Frimodig spåmann

Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

09.01.2007 (oppdatert 10.01.2007). A-magasinet for 29. desember har, under overskriften Spåmannen, et intervju med SSB-forsker Lars Østby (side 18 - 19). Som vanlig fremstår han som en jovial bestefar og vismann, som forsikrer oss om at det går seg til (tydeligvis ett av hans favorittuttrykk) og at utviklingen ikke er noe å bekymre seg for:

- Har ikke integreringen feilet?
- Det er det dere skriver, men jeg skriver ikke det. Fortiden er full av enkeltfeil. Men ser vi hva som har skjedd de siste 30 årene, har det gått mer riktig enn gal vei. Integreringe er ikke et kriseområde, vi er ikke inne i en negativ spiral der forskjellene blir stadig hardere. Det er ikke sånn. Det går seg langsomt til, over tid og mellom generasjoner.

Den som leter etter motforestillinger til et slikt syn på virkeligheten, kan bare kikke litt rundt på våre nettsider. Se f.eks. saken om den voksende ekstremismen i England nedenfor.

Det er imidlertid også grunn til å være skeptisk til Østbys stadige forsikringer om at den demografiske utviklingen ikke er dramatisk. Vi har aldri tvilt på at han er en kunnskapsrik demograf, men han viser om og om igjen at han er svak på to helt sentrale felter:

vitenskapsteori
forskningsetikk

Dette illustreres godt av følgende lille passus i A-magasinet:

- Når er nordmenn flest ikke lenger hvite?
- Ikke har vi fargekoder i statistikken, og vi har sett at 'nordmannen' oppfattes på ulike måter. Men innvandrerbefolkningen anslås til å bli mellom 19 og 27 prosent i 2060.

Her henviser Østby indirekte til de nye fremskrivningene som SSB publiserte i desember 2005. Det han behendig unnlater å gjøre oppmerksom på, er at disse fremskrivningene bygger (som vi har påpekt ørten ganger før) på den helt bestemte forutsetning at gjennomsnittlig nettoinnvandring i perioden 2010 - 2060 ikke må overstige 24.000 per år.

Dersom Østby hadde tatt sin rolle som forsker og formidler alvorlig, burde han ha sagt noe slikt som dette:

Dersom nettoinnvandringen de neste 53 årene stabiliserer seg omtrent på dagens nivå, da anslår SSB at innvandrere, slik vi definerer dette begrepet, vil utgjøre mellom 19 og 27 prosent av befolkningen i 2060.

Men Østby bryr seg ikke om å ta den typen forbehold. Han ordlegger seg slik at leserne får inntrykk av at en "innvandrerbefolkning [på] mellom 19 og 27 prosent i 2060" er det sannsynlige utfallet .

Det er imidlertid mye som tyder på at det ikke er spesielt sannsynlig, med mindre vi får en dramatisk omlegging av innvandringspolitikken. Nettoinnvandringen til Norge ser foreløpig ikke ut til å flate ut i det hele tatt, og allerede nå, mer enn 50 år før SSBs fremskrivningsperiode utløper, er vi i ferd med å nå det "taket" på 24.000 som man operer med. Nettoinnvandringen i 2006 ser nemlig ut til å bli på ca 23.000, i følge en fersk artikkel i Dagbladet (se også Aftenposten).

Men den vil sikkert flate ut snart, tenker noen. Joda, det kan vel alltids tenkes, men den utflatingen som Østbys påstander forutsetter, lar vente på seg i andre europeiske land som ligger godt foran oss i innvandringsløypa. Se f.eks. en fersk pressemelding fra Migrationwatch som kan fortelle at UK nå får nesten en innvandrer i minuttet. Sverige og Nederland er to andre aktuelle eksempler: større innvandrertetthet enn i Norge, men ingen tegn til at strømmen vil avta.

Hva er det som får Østby til å tro at nettoinnvandringen snart vil flate ut i Norge? Han må jo nødvendigvis tro at den snart vil gjøre det. For han vet selvsagt utmerket godt at med mindre det skjer, så vil den fremskrivningen han støtter seg på, bli verdiløs.

Vi har tidligere blitt beskyldt for å komme med skremselspropaganda da vi innførte begrepet demografisk tsunami, men noterer med interesse at Klassekampen den 30. desember, dagen etter at A-magasinet kom ut, har intervjuet forskningssjef i SSB, Ådne Cappelen, som blant annet sier følgende:

Verre er det at de klimaendringene vi nå er vitne til, vil medføre store folkevandringer, og vi er nødt til å begynne å tenke på hvordan vi skal håndtere en situasjon der hundretusener av klimaflyktninger banker på døra vår fordi deres livsgrunnlag er borte.

Saken er presentert på avisens forside under overkriften Møte bølgen, og er illustrert med en diger bølge på vei mot Oslo rådhus. Og budskapet fra Cappelen er helt i tråd med hva vi selv har sagt i noen av våre foredrag, samt nevnt i samtale med enkelte av landets folkevalgte, nemlig at klimaendringene er én av flere faktorer som tilsier at nettoinnvandringen sannsynligvis vil øke heller enn flate ut i overskuelig fremtid.

Vi har noen spørsmål i forlengelsen av ovenstående:

Hvor lenge vil SSBs ledelse se seg tjent med at Lars Østby, som instituttets mest markerte ansikt utad i saker som har med demografi å gjøre, får lov å underslå faktiske forhold som hører med dersom man skal få frem et mest mulig sannferdig bilde av situasjonen?
Med mindre Østby har enorm flaks, vil han nødvendigvis bli innhentet av virkeligheten om ikke så alt for mange år, men han kan alltids gamble på at han rekker å gå av med pensjon før det skjer. Men hva med SSB og dets rykte? Hvor lenge kan SSBs styre sitte stille og se på at instituttet tillater at Østby opptrer slik han gjør? Enhver som har et minimum av realfaglig kompetanse kan jo se at han unnlater å fortelle om viktige deler av utfallsrommet for den demografiske utviklingen.
Hvor lenge må vi vente før politikerne begynner å ta den demografiske utviklingen alvorlig?
Hva er grunnen til at A-magasinets journalist Inger Anne Olsen lar seg bruke som mikrofonstativ for Østbys selektive fremstilling av virkeligheten?
Hvorfor tillater A-magasinet at Østby får slippe til med slike synspunkter uimotsagt?

Se ellers en relatert artikkel på document.no.

Tilbake til HonestThinking