Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 27.09.2006, og republiseres på HonestThinking etter avtale med forfatteren.
Av Høyskolelektor em. Edvard Stange
I Klassekampen 21. september tar Nickey Zaheer Koranens sverdvers i sure 9 vers 5 i forsvar:
"Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem gå. Allah er tilgivende, nåderik. "
Han sier at Koranen ble hovedsakelig formidlet i en periode da det muslimske samfunn var i krig; og den måtte derfor forholde seg til aggresjon som en realitet på en annen måte enn Jesus i sin tid var nødt til.
Denne påstanden er ikke riktig. På Jesu tid var Israel okkupert av romerne. De undertrykte Israels folk, en gren av Abrahams barn. Romerne var til tider ekstremt voldelige. Det oppstod grupper som ville kaste romerne ut av landet med voldsmakt, (selotene). Dette førte til opprør og krig i år 66 og 133 e.K. med nedslakting av flere tusen jøder. Mange ønsket under okkupasjonen å gjøre Jesus til en geriljaleder, men han avviste invitten fordi den var uforenlig med Guds gode vilje. I Arabia var det annerledes rundt 722 e.K. I Mekka ble Profetens monoteistiske forkynnelse avvist av avgudsdyrkerne og han ble utvist av byen. Han flyttet til Medina, reiste en hær og slo tilbake og erobret Mekka med våpenmakt. Jeg kan ikke se at han ble tvunget til å føre krig mot Mekka. Det synes å være Profetens frivillige valg.
Zaheer hevder at sverdverset på ingen måte er en generell oppfordring til å drepe avgudsdyrkere; her befinner en seg i en krigssituasjon og i neste vers manes det til barmhjertighet med de som ber om beskyttelse.
Jeg må få lov til å si at dette er en spesiell form for "beskyttelse": "Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem gå. Allah er tilgivende, nåderik." Dette vil i klartekst si: Viss de som er truet på livet omvender seg til Islam, får de beholde livet. Jeg ser ikke på dette som religionsfrihet eller beskyttelse. Var det ikke nettopp dette sverdverset som nylig ble praktisert mot kidnappede vestlige journalister i Gaza? De gikk over til Islam, fikk nye muslimske navn og ble satt fri. Kardinal Walter Kasper peker i Der Spiegel på at islam bare viser tegn til toleranse i land der muslimene er i mindretall. Der de har flertall, hersker ingen virkelig religionsfrihet. "Dhimmi"-systemet blir praktisert i mange muslimske land. I følge Omars pakt fra 700-tallet går dette systemet ut på blant annet følgende: Ikke lov å bygge kirker. Ikke lov å forsøke å omvende muslimer. Ikke lov med offentlige seremonier. Ikke vise kors eller hellige bøker offentlig. Ikke bygge høyere hus enn muslimer. Ikke ride med sadel. Ikke bære våpen. Reise seg fra sin sitteplass for muslimer. Tilleggsskatt for kristne og jøder. Det er forøvrig nærmest en sensasjon at en ny kirke er bygget og innviet i Istanbul i disse dager. Er dette bare en gest for å komme med i EU?
Zaheer sier videre at man hører sjelden om kristne terrorister (selv om de kristne som utøver terroren har en religiøs agenda, f.eks. LRA i Uganda) eller kristen-ortodokse diktaturer i land med kristen befolkning...Og dessverre er vi vitne til at stormaktene bruker fiendebildet som skalkeskjul for å legitimere menneskerettighetsbrudd og fremme sine økonomiske, geopolitiske og militære maktambisjoner.
Dette er jeg delvis enig med Zaheer i og beklager det sterkt. Men det vi må være obs på er den prinsipielle forskjell: Når/viss kristne gjør slikt, har de avsatt kristendommen og tatt seg selv til rette. Da er de kristne bare i navnet, men ikke i praksis. Jeg siterer Jesu ord i Bergprekenen:
"Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere."
Den logiske konklusjon må nødvendigvis bli følgende: Viss en kristen driver med terror eller krig, gjør han det mot Guds vilje i Det nye testamentet.
Viss en muslim driver med terror eller krig, kan han finne inspirasjon og ryggdekning i Allahs ufeilbarlige ord i Koranen og Muhammeds eksempel til etterfølgelse.
Videre skriver Zaheer at det er viktig å ha i mente at islam har en fleksibel religiøs tradisjon og er åpen for stadig nye tolkninger.
Dette med fleksibiliteten og de ulike tokningene gjør at det er svært vanskelig for oss i Vesten å ta stilling til islam, muslimer og den store innvandring av muslimer til Vesten. Hvordan skal en forstå islam? Det er jo så mange oppegående, hyggelige, fredelige, arbeidsomme muslimer! Islam står for mange positive verdier, praktfull kunst og vitenskap. De har vært med på å formidle gammel hellenistisk litteratur til Vesten. De har en berettiget kritikk av Vestens ekstrem-liberalisme og kulturforurensning.
Etter å ha vurdert dette spørsmålet i noen år har jeg kommet frem til følgende konklusjon: Jeg vurderer ut fra to hovedkriterier.
1) Hva står det i muslimenes hellige skrifter, Koranen og hadith? Uansette ulike tolkninger, er alt varianter ut fra disse kildene. De har gått ut fra og kommet tilbake til disse tekstene i de siste 1300 år av historien. Det er disse som er det faste punkt som de henter styrke og inspirasjon fra. (Dette er forresten et punkt som sekulære, relativistiske, liberalistiske, tolerantistiske og snillistiske vestlige intellektuelle nærmest ikke kan fatte.)
2) Hva sier muslimenes handlinger opp gjennom historien og i særlig grad når disse handlingene stemmer overens med Koranen og hadiths ord?
Dette siste kriteriet kan få en til å stille en del spørsmål: Hva med at Midt-Østen, Tyrkia, Nord- Afrika stort sett var kristne områder før muslimene marsjerte frem? Med våpen i hånd og dhimmi-systemets diskriminering av annerledes troende ble disse områdene islamisert. Spania ble tatt på 700-tallet. Spanjolene erfarte at en levelig fredelig sameksistens med muslimer var en umulighet og ga år ca 1500 muslimene valget mellom å gå over til kristendommen eller forlate landet. (Dette var ukristelig, men de ble heldigvis ikke drept viss de nektet å la seg døpe.)
En kan også trekke konklusjoner på bakgrunn av det som skjer i vår tid. Det har vært mange voldelige oppgjør i muslimske randområder f. eks Sudan, Somalia, Nigeria, Tyrkia, Libanon, Kashmir, Thailand, Filippinene, Kina.
Islam kan tolkes og praktiseres på mange måter. Det er jeg enig i. Men de hellige skrifter og de historiske fakta former et mønster. Dette mønster er det ikke mulig å fornekte. Det er skjebnesvangert å la være å ta konsekvensen av dette. Men dessverre, det ser ut til at følgende utsagn får rett også når det gjelder Europa i dag: Det eneste man lærer av historien er at man intet lærer av historien.
Tilbake til HonestThinking