Dette innlegget sto på tykk i Klassekampen
11.12.2006. Se også forrige
innlegg om denne saken.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Veien til helvete er som kjent brolagt med gode forsetter, og sjelden har dette vært en mer treffende metafor enn når det gjelder det multikulturelle prosjektet. Dette prosjektet hviler på minst fire helt avgjørende forutsetninger, nemlig at ulikheter innen både språk, kultur, religion og etnisitet har moderat eller liten betydning når det gjelder hva som kan få samhold, demokrati og menneskerettigheter til å forvitre i et samfunn.
Dersom bare én av disse forutsetningene viser seg ikke å stemme, vil prosjektet havarere. Uheldigvis stemmer ingen av dem.
Den 23/11 skrev Harald Stanghelle i Aftenposten om Dagbladets legendariske Ragnar Vold som analyserte Hitler-Tyskland på 1930-tallet og med ”usvikelig teft [så] at dette vil ende i en katastrofe”. I dagens situasjone trenger man ikke være spesielt begavet for å innse at Europa er på vei mot en ny katastrofe. Ikke fordi innvandrere ikke er ålreite folk, men fordi det multikulturelle prosjektet hviler på falske forutsetninger.
Europas skadeskutte nasjonalstater er på vei mot et multispråklig, multikulturelt, multireligiøst og multietnisk helvete, eller kort og godt et multihelvete. India i 1947 og Jugoslavia i 1991 er to eksempler som illustrerer hva det kan innebære i praksis.
Terje Skaufjord (2/12) deler ikke min bekymring, og mener at innvandringstilhengerne får ”ufortjent tyn” i debatten. Det er jo interessant. Dersom kritikken mot venstresiden, og ikke minst deres samarbeidspartnere i Høyre og KrF, skal være ufortjent, da må det bety at de som har trumfet gjennom et av verdenshistoriens største, sosiale eksperimenter, faktisk hadde gjort hjemmeleksene sine før de satte igang.
Helt spesielt må dette som et minimum innebære at man i sin tid utarbeidet realistiske, demografiske prognoser og skikkelige konsekvensanalyser. Det hadde vel heller ikke vært urimelig om disse ble gjenstand for demokratisk drøftelse før man satte oss alle i en bordet-fanger-situasjon. Eller hva?
Så vidt jeg har klart å finne ut, har
man ikke vært i nærheten av å oppfylle de mest elementære krav til hvordan en
rettsstat burde ha håndtert en sak som har ufattelig mye større konsekvenser
enn et skarve EU-medlemsskap. Og analogt til hvordan Skaufjord har utfordret
Frp, utfordrer jeg ham: Forbigå dette poenget i taushet og bekreft at jeg har
rett, eller legg frem dokumentasjon på at jeg tar feil.
Skaufjord tar forøvrig feil når han hevder at min bekymring for den demografiske utviklingen er en ”forlatt posisjon”. Europa er i ferd med å treffes av en demografisk tsunami, og det er ingen garanti for at den vil nøye seg med å komme gradvis over de neste 50 til 100 år.
Men Skaufjord har rett i at jeg noen ganger opptrer aggressivt mot innvandringstilhengere, og det er særlig tre forhold som opprører meg:
(1) Det multikulturelle prosjektet er påtvunget oss med en ulykksalig blanding av inkompetanse og maktmisbruk, men erkjennelsen av dette sitter tydeligvis langt inne. (2) Selv etter at prosjektets konsekvenser blir stadig tydeligere, fortsetter innvandringstilhengerne å bagatellisere disse i den offentlige diskursen. (3) Samtidig ser det ut til at man nå arbeider aktivt for legge skylden på andre for den katastrofen man aner konturene av.
Det vil si, jeg bærer fortsatt på et visst håp om at vi skal ta til vettet før det er for sent. Men det forutsetter blant annet at venstresiden blir flinkere til å praktisere noe som burde være en av dens grunnpillarer, nemlig rasjonell tenkning.
Tilbake til HonestThinking