Denne artikkelen publiseres av HonestThinking 08.12.2007 (oppdatert 11.12.2007). Merk: HonestThinking mottok 10.12.2007 brev fra Intrum Justitia angående denne artikkelen, se nedenfor.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
I oktober 2005 byttet jeg adresse, og dette ble meddelt folkeregisteret i november samme år. Kort tid etter flytting fikk jeg, fra mitt lokale legesenter, en regning i posten på litt under kr 100. Denne ble imidlertid sendt til min gamle adresse, og ble derfor ikke betalt i tide. Tar jeg ikke mye feil, ble også første purring liggende på min gamle adresse uten at jeg fikk betalt den. Like oppunder jul kom det i hvert fall en purring der det var lagt til et purregebyr på 40 - 50 kroner eller så, og den hadde forfall 27.12.2005, altså tredje juledag. Jeg var innom min gamle adresse i romjulen, oppdaget regningen, og betalte den 29. eller 30. desember, altså 2 eller 3 dager for sent. Og jeg inkluderte selvsagt ovennevnte purregebyr. No problem!
Litt ut i januar 2006 kom det imidlertid krav fra Intrum Justitia på noen hundre kroner i gebyr fordi jeg ikke hadde betalt regningen innen forfallsdato. Å henge seg opp i at en regning som forfaller tredje juledag ikke blir betalt dønn på dato, særlig når regningen er sendt til feil adresse, opplevde jeg som såpass urimelig at jeg valgte å sendte en epost til selskapet for å få en nærmere forklaring.
Jeg fikk etter kort tid et høflig men intetsigende svar, der jeg mener å huske at man beklaget at feilaktig adresse var blitt benyttet, uten at det kunne få betydning for saken. Jeg sendte da et krassere brev der jeg påpekte at man ikke svarte på de konkrete spørsmålene jeg hadde stilt, og ba om å få vite hvem jeg kunne henvende meg til i selskapet for å klage på kundebehandlingen. Dette ble møtt med en mur av taushet. Jeg purret på manglende respons, men Intrum Justitia nektet fortsatt å svare.
Det eneste jeg mottok fra Intrum Justitia var en ny faktura sendt til korrekt adresse. Etter hvert oppdaget jeg at det på denne fakturaen, gjemt mellom alle mulige andre standardopplysninger som alltid står på slike dokumenter, var flettet inn en liten setning om at man hadde mottatt mitt brev, men at ingen flere meldinger ville bli sendt til meg i sakens anledning. Snakk om maktarroganse!
At jeg mente jeg hadde grunn til å klage over urimelig behandling var Intrum Justitia totalt uvedkommende. Jeg hadde værsågod å betale innen forfall på en eller annen dato i januar, ellers ville det virkelig bli ille for meg (det hører med til historien at jeg, så vidt jeg kjenner til, aldri tidligere har hatt betalingsanmerkninger). Etter å ha rådført meg med en kompetent venn, fant jeg ut at det ikke var verdt bryderiet å slåss for noen få hundre kroner, så jeg betalte det aktuelle beløpet.
Det kom imidlertid enda en faktura fra Intrum Justitia. Det beløpet jeg mente Intrum Justitia fakturerte meg på sviktende grunnlag, men som jeg likevel betalte for å få saken ut av verden, var blitt betalt én (1) dag etter forfall (dumt av meg selvsagt, men slik gikk det da jeg brukte tid på å klage i stedet for ganske enkelt å betale med en gang). At jeg skriftlig hadde henvendt meg til selskapet for å klage på fakturaen, betød tydeligvis ingen ting i denne sammenheng; nå ble det et enda større gebyr å betale (kr 300 - 400 om jeg husker riktig). Ikke bare det. Siden dette var andre gang jeg unnlot å betale presis, var betalingsfristen denne gang kortere; den var satt til nøyaktig én uke etter at forrige faktura forfalt (altså seks dager etter at jeg faktisk sendte dem penger).
Om du kommer i skade for å betale en dag for sent, alternativt, som i mitt tilfelle, at du innbiller deg at det å sende skriftlig klage på en faktura fritar deg for plikten til å betale inntil problemene er oppklart, så vil du av Intrum Justitia tydeligvis bli slått i hardtkorn med, og behandlet på samme måte som, folk som er ute av stand til å betale samt folk som nekter å betale. Jeg skjønner selvsagt at det må hard lut til mot slike folk, men hvorfor skal folk som faktisk betaler, og som demonstrerer i praksis at de ønsker å gjøre opp for seg, bli behandlet på samme måte?
Etter at jeg tilfeldigvis hadde vært bortreist seks døgn, kommer jeg hjem og finner ovennevnte trusselbrev fra Intrum Justitia, med krav om at jeg skulle ha betalt tidligere samme dag, altså allerede før jeg hadde mulighet til å lese brevet (hadde jeg kommet hjem om morgenen i stedet for litt utpå kvelden, kunne jeg ha rukket å betale).
Neste morgen ringer jeg Intrum Justitia og sier at jeg tror det må foreligge en misforståelse her; dette kan da ikke stemme. Damen jeg snakker med er i utgangspunktet forekommende, og hun taster inn mitt fakturanummer (eller hva det nå var hun ba om), og etter litt klapring på tastaturet kan jeg så å si fornemme gjennom telefonen hvordan hun plutselig går over i psykopat-modus. På skjermen sin har hun formodentlig en eller annen ”rød lampe” som indikerer at her har vi å gjøre med en person som har vist den uhørte frekkhet å klage på behandlingen han har fått. Hun blir nå ørlite grann mer påtatt høflig, og jeg skjønner at hun koser seg rått og uhemmet over å tyne meg.
Og ikke minst har hun tydeligvis stor glede av å belære meg: Jeg hadde unnlatt å betale de to første gangene regning ble sendt til meg, og jeg hadde ikke vært rask nok med å melde flytting til folkeregisteret, så jeg hadde meg selv å takke for de problemene jeg nå opplevde. Jeg hadde betalt den forrige regningen, men altså én dag for sent. Det betyr at den fakturaen Intrum Justitia fant det nødvendig å produsere og sende til meg, tilsynelatende samme natt som betalingsfristen gikk ut, ikke har det korrekte beløp påført (siden den ber meg om å betale penger jeg faktisk har betalt, men som Intrum Justitia ikke hadde tid til å vente på å sjekke om var underveis). Men om jeg trekker det jeg faktisk har betalt i fra det som står på fakturaen, så er det altså denne differansen som nå gjenstår å betale. Det aktuelle beløpet skulle riktignok ha vært betalt i går, men i sin uendelige nåde og godhet er hun faktisk villig til å registrere saken som opp og avgjort dersom jeg kan sende pengene fra min nettbank i dag. For å gjøre ydmykelsen komplett spør hun meg om det kanskje er slik at jeg har problemer med å betale regningene mine (NB: vi snakker her om noen skarve hundrelapper), og om jeg trenger en eller annen form for hjelp for å få orden på privatøkonomien min.
Jeg er usikker på om jeg noen gang før eller siden har vært utsatt for en saksbehandler som fremstår som mer maktsyk enn henne.
Jeg betalte de aktuelle gebyrkronene, fikk det hele ut av verden, og foretok meg ikke noe mer i sakens anledning. Men når jeg nå ser at Intrum Justitia er kommet i Kredittilsynets søkelys, legger jeg saken ut på nett for å være ytterligere en stemme som kan fortelle at det er ett eller annet med rimelighet, sunn fornuft og evne til selvkritikk som ser ut til å være ganske så fraværende i dette selskapet.
Dersom Kredittilsynet fremdeles jobber med Intrum Justitia-saken, anbefaler jeg at man undersøker om det muligens kan være slik at selskapet har spekulert i å sende ut fakturaer som har hatt forfall i juleferier, vinterferier, påskeferier eller andre perioder da det er grunn til å regne med at folk ikke er på plass for å betale sine regninger i tide, slik at man på den måten har sikret seg noen ekstra gebyrkroner.
Intrum Justitia passer ellers nøye på at man ikke oppgir forfallsdato på utsendte fakturaer. I stedet angis det hvor mange dagers betalingsfrist man har, regnet fra utstedelse av faktura, slik at debitor selv må regne ut forfallsdato (i hvert fall var det slik for to år siden). På den måten øker sjangsen for at man bommer på datoen, hvilket betyr mer penger i kassa for Intrum Justitia. Smart.
Tilbake til HonestThinking
Brev fra Intrum Justitia: HonestThinking mottok 10.12.2007 et skjermbrev fra Inkassofaglig leder i Intrum Justitia, der han blant annet skriver:
Det bør presiseres at denne saken ikke har noen sammenheng med de forhold som Kredittilsynet kritiserer oss for. [...]
Når jeg nå i ettertid vurderer vår saksbehandlers håndtering av denne saken kan jeg være enig i at det muligens ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til romjulen som åpenbart er et tidspunkt mange er bortreist.
HonestThinking kommenterer: Det er hyggelig at Intrum Justitia er villig til å innrømme at den behandlingen jeg ble utsatt for, ikke var optimal. Men selv om min erfaring ikke har sammenheng med de forholdene som gjorde at selskapet (midlertidig) fikk sin bevilling inndratt, så festet jeg meg ved følgende formulering i Dagbladet:
Gjeldsoffer-Alliansen får mange klager i forbindelse med inkassobyråenes oppførsel, og opplever at det er mye snusk.
Jeg har ganske enkelt ønsket å bidra til å rette søkelyset på at inkassobransjen noen ganger behandler folk på en urimelig måte. Blir disse forholdene skjerpet inn som en følge av medias oppmerksomhet, så er det bra for alle.