Av Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Vårt Land skriver om Olav Dag Hauges etter hvert så famøse reise til orienten, og anfører at den muslimske rettslærde Yussuf al-Qaradawi ”er kjent for kontroversielle læreuttalelser, blant annet med brodd mot jøder og Israel” (VL 16.02). Dette er en skjønnmalende og lite presis beskrivelse av de faktiske forhold.
Yussuf al-Qaradawi er kjent for å ha utstedt flere fatwaer som legitimerer selvmordsbomber, såkalte ”martyraksjoner”, rettet mot sivile israelere. Den prinsipielle begrunnelsen i de ulike fatwaene er konsistent opptrukket langs de følgende linjer: (a) Israels territorium har ligget under islamsk herredømme tidligere og er derfor ”waqf” – islamsk eiendom frem til dommedag. Det er ikke legitimt å opprette ikke-islamsk styre over noe som er ”waqf”, og hele Israel er derfor å regne som okkupert islamsk territorium. (b) Voksne israelere er reservister i okkupasjonshæren og er derfor ikke å regne som sivile, men stridende, og er dermed legitime mål for væpnet jihad. (c) Selvmordsbombere begår ikke selvmord (hvilket islam forbyr), men dør som en aksidensiell følge av deltagelse i ”jihad til ære for Allah”.
Disse forhold ble nærmere beskrevet i en kronikk av undertegnede i Vårt Land 17. januar i fjor I etterkant av kronikkens publisering var jeg både muntlig og skriftlig i kontakt med Mellomkirkelig råd og overleverte eksakt dokumentasjon i form av henvisninger til originalkilder for de påstander som var anført. I en e-post datert 15.02.’05 bekrefter leder for Mellomkirkelig råds Kontaktgruppe, Vebjørn Horsfjord, å ha mottatt dette dokumentasjonsunderlaget, og sier han ”deler det med de andre i staben”. I løpet av året 2005 offentliggjør jeg ytterligere to artikler i norsk presse som omhandler Qaradawis teologiske legitimering av selvmordsbombing i Palestina.
Mot denne bakgrunn er det litt merkelig når Olav Dag Hauge uttaler til Aftenposten at han aldri har hørt om at Qaradawi er kjent for sitt forsvar for selvmordsbombere (14. og 15.02). Men det er også et ytterligere forhold som gjør at Hauges uvitenhet på dette feltet fortoner seg, ikke bare som merkelig, men som ganske graverende. Horsfjord forteller nemlig til Vårt Land at Hauge er ”mangeårig deltaker i dialoggruppen nedsatt av Mellomkirkelig råd og Islamsk råd”. Og hvis det er mulig å være mangeårig representant for Kirken i en slik dialoggruppe uten å ha i hvert fall basale kunnskaper om hvem og hva Qaradawi er, da er det grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt Kirken håndterer det interreligiøse dialogarbeidet på en kompetent måte.
Qaradawi er ikke bare Det muslimske brorskapets ideologiske leder og en av verdens mest kjente og innflytelsesrike islamister, Qaradawi er også en høyaktet rettslærd for svært mange norske muslimer; noe profilerte islamske ledere som Basim Ghozlan og Lena Larsen gir uttrykk for, og som også tydelig formidles på nettstedene til for eksempel Det islamske forbundet og Muslimsk studentsamfunn. Når vi i tillegg vet at Qaradawi har kommet med læreuttalelser som gir mannen rett til å slå sin hustru (under bestemte betingelser), hevder at apostater fortjener dødsstraff, og innvarsler en kommende islamsk erobring av Europa, da er det grunn til å mene at man har forsømt sine hjemmelekser hvis man går inn i dialogarbeid med norske muslimske organisasjoner, lykkelig uvitende om alt dette. Olav Dag Hauge og Mellomkirkelig råd forøvrig, bør altså sette i gang å pugge.
Tilbake til HonestThinking