Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 04.11.2006.
Se også vårt tidligere innlegg i denne debatten, Etnisitet og humanisme, KK 07.10.2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Shoaib Sultan kommenterer 28/10 debatten mellom Walid al-Kubaisi og undertegnede. Sultans viktigste momenter, slik jeg leser ham, er (1) at al-Kubaisi ikke kan beskyldes for å ha hitlet debatten, (2) at jeg ikke har tilbakevist al-Kubaisis påstander, men har nøyd meg med å være sjokkert, (3) at HonestThinking fremstiller islam og muslimer på en ubalansert måte, og (4) at den som leser hva som skrives på dette nettstedet, sitter igjen med inntrykk av at jeg ser etnisitet som det faktiske problemet i Europa. La meg kommentere disse momentene.
Jeg er enig med Sultan i at al-Kubaisi ikke har omtalt meg som en Hitler. Derimot har han sagt at ”Hitlers skygge hviler tungt på [mitt] budskap”. Han har også stilt spørsmålstegn ved hva forskjellen egentlig er ”mellom [mitt] budskap og Hitlers”. Dette er uhyre sterke ord, uansett hvordan man snur og vender på det.
Om begrepet hitling eventuelt skulle være forbehold enda sterkere ordvalg enn dette, så forhindrer ikke det at jeg føler meg krenket og svertet på det groveste. Jeg fastholder derfor at al-Kubaisi har gått over streken for anstendig debatt, og jeg kan ikke se at jeg har vært urimelig mot ham når jeg ber ham om enten å dokumentere sine påstander eller trekke dem tilbake.
For min egen del har jeg forsøkt å tilbakevise al-Kubaisis påstander ved å understreke at jeg tar avstand fra den ideologien og de holdningene Hitler sto for. At Sultan ikke godtar dette, forundrer meg. Hva annet forventer han at jeg skal gjøre?
Hans tredje poeng er at HonestThinking formidler et ubalansert bilde av islam og muslimer, og Sultan mener formodentlig at dersom jeg er oppriktig når jeg hevder at jeg tar avstand fra Hitler, så burde jeg redigere nettsidene på en annen måte. Som nevnt i Dagbladet 15/10 er det en spesiell grunn til at HonestThinking fokuserer ekstra mye på problemer knyttet til innvandringen, og det er at vi mener dagens innvandringspolitikk bygger på et paradigme (dvs intellektuelt rammeverk) som har spilt fallitt.
Skal man bedømme om et paradigme har livets rett eller ikke, nytter det ikke å komme trekkende med alle de fenomenene som det aktuelle paradigmet kan forklare eller gi rom for, man må derimot spørre om det eksisterer fenomener som går på tvers av, og derfor motsier, paradigmets grunnleggende antagelser. Slike fenomener kalles i vitenskapsteori for anomalier, og i håp om å bidra til at politikere, forskere og media snart skal innse at det rådende paradigmet er bankerott, trekker HonestThinking frem anomalier i form av alvorlige og negative konsekvenser som dette paradigmet i praksis gir opphav til. Ubalansert? Det spørs hvilket perspektiv man anlegger.
Og dersom vi har rett i at de ideologene som har konstruert dagens paradigme, har vært uærlige og/eller udugelige, da burde Sultan og alle andre muslimer som ønsker et fredelig og stabilt Europa, støtte oss i vårt arbeid. For de som i det lange løp kommer til å tjene på dagens utopiske politikk, er kun ekstreme og totalitære krefter.
Vi mener det foreligger en betydelig mengde empiri som tilsier at Europa i løpet av relativt kort tid vil destabiliseres om dagens utvikling får fortsette. I så fall kan resultatet lett bli borgerkriger og det som verre er. Eller kanskje Europa ganske enkelt går nedenom ”with a wimper rather than a bang”. De som trumfer igjennom denne politikken, påtar seg uansett et meget stort ansvar.
Og så var det Sultans mest sentrale poeng, slik jeg oppfatter ham, nemlig at HonestThinking ser etnisitet som det faktiske problemet i dagens Europa. Han skriver som om dette skulle være en anklage jeg har forsøkt å vri meg unna, men saken er jo den at jeg om og om igjen, senest i min kronikk 18/10, har understreket at jeg står ved min påstand om at etnisitet er en av de fire sentrale faktorene som har potensial til å rive den vestlige verden i stykker, nemlig språk, kultur, religion og etnisitet. Jeg tar ikke stilling til rekkefølgen for disse fire parametrene, men etnisitet er neppe den minst viktige.
Det som derimot er avslørende, er at al-Kubaisi, og muligens også Sultan, er ute av stand til å forholde seg på en konstruktiv måte til problemer som bunner i etniske motsetninger. For hva annet er det enn mangel på saklige argumenter når man trekker Hitler inn i debatten straks noen nevner etnisitet? Men vi kommer ikke utenom å diskutere dette emnet. Jeg siterer fra Store Norske:
”Etnisk gruppe, betegnelse på en gruppe som innenfor en større sosial enhet selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre. Grunnlaget for etnisk kategorisering er det som oppfattes som medlemmenes mest grunnleggende og allmenne identitet: opprinnelse og (kultur-) bakgrunn. [...] I 1960 og 1970-årene har det funnet sted en klar markering av egen identitet blant etniske grupper i mange land, og en sterk motstand mot assimilasjon og utslettelse av egen kultur.” (Se Store Norskes definisjon i sin helhet)
Fredrik Barths klassiske bok ”Ethnic groups and boundaries” (Universitetsforlaget 1969) gir ytterligere støtte til dette synet. La meg også sitere fra ”Statsforfatningen i Norge”, av Andenæs og Fliflet (Universitetsforlaget 2006):
”Folket er grunnlaget for staten. Ikke bare slik at en stat ikke kan tenkes uten et folk. Men også slik at befolkningens størrelse og samhold er avgjørende både for statens indre styrke og for dens ytre makt. Mangler fellesskapsfølelsen i folket, slik som når forskjellige folkegrupper, forskjellige språk og forskjellig tradisjon blir tvunget sammen i én stat, har statsorganisasjonen lett for å bryte sammen når den kommer ut i hardt vær.” (Se dette sitatet i kontekst)
Saken er den at virkeligheten ikke ser ut slik en rekke forståsegpåere forsøker å få den til å se ut, og det er på tide å foreta en realitetsorientering. De som skaper problemer på dette området, er ikke oss som slår alarm. De som virkelig leker med ilden, er de som foretrekker blanke løgner fremfor skitne sannheter.
Tilbake til HonestThinking
PS: Uttrykket "Blanke løgner - skitne sannheter" er hentet fra tittelen på en bok av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud.