Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 28.10.2006, og publiseres på HonestThinking etter avtale med forfatteren.
Av Shoaib Sultan, statsviter, shoaib.m.s (at) gmail.com
Jeg har med interesse fulgt debatten i Klassekampen og andre medier mellom den irakisk-norske forfatteren Walid al-Kubaisi og Ole Jørgen Anfindsen, nettredaktør av det islamkritiske nettstedet HonestThinking.
Man kan spørre seg om debatten er i ferd med å bli «hitlet», et begrep som oppstod en gang tidlig på nittitallet på nettfora. Det ble brukt når noen i en debatt på nettet brakte en sammenligning med Hitler inn i en hvilken som helst debatt. Den bakenforliggende tanken var at pågikk en debatt lenge nok skjedde dette garantert. En hitling endte debatten, og den uskrevne regelen var at den som stod bak dette, hadde tapt debatten.
Spørsmålet er da, kan man beskylde al-Kubaisi (Klassekampen 14. oktober) for å ha hitlet denne debatten? Dette er i korte trekk beskyldningen som legges frem av Anfindsen (Klassekampen 18. oktober). Før vi går videre, må jeg også si at det er noe nesten tragikomisk over dem som blir såret og indignert over det de opplever som å være personangrep fra al-Kubaisi, når de samme kreftene for kort tid tilbake applauderte al-Kubaisi for nøyaktig den samme typen kritikk mot muslimer.
Det er faktisk et interessant trekk med ekstreme grupperinger på begge sidene. Andre kan gjerne krenkes og kritiseres, men ikke en selv. Mye kunne vært unngått om disse bare fulgte den gylne regel.
Jeg er ofte uenig med al-Kubaisi, som jeg synes for ofte maler med litt for bred pensel og overforenkler en del problemstillinger, men her mener jeg at han angripes på feil premisser. Jeg mener beskyldningene mot ham bygger på en ganske spesiell lesning av teksten hans, hvor man får ham til å trekke en sammenligning med Hitler. Slik jeg leser artikkelen hans, kan han faktisk ikke beskyldes for å ha hitlet debatten.
Jeg undres imidlertid over hvorfor Anfindsen reagerer så sterkt; kan al-Kubaisi ha truffet en nerve? Jeg ser også at Anfindsen ikke tilbakeviser noe av det al-Kubaisi sier, men heller nøyer seg med å være sjokkert. Er det ikke slik at Anfindsen faktisk ser etnisitet som det faktiske problemet i Europa? Det håper jeg i tilfelle han retter opp, for det er inntrykket jeg tror de fleste som har fulgt debatten vil sitte med.
Enhver som går gjennom nettstedene Kubaisi kritiserer, og leser med en nøytral holdning, vil ikke kunne unngå å merke seg den hatske tonen, den konspiratoriske holdningen, og det totalt ensidige bildet av muslimer som legges frem. Når man ytrer ønske om en ærlig debatt, bør man vel kunne forventes å ha noe tilnærmet lik en balansert fremstilling? Man kan godt etterlyse en mer nyansert debatt, men den må da faktisk føres på en balansert måte, ensidig negativ fremstilling fører oss ikke dit.
Gjør dette noen til en «Hitler»? Nei, selvsagt ikke. Men det har da al-Kubaisi heller aldri sagt. Nå kan vel ingen andre enn al-Kubaisi (og for de av oss som tror på ham, Gud) si noe om hva han virkelig mener, men slik jeg skjønner påstanden hans mener han at deler av islamdebatten i dag beveger seg i de samme brune understrømningene i samfunnet som Adolf Hitler gjorde seg nytte av. Dette er en påstand som selvsagt bør etterprøves, og kan debatteres. Det er imidlertid et poeng som støtter al-Kubaisis analyse at man kan se en del av den samme retorikken som man hørte om jøder i mellomkrigstiden bli brukt i dag for å beskrive muslimer.
Fra den atomsfæren som ble skapt i Tyskland i mellomkrigstiden var veien lang til det industrielle mordet på europeiske jøder under verdenskrigen. Nettopp her misforstår mange. Al-Kubaisi sammenligner ikke dagens situasjon med Holocaust, men det som skapte fundamentet av hat som måtte til for at Holocaust kunne finne sted.
Finnes begynnelsen av et slikt hat-fundament i dag? Går man gjennom en del nettsider så bekreftes vel dette. Ordet «rase» er erstattet med det noe mer stuerene «etnisitet», og «jøde» med «muslim», men lite annet er endret. Følger man med i en del nettdebatter, er kommentarer om at muslimer burde sendes til konsentrasjonsleire blant de mildere variantene.
Hvordan passer så en person som Anfindsen i forhold til denne «brune» og grumsete understrømmen av samfunnsdebatten? Jeg tror at han ærlig og oppriktig misliker det som kommer fra dette segmentet av debatten, men det hindrer ikke det faktum at han fronter mye av dette og på mange måter da blir et sivilisert og akademisk alibi. Det betyr at Anfindsen ikke er en del av denne understrømmen, men at han like fullt gir næring til disse kreftene.
At han kanskje ikke gjør det bevisst, hindrer ikke det faktum at han blir en apologet for tvilsomme krefter. Når man kontinuerlig stiller spørsmål ved muslimers ærlige hensikter, bør man ikke sjokkeres når ens argumenter brukes for å stemple alle muslimer som løgnere.
Når man så kontinuerlig fremstiller en økende muslimsk befolkning som en sikkerhetstrussel, er ikke steget langt fra å forstå det slik at enhver muslim, også det ufødte barn i mors mave, er en trussel. Anfindsen vil nok ta sterk avstand fra voldsbruk og trusler mot muslimer, men det forhindrer ikke at hans argumentasjon i sin ytterste konsekvens faktisk rettferdiggjør vold mot muslimer. Jeg minnes noe en professor en gang sa til meg, «det er ikke hva du mener, men hva som blir forstått» som er viktig.
Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Kanskje kan Anfindsen bruke dette som en nyttig erfaring i hvordan det oppleves å bli tillagt motiver og synspunkter man ikke har, for så å bli angrepet for disse. Kanskje er det for mye å forlange, men det kan hende at han vil tenke gjennom dette før han fortsetter sitt ensidig korstog med kontinuerlig negativt fokus på islam og muslimer?
Det siste stikket mot al-Kubaisi og statsstipendet han har fått bringer bare et nytt lavmål inn i debatten. Må en «ærlig» debatt senke seg til dét nivået?
Tilbake til HonestThinking