, dog innenfor rammene av grunnleggende menneskerettigheter.
Dette manifestet markerer en klar front mot både høyre- og venstreekstreme krefter. Og våre meningsmotstandere kan nå ta utgangpunkt i et gjennomtenkt og prinsipporientert dokument, i stedet for enkeltsaker. Det er flere som tidligere har etterlyst klarere signaler om hva HonestThinking egentlig står for. Det har de nå fått.
Pål Hellesnes, nestleder i RV, har også skrevet et innlegg mot meg (24. mars). Spørsmålene hans er greie nok, men plassen tillater meg ikke å komme med et ordentlig svar her. Jeg vil i stedet svare ham på våre nettsider.
Meningsterror og hersketeknikker har ingen ting i den offentlige debatten å gjøre. Dette burde det være mulig å oppnå bred enighet om. Folk som derimot ønsker saklig og konstruktiv debatt, er hjertelig velkomne til å kritisere manifestet fra HonestThinking.
Tilbake til HonestThinking