Nedenstående er utdrag fra en lengre artikkel jeg publiserte på islam.no 21.10.2007. Utdraget republiseres på HonestThinking 02.12.2007. En språklig justering ble gjort på ett av punktene 22.01.2024.

Skikkelige mannfolk

Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

I en tråd på Salam diskusjonsforum, i kategorien Aktuelt, ble jeg i oktober utfordret til å si hva jeg mener med uttrykket ”skikkelige mannfolk”, som jeg litt ubetenksomt bruke i en spontan replikk til en av de andre diskusjonsdeltagerne. Jeg satte dermed i gang med litt hjernestorming, og resultatet finnes nedenfor. La meg understreke at mange av de verdiene jeg nevner her, gjelder for både kvinner og menn. Og selvsagt er det neppe noe spesielt originalt over det jeg nå kommer med. Men altså:

• Et skikkelig mannfolk er tålmodig, oppofrende og uselvisk, og prioriterer familien sin høyere enn egne fornøyelser (den uunngåelige konflikten mellom karriere og familie er et kapittel for seg).

• Et skikkelig mannfolk er et forbilde for barna sine. Gjennom sitt eksempel lærer han dem hva det vil si å være mann. Han er en rollemodell for sønnene sine. Han hjelper døtrene til å få et naturlig forhold til det motsatte kjønn og til å forstå hvordan en mann tenker og oppfører seg, slik at de blir forberedt på voksenlivet, ikke minst at de får realistiske forventninger til hva det vil si å være gift.

• Et skikkelig mannfolk gir (innenfor de kulturelle rammer som gjelder) kona si kjærtegn eller andre former for positiv oppmerksomhet når barna ser det, slik at han styrker hennes selvfølelse og samtidig lærer barna hvor viktig hengivenhet og kjærlighet er i et samliv.

• Et skikkelig mannfolk er lojal overfor kona si både utad og innad i familien (både i stor- og kjernefamilien). Spesielt støtter han kona si i barneoppdragelsen, slik at barna helt fra de er små skjønner at det er mor og far som er autoritetspersoner i familien (og altså ikke barna selv).

• Et skikkelig mannfolk er fleksibel, diplomatisk og tilpassningsdyktig, og har han først giftet seg strekker han seg langt for å finne gode ordninger når det gjelder rollene til de to ektefellene. Han bør likevel ha tilstrekkelig bein i nesa til å kunne si nei til utopiske forestillinger om at det ikke skal være noen som helst forskjell på mors- og farsrollen (og det bør han fortrinnsvis tenke på før han gifter seg, ikke etterpå).

• Et skikkelig mannfolk gir barna sine sunn og god kroppskontakt ved å gi dem klemmer, holde dem på armen sin, ta dem opp på fanget, kose med dem, gi dem vennlige og anerkjennende klapp på skulderen, osv. Og med mindre han er syk eller funksjonshemmet, gir han dessuten barna kroppskontakt ved å lekesloss med dem, eller løfte dem opp, eller kaste dem bortover vannet når han er med og bader, eller gjøre andre litt action-pregede ting som krever litt muskler. Særlig sønner har behov for å måle krefter med far når de er i en viss alder. Litt fjellklatring eller tøffe turer i skog og mark (for både sønner og døtre) er heller ikke å forakte.

• Et skikkelig mannfolk er raus med ros, uten å bli falsk eller hyklerisk.

• Et skikkelig mannfolk kan gi konstruktiv kritikk, både på arbeidsplassen og i hjemmet.

• Et skikkelig mannfolk har respekt, både for sin familie og  for andre mennesker. Dessuten har han selvrespekt.

• Et skikkelig mannfolk setter sin ære i å leve etter visse prinsipper, og han lar seg ikke affisere av dem som vil ha det til at ære og respekt er begreper som kun hører hjemme i middelalderske eller formørkede kulturer.

• Et skikkelig mannfolk har autoritet og tyngde nok til å sette grenser. Ikke minst er han såpass konsekvent på dette at barna fra de er helt små lærer seg til at det bare unntaksvis går an å hyle, skrike, mase eller på andre måter manipulere far til å ombestemme seg. Har han tatt en avgjørelse som ikke er tåpelig eller urimelig, så blir det slik. Men en god far har også et mykt hjerte, så en gang i blant bør ungene oppleve at han smelter og ombestemmer seg. Hans autoritet svekkes ikke av det, tvert imot. Balanse er nøkkelordet.

• Men siden det nå engang er slik at alle menn tar tåpelige og urimelige avgjørelser noen ganger, samt dummer seg ut på alle mulige andre tenkelige måter også, er det helt avgjørende at et skikkelig mannfolk kan be om tilgivelse og innrømme det når han har gått i baret. Særlig overfor kona og barna er dette viktig, men også ellers i livet, selvsagt.

• Et skikkelig mannfolk er skvær og real, og aldri gjerrig på tilgivelse.

• Et skikkelig mannfolk er ikke redd for å ta sin del av husarbeidet.

• Et skikkelig mannfolk er til å stole på; han holder ord; han er ærlig.

• Et skikkelig mannfolk er trofast mot kona si selv om sexlysten hennes ikke er på topp gjennom alle livets faser, og selv om han skulle treffe noen snertne fristerinner her og der.

• Et skikkelig mannfolk lar kona si forstå at hun er elsket, beundret og begjært, selv om alder og barnefødsler etter hvert setter sitt preg på kroppen hennes.

• Et skikkelig mannfolk skjønner at forspill er viktig i sexlivet, at forspill også handler om å stimulere det som sitter mellom ørene, og at forspillet gjerne kan begynne før man går til sengs.

• Et skikkelig mannfolk er en lidenskapelig, kjærlig, øm og hensynsfull elsker, som anstrenger seg for å gi sin utkårede maksimal seksuell nytelse, og gir henne den tiden hun trenger. Få ting gir ham større glede enn å merke at hun har det godt. Hennes orgasme er vel så viktig som hans egen.

• Et skikkelig mannfolk er om nødvendig i stand til å tåle svært mange skuffelser, nederlag, ydmykelser og mere til i ekteskapet. Et skikkelig mannfolk skjønner at samliv er vanskelig, og har han lovet å holde ut med kona i gode og onde dager, så gjør han det. Skilsmisse er absolutt siste utvei. Som en gammel amerikaner sa da han ble spurt om han noen gang hadde tenkt på drastiske løsninger de gangene han og kona hadde hatt det vanskelig gjennom ca 70 års ekteskap: ”murder - yes, many times; divorce - never”.

• Et skikkelig mannfolk går ikke og furter i lang tid etter at kona har såret ham. Han innser at det er umulig å leve tett innpå et annet menneske uten at man noen ganger sårer hverandre, og har selvinnsikt nok til å forstå at han selv er avhengig av ganske solide porsjoner overbærenhet og tilgivelse fra kona, og at det eneste som nytter i det lange løp er å gi det samme til henne. Få ting er mer frigjørende og helbredende enn tilgivelse.

• Et skikkelig mannfolk kjenner sin begrensning, og forsøker ikke å late som om han er noe annet eller noe mer enn det han er, selv om han hele tiden har ambisjoner om å bli bedre.

• Et skikkelig mannfolk er trygg nok på sin maskuline identitet til å kunne vise følelser.

• Et skikkelig mannfolk er sterk nok til å kunne innrømme det når han er svak.

• Et skikkelig mannfolk er modig uten å være dumdristig.

• Et skikkelig mannfolk jatter ikke med på det som til enhver tid er moteriktig eller populært, men står for det som er sant og ekte.

• Et skikkelig mannfolk har sine meningers mot.

• Et skikkelig mannfolk er besluttsom og viljesterk.

• Et skikkelig mannfolk er prinsippfast.

• Et skikkelig mannfolk har et sunt og balansert forhold til autoritet; han kan utøve autoritet og han kan dessuten underordne seg autoritet.

• Et skikkelig mannfolk vet at bruk av makt noen ganger er et nødvendig onde i en verden som ikke er perfekt.

• Et skikkelig mannfolk har det sanne, det skjønne og det gode som ledetråder i livet.

• Et skikkelig mannfolk tar ansvar. For familien, for seg selv, og for samfunnet rundt seg.

• Et skikkelig mannfolk er ydmyk. Ydmyk innfor egne begrensninger og tilkortkommenhet. Ydmyk innfor livets store spørsmål. Ydmyk innfor det faktum at det er mye vi ikke vet eller forstår.

• Et skikkelig mannfolk forsøker etter beste evne å leve et liv preget av kjærlighet, glede og fred.

Etterord

Denne listen kunne utvilsomt vært gjort mye lengre, men dette er det jeg kom på mens jeg hjernestormet litt rundt spørsmålet om skikkelige mannfolk. Og selvsagt er det langt mellom de mennene som oppfyller alle punktene i denne ”kravspesifikasjonen”. Jeg er i hvert fall smertelig klar over at jeg selv kommer til kort om og om igjen. Det forhindrer ikke at jeg vil holde frem ovenstående (samt de tingene jeg helt sikkert burde hatt med, men har glemt) som et ideal å strekke seg etter. Sikt på stjernene, så når du i hvert fall tretoppene.

Som nevnt ovenfor vil mange av de egenskapene jeg har fremmehevet for menn, også være et ideal for kvinner. Dessuten tror jeg det er greit å ha nevnt at noen av ovenstående verdier er blitt styrket for dagens menn i forhold til tidligere generasjoner. Jeg er altså meget bevisst på, faktisk takknemlig for, at feminisme og kvinnefrigjøring har bidratt til å få på plass et mannsideal som også inneholder såkalt myke verdier. Og jeg er ikke det aller minste redd for å vedkjenne meg personlighetstrekk som bryter med gamle og, slik jeg ser det, forkvaklede macho-idealer (bortsett fra et jeg ofte blir brydd over å være så altfor lettrørt).

Jeg er altså tilhenger av et mannsideal som fastholder klassiske dyder som mot, styrke, beslutsomhet, autoritet og mere til, men ønsker å kombinere dette med ovennevnte, myke verdier. Problemet med det gamle idealet var at det ga for lite rom for det som gjerne har blitt betraktet som feminine verdier, mens det nye mannsidealet er forholdsvis ribbet for rendyrkede maskuline verdier. Problemet er altså ikke at det er noe galt om menn kommer i kontakt med feminine sider av seg selv. Problemene oppstår når menn mister kontakt med de maskuline sidene.

Og at dette siste faktisk skjer, har jeg kommet med noen få kildehenvisninger og sitater på i ovennevnte Salam-artikkel. Den som vil sette igang med et lite forskningsprosjekt om emnet, vil utvilsomt kunne finne hundrevis, kanskje tusenvis, av referanser. Dette problemet er stort. Det er så stort at det har potensial til å velte hele den vestlige sivilasjon. Et folk, et land, en kultur, en sivilasjon som lider av kronisk mangel på ekte mannfolk, er dødsdømt.

Det er derfor jeg tidligere har antydet at før eller siden kommer vestlige kvinner til å angre på at de har gjort sitt beste for å avmaskulinisere mannen. De har funnet ut at de klarer seg godt uten ordentlige mannfolk, men dette utopiske dillet kommer selvsagt ikke til å bli bli stort annet enn en historisk parentes. Det finnes ikke ett eneste eksempel i verdenshistorien på samfunn som i det lange løp har klart seg uten skikkelige, ekte, reale mannfolk (i hvert fall ikke uten maskuline mannfolk). Det er nesten pinlig å bruke dette argumentet om og om igjen på ulike områder, for det burde være nokså innlysende at sannsynligheten for at akkurat vi skal klare ting som ingen noensinne før oss har klart, ikke er spesielt stor (og jeg snakker altså ikke om ting og tang som blir muliggjort gjennom teknologiske nyvinninger, men om fundamentale forhold i samfunnet).

Og muligens er det bare jeg som innbiller meg saker og ting, men jeg har en viss mistanke om at mange kvinner egentlig ville ha foretrukket å leve i et samfunn der menn fikk lov å være menn, der kvinner fikk lov å være kvinner, der likeverd var viktigere enn likestilling, der fravær av kjønnsdiskriminering var et mål uten at man tyr til kvotering eller tilsvarende for å tvinge gjennom en unaturlig ”balanse”, og der kjønnsroller ikke lenger var et fy-ord. Frihet kan være et forførerisk begrep, og frihet er ikke alltid hva vi tror det er.

Det er blitt antydet at mine synspunkter er på grensen til det reaksjonære. Javel, i så fall vil jeg hevde at de er en sunn reaksjon på en ekstremfeminisme som i det lange løp bare vil føre til sorg og ulykke for oss alle sammen; kvinner så vel som menn; innvandrere så vel som nordmenn/europeere. Vestlige samfunn må så å si omvende seg. Vi må back to basics. Vi må snart skjønne at det ikke går an å styre et samfunn uten å ta hensyn til hvordan verden, og da ikke minst kvinner og menn, faktisk er skrudd sammen. Og vi må snart skjønne at prinsipper og rettigheter i det lange løp er null verdt dersom de ødelegger bærekraften og stabiliteten i samfunnet.

Tilbake til HonestThinking

PS, som et lite appropos: På en bordbrikke jeg fikk av søsteren min for mange år siden, sto det følgende: ”becoming a father is easy enough, but being one can be rough”.