Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 14.06.2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
Bjørgulv Braanen skriver 13. juni om ”de mange aktørene på nettet som bruker natt og dag på å avsløre hvordan islam truer med å undergrave våre samfunn.” Hovedpoenget i den aktuelle kommentarartikkelen oppsummeres i følgende spørsmål: ”Er anti-islam den gamle antisemittismen i nye klær?” Siden jeg er en av dem det siktes til, ber om jeg å få kommentere dette.
La meg først understreke at jeg er enig med Braanen i at problemstillingen er relevant, og jeg deler hans bekymring for den aggressive og tildels hatefulle retorikken som brukes mot muslimer. HonestThinking har fra første stund forsøkt å være en motvekt til dette. Vi retter riktignok skarp kritikk både mot islam og islamister, men vi forsøker å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte.
Vår kritikk retter seg primært mot mediefolk, politikere, forskere og intellektuelle i Vesten som systematisk skjønnmaler virkeligheten, og unnlater å informere åpent og ærlig om konsekvensene av en innvandringspolitikk som er i ferd med å løpe løpsk.
For dette handler slett ikke bare om islam, det handler om innvandring generelt, og da særlig ikke-vestlig innvandring. Jeg har i en rekke sammenhenger understreket at det finnes fire faktorer som utpeker seg som spesielt sentrale når det gjelder å forstå de utfordringene dette stiller oss overfor, nemlig kultur, religion, språk og etnisitet.
Og da kommer vi ikke utenom at det er noen grupper av innvandrere som representerer ekstra store utfordringer. En av disse gruppene er muslimene, og det foreligger en ganske omfattende litteratur som forklarer hvorfor det er nødt til å oppstå spenninger når man forsøker å integrere millioner av muslimer i vestlige samfunn. Bildet her er komplekst, men noen forhold er såpass enkle at vi alle sammen kan forstå dem. For eksempel finnes det åpenbare utfordringer på områder som har med kjønnsroller å gjøre, forholdet mellom familie og samfunn, betydningen av individ kontra fellesskap, og forholdet mellom stat og religion.
Vi viser ikke muslimer respekt ved å si ”kom som du er, men bli som oss”. Vi viser dem respekt ved å markere at vi aksepterer at de har et annet verdisystem enn det vestlige, samtidig som vi gjør det klart for dem at vi ikke kan tillate at de får overta våre samfunn (på samme måte som de selvsagt forventer å få være herrer i eget hus).
Hva så med parallellen til antisemittismen? Den halter. Det er ikke nok å påpeke likhetstrekk, en troverdig analyse må også drøfte fundamentale forskjeller. Her er noen tips. Det finnes godt over en milliard muslimer i verden, men bare noen få millioner jøder. Og på grunn av føringer både på individ-, familie-, klans-, nasjons- og sivilisasjonsnivå foregår det i dag en systematisk, muslimsk innvandring som har potensial til å bli en demografisk tsunami. Samtidig finnes det mektige krefter innen islam som åpent argumenterer for at kontroll over Vesten er et viktig skritt mot verdensherredømme. Noe tilsvarende har aldri vært tilfellet for jødene.
Dette vet selvfølgelig Braanen utmerket godt fra før. Hvorfor tyr han da til billig retorikk mot oss som advarer mot en utvikling som helt klart er bekymringsfull?
Tilbake til HonestThinking