Dette innlegget sto på trykk i Ny Tid nr 45, 17 – 23 november 2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Thomas Hylland Eriksen (THE) har i en lengre artikkel i Agderposten, og i en kortere versjon i Ny Tid (3/11), rettet flengende kritikk mot Hege Storhaug, Hans Rustad (document.no) og undertegnede. Mitt tilsvar i Agderposten vil bli tilgjengelig på HonestThinking, så la meg fokusere på andre forhold her.
THE understreker at også han er klar over at det ”oppstår friksjoner mellom majoritet og minoriteter, og at noen av dem har å gjøre med verdier”. Javel, om jeg forstår ham rett er dette nå en erkjennelse som deles av mange innvandringstilhengere.
Men så blir det store spørsmålet: Er dette bare forbigående fenomener, eller kan det hende at vi har å gjøre med ting som stikker dypt?
Som THE er klar over, mener jeg at vi bare så vidt har sett begynnelsen på diverse former for ”friksjon” mellom europeere og innvandrere, og at særlig språk, kultur, religion og etnisitet kommer til å gi opphav til enorme utfordringer i årene som kommer.
THE uttaler seg gjerne om konsekvensene av andres holdninger, men nødig om konsekvensene av sine egne. Men tror han virkelig at problemene som tårner seg opp i Europa, er midlertidige? Jeg har nylig utfordret ham i Dagbladet til å gjøre rede for sitt syn på dette, men det vil han ikke (se oppsummering av debatten på våre nettsider). Det synes jeg er ynkelig.
Jeg er aldeles ikke blind for de positive virkningene av innvandring som THE nevner (økonomiske overføringer til familier i opprinnelsesland og utveksling av kulturelle impulser), men mener vi er nødt til også å snakke om de langsiktige og negative. Når THE stadig vrir seg unna dette, får det meg til å lure på om han er en urokkelig innvandringsfundamentalist, eller en pragmatiker det går an å diskutere med.
Tilbake til HonestThinking