Dette innlegget ble første gang publisert på document.no 14.12.2007. Det er en oppfølging til et tidligere innlegg av Lars Gule.
Se også mitt opprinnelige innlegg.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Da har jeg endelig klart å få satt av tid til å lese hva Lars Gule har skrevet om rasisme i denne tråden, samt utarbeide et svar på dette. Beklager at jeg ikke klarte å holde ord når det gjaldt svartidspunkt.
Gule skriver:
At biologi er viktig for vår identitet, og at det inngår et biologisk element – fenotypen – i vår identitet, synes ikke jeg er diskutabelt.
Men at fenotype, dvs. vårt «utseende», skulle danne grunnlag for en meningsfull raseklassifikasjon i dag, er svært mye mer problematisk. Til det er det for mange sentrale elementer i vårt arvemateriale som IKKE korresponderer med utseende.
For ordens skyld synes jeg det er greit å få presisert at begrepet fenotype har med mye mer enn bare utseende å gjøre. Se f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Phenotype :
A phenotype describes any observed quality of an organism, such as its morphology, development, or behaviour, as opposed to its genotype - the inherited instructions it carries, which may or may not be expressed. This genotype-phenotype distinction was proposed by Wilhelm Johannsen in 1911 to make clear the difference between an organism's heredity and what that heredity produces.
Forøvrig skriver Gule følgende:
Kan det være gode grunner til å vektlegge biologiske kjønnsforskjeller i forståelsen av menneskelig atferd? Ja, det kan det. Å overse de svært omfattende og betydningsfulle biologiske kjønnsforskjellene i forklaringen av atferd er uvitenskapelig. Men så langt har man ikke påvist tilsvarende store forskjeller mellom mennesker og atferd som på en viktig og relevant måte korresponderer med hudfarge.
Jeg vil anbefale Gule å være litt mer forsiktig her. Dels er analogien til kjønnsforskjeller sterkere enn hva mange er villige til å ta inn over seg, dels skal man være forsiktig når man uttaler seg om hva forskningen ikke har funnet ut.
Men det som er skikkelig ille med dette avsnittet, er at Gule snakker om ”forskjeller mellom mennesker og atferd som på en viktig og relevant måte korresponderer med hudfarge”. Dette handler selvsagt ikke om hudfarge, og det vet Gule utmerket godt. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon her enn at han gjør seg skyldig i det Gene Expression nylig omtalte som "the purposefully obscurantist conflation between 'skin color' and ancestry".
Gule argumenterer ellers for at ”rase” ikke er et godt begrep ifm mennesker, og at det engelske ordet ”race” brukes på en annen måte enn hva vi er vant med i norsk og tysk tradisjon. Vel, på dette punktet er det mulig at jeg kan si meg enig med ham. Han får i hvert fall delvis støtte av Erika Hagelberg, biolog ved Universitetet i Oslo, som nylig sa følgende til forskning.no:
Hagelberg forteller på sin side at hun aldri bruker rasebegrepet i sitt arbeid, men at hun heller snakker om kontinenter.
- Vi må akseptere at folk er forskjellige, vi er alle forskjellige fra hverandre, sier hun.
- Men vi er også like, så når alt kommer til alt må vi akseptere begge deler, sier Hagelberg.
Hun mener også at Harpendings fremstilling [se mer stoff lenger ned] er noe forenklet.
- Forskere er som andre folk, de kommer med utsagn for å få mer oppmerksomhet. Han bruker et språk i pressemeldingen som ikke er det samme språket som vi finner i selve forskningsartikkelen, sier hun.
Jeg mistenker at forskning.no har en liten trykkfeil i første setning ovenfor. Formodentlig mener Hagelberg at begrepet kontinentgrupper (som forekommer et annet sted i artikkelen), ikke ’kontinenter’, bør brukes i stedet for ’raser’. Poenget blir uansett å henvise til det faktum at de aktuelle etniske supergruppene er oppstått som en følge av separat evolusjon på ulike kontinenter. Dette lyder fornuftig i mine ører, og jeg vil vurdere helt eller delvis å ta i bruk denne terminologien (men trenger litt mer kjøtt på beinet først).
Ellers fremmer Gule opptil flere påstander med klare naturfaglige implikasjoner, og der det vil være mulig å komme med en rekke motforestillinger mot hans måte å resonnere på. Jeg har ikke kapasitet til å gå ordentlig inn på dette nå, men tar med litt mer stoff fra den allerede nevnte forskning.no-artikkelen som bør gi både Gule og andre noe å tenke på:
I motsetning til teorien om at den menneskelige evolusjon har sakket ned til krabbefart, eller til og med stoppet opp hos moderne mennesker, antyder en ny studie at menneskelig evolusjon har foregått i superfart de siste 40 000 årene.
Forskerne tror årsaken kan være den eksponentielle befolkningsveksten og kulturelle endringer.
- Studien vår avviser en utbredt antagelse eller oppfatning om at moderne mennesker dukket opp for 40 000 år siden, og ikke har endret seg siden det, og at vi alle er stort sett like, sier Harpending, en av forfatterne på studien.
Han er professor i antropologi ved University of Utah.
Vi viser at mennesker endrer seg relativt hurtig på en skala av hundreår til årtusen, og at disse endringene er forskjellige i ulike kontinentgrupper, forteller han.
Harpending mener den kraftige befolkningsveksten har fått evolusjonen til å skyte fart.
Menneskeheten har vokst fra noen få millioner for 10 000 år siden, til rundt 200 millioner i år null, til 600 millioner rundt år 1700, og mer enn 6,5 milliarder i dag.
- Vi havnet i nye miljøer hvor vi måtte tilpasse oss. Og med en større befolkning, oppstod det flere mutasjoner, sier Harpending.
Positiv seleksjon i løpet av de siste 5 000 årene – siden steinalderen – har skjedd rundt 100 ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår antropologen John Hawks ved University of Wisconsin-Madison.
[...]
Harpending mener det kan være provoserende implikasjoner knyttet til denne studien.
- Vi er ikke de samme menneskene som vi var selv for 1 000 eller 2 000 år siden, sier han.
Harpending mener dette kan være med på å forklare forskjellen mellom invaderende vikinger og deres fredelige skandinaviske etterkommere.
- Dogmet har vært at dette er snakk om kulturelle svingninger, men nesten en hvilken som helst karaktertrekk som gjelder temperament, er under sterk genetisk påvirkning, sier han.
- Menneskerasene utvikler seg vekk fra hverandre. Gener utvikler seg raskt i Europa, Asia og Afrika, men nesten alle disse er unike for kontinentet der de oppstod, fortsetter han.
- Vi blir mindre like, og smelter ikke sammen til én enkelt, blandet menneskehet, sier Harpending i en pressemelding.
Han forklarer dette med at mennesker dro ut fra Afrika til andre regioner for 40 000 år siden, og at det ikke har vært særlig mye flyt av gener mellom regionene siden den gang.
Gule avslutter sin første svarartikkel til meg slik:
Jeg opplever det ellers slik at Anfindsen er opptatt av å finne realfaglige (demografiske og biologiske) grunner for å forsvare status quo, dvs. at han leter etter fakta (hvordan noe er) som kan brukes til å si noe om hvordan ting bør være. Øvelsen er vanskelig og det må i alle fall introduseres premisser som forklarer hvorfor man vil slutte fra er til bør. DET er et politisk prosjekt og Anfindsen har ikke gjort det på en overbevisende måte. Og likevel trekker hele hans posisjon (så langt jeg kjenner den) i retning av å skulle begrense andre menneskers muligheter til blant annet å bevege seg fritt på vår klode, enten vekk fra krig, vold og undertrykkelse eller til arbeid og andre muligheter.
La meg da få lov til å korrigere Gules ’opplevelse’ en lille smule. Slik jeg selv ser det, handler ikke mine skriverier om å lete med lys og lykte etter ett eller annet demografisk eller biologisk argument som kan brukes for å begrunne at vi bør beholde status quo. Samfunnet, kulturen og menneskene er under konstant utvikling, så det å bevare status quo er strengt tatt umulig. Derimot går det an å innrette seg på en slik måte at hastigheten i utviklingen på de ulike områdene ikke blir så høy at våre samfunn, og i ytterste konsekvens hele vår sivilisasjon, kollapser. Det er dette som etter min mening er det fundamentale problemet med det multikulturelle prosjektet: endringene går for fort om dagen; dette kommer til å ende med forferdelse.
Dersom menneskerettigher skulle gjøre det umulig for oss å regulere de aktuelle endringshastighetene på en slik måte at vi kan sikre oss mot katastrofer, da er det selvsagt ’menneskerettighene’ det er noe feil med, jfr mine tidligere betraktninger om menneskerettighetsfundamentalisme og/eller FN-fundamentalisme.
Og når det gjelder dette med etnisitet og raser/kontinentgrupper er det altså at en mengde skarpskodde skribenter på document.no bør se til å gå i seg selv. Mange av disse er tilsynelatende opptatt av utfordringene på de språklige, religiøse og kulturelle områdene, mens man nærmest koketterer med at man nettopp ikke tar den biologiske dimensjon med i betraktning. Dette er selvsagt reinspikka virkelighetsflukt, og er én av flere årsaker til at vi er i ferd med å tape kampen mot det multikulturelle prosjektet. Til alle de dette gjelder, har jeg bare en ting å si: gjør hjemmeleksene deres; sett dere ned og les! Den eneste grunnen til at dere kan holde på slik dere gjør, er at dere har lest for lite. Dere vil finne en drøss med referanser på HonestThinking.
Og siden en del av dere formodentlig har sansen for artikler fra tidsskrifter som National Review Online, New English Review og The American Conservative, så kan jeg jo nevne at enkelte kjente profiler derfra, f.eks. John Derbyshire, eller Steve Sailer mer eller mindre hyppig skriver om nevnte temaer på nettstedet vdare.com. Her er noen ferske artikler av Sailer, ikke tidligere referert av meg:
Sailer har sikkert mange andre interessante artikler også, men dette er hva jeg foreløpig har fått med meg fra hans hånd. De tre første handler om Watson-skandalen (og det er ikke Watsons klossete formuleringer som utgjør det skandaløse her, bare så det er sagt), mens den siste handler om James R. Flynn (se også artikkel om The Flynn Effekt).
Flynn er forøvrig en av de få forskerne som for sin egen del tror at de fullstendig gjenstridige IQ-forskjellene mellom ulike kontinentgrupper primært skyldes kultur, og altså ikke genetiske forskjeller, men som likevel behandler meningsmotstandere som f.eks. J. Philippe Rushton, Arthur Jensen og Charles Murray (mannen bak The Bell Curve) med den aller største respekt. Jfr f.eks. hvordan Flynn overfor New York Times nylig understreket behovet for grundig og ordentlig dialog mellom forskere på dette området (min uthevelse):
Mr. Flynn, who said he had been attacked by both conservatives (for playing down the significance of genes) and by liberals (for arguing that black culture is at the root of the I.Q. gap), told the group, “I want to say how deeply I believe in this sort of discussion.” He later explained that his own desire to disprove the genetic arguments is what spurred his research.
Her har mange mye å lære.
Tilbake til HonestThinking