Mørkets fabrikk

Dette innlegget  sto på trykk i Klassekampen 10.03.2007, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.

Se også relaterte innlegg.

Av Walid al-Kubaisi

alwalid (at) online.no

Dårlig integrerte muslimer vil ha frihet men ikke for alle.


Jeg har spurt mange muslimer om de elsker samfunnets friheter. De svarte
umiddelbart: «Selvfølgelig. Ingen velger slaveri framfor frihet.»

Men da jeg gikk i dybden, oppdaget jeg at miljøet i praksis betrakter disse
friheter som kjernen til krisen de opplever i norsk hverdag:

Jeg spurte Ahmad: «Hva ville du synes dersom din datter velger sitt eget liv
med en norsk kjæreste?» Han ble sint og sa: «Jeg vil forsvare familiens ære
mot horeri! Min datter er ung. Jeg gruer meg til den dagen hun vokser opp og
blir ulydig mot meg, slik som norske jenter.»

Vel, hvor er kvinnenes frie valg? Og hvordan kan man leve og respektere
nasjonens kvinner når man ser på dem som horer?

Jeg spurte Samir: «Hvis en muslim i din menighet konverterer til buddhismen
eller kristendommen, hvordan forholder du og moskéimamen dere til ham?»

Han svarte: «Det fins ikke slike idioter i vår menighet. I islam blir man
straffet med døden. I Norge kan vi ikke ta slike avstraffelser i bruk. Men
tror du at en av oss tør å konvertere? Vi ser på dette som en aggressiv
handling mot oss!»

Så på det etiske plan fortjener konvertitten døden? Hvor er
religionsfriheten da? Er den bra kun når muslimene får sin frihet og
økonomisk støtte?

Jeg spurte Hassan: «Hvis noen kritiserer Koranen og viser feilene i den på
samme måte som humanetikere viser feil i Bibelen, hva gjør dere?»

Han svarte: «Bibelen er forkludret. Koranen er plettfri. Men jeg tror at
nordmenn lærte noe etter protestene mot karikaturtegningene.»

Da tenkte jeg at ytringsfriheten fremdeles ikke er noen selvfølge i dette
miljøet.

Skulle ikke integreringen oppdra muslimene, imamene og ledere for
innvandrerorganisasjoner til å innse at frihetene er ingen krise, men et
gode? Hva er det som hindrer en integreringsprosess i å fungere? Disse
muslimer har bodd i Norge i to til tre tiår. Hvorfor blir de ikke påvirket
av Europas friheter? Hvorfor stenger de seg ute fra enhver positiv
innflytelse fra norske friheter?

Av denne grunn blir nordmenns latente frykt for muslimene synlig, til tross
for forsøk på å hemme den med intoleranse. Og når jeg møter denne frykten,
blant venner og ukjente, i media og i de små fora rundt i landet, føler jeg
en smertefull ambivalens: Jeg hater denne frykt, for den gjør livet for oss
muslimer enda vanskeligere. Men denne frykten har en sunn bivirkning, nemlig
at den kan være en forsvarlig respons på en utfordring i samfunnet -
utfordringen som ligger i samfunnet som felles beholder for nordmenn og
muslimer. Hvem kan benekte denne påtrengende utfordring annet enn den som
lukker øynene for den muslimske minoriteten som overfører verdier fra islams
verden, fra middelalderen, til det frie Europa.

Disse muslimske verdier overkjører norske verdier som er en selvfølge for en
hver nordmann. Ytringsfriheten, religionsfriheten og kvinnenes frihet blir
opplevd av nordmenn som goder. Men den muslimske minoriteten betrakter disse
friheter som en krise.

Jeg klarte å finne et svar på disse mystiske fenomener da jeg møtte en
irakisk kvinne på Oslo S. Jeg møtte denne kvinnen et par ganger i Syria for
25 år siden. Hun hadde rømt fra Saddams helvete etter at hun var torturert i
fengsel. Saddam forfulgte kommunistene på 1980-tallet, og hun var kommunist.
Hun sa at kjærlighet til friheten og forakt for gamle religiøse tradisjoner
og «folkets opium» fikk henne til å bli kommunist. Hun pakket sine kofforter
og var forberedt på å flykte til Skandinavia da hun fortalte meg om
kvinnenes friheter i Europa og hennes «drøm om å ligge på stranden i
badedrakt uten frykt for å bli stemplet som hore, å sitte med en venn på en
kafé uten at øynene stirrer på meg med mistenksomme blikk som om jeg er
prostituert.»

I fjor møtte jeg henne altså tilfeldig på Oslo S. Jeg ville ikke kjent henne
igjen hvis hun ikke hadde minnet meg om møtet i Syria. Nå hadde hun dekket
kroppen med hijab, og hadde et underdanig blikk, annerledes enn det
opprørske, stolte blikk jeg husket. Hennes datter, som var blitt en voksen
pike, hadde også hijab på seg. Kvinnen benyttet de få minuttene vi snakket
sammen til å angripe Vestens verdier og idealisere islams verdier. Jeg sa
til henne: «Du hadde full frihet til å angripe Vestens verdier og til å ta
på deg hijab i Syria, Irak, Iran, Saudi-Arabia. Hvorfor drømte du da om
friheten, når du har mulighet til å realisere drømmen din der du kom fra? Og
hvorfor anstrengte du deg og kom hit til fremmedheten?»

Kvinnen var innstilt på å nyte friheten i Europa. Hva er det som hindret
henne?

Hun kom til Norge som fremmed, oppsøkte sine egne landsmenn i det muslimske
miljøet etter mislykkede forsøk på å finne en jobb. Dette miljøet er
kontrollert av islamister, fundamentalister og fanatikere. De fortalte henne
om rasisme og fremmedhat. Denne situasjonen har laget en verdikonstruksjon
som fungerer som en magnet som trekker til seg flertallet av muslimer og
konvertitter. Staten støtter denne verdikonstruksjonen. Moskeene støtter
denne konstruksjon. Media støtter denne konstruksjon. Den er blitt «The
Black Hole»: suger til seg alle som trenger miljøet og forvandler dem til
slaver, oppdrar dem i verdier som kolliderer med de norske. Denne
verdikonstruksjonen fungerer som mørkets fabrikk, den produserer
anti-friheter og slaveri. Representanter for miljøet skammer seg ikke over å
si at islam betyr underkastelse, at man underkaster seg islams tro, lover,
tanker og tradisjoner i sin middelalderske form.

Denne verdikonstruksjon vil utøve innflytelse både på samfunnet og
offentligheten. Hvis myndighetene og media ikke blir bevisstgjort faren
denne konstruksjonen representerer, vil nordmenn ha rett til å øke sin sunne
fremmedfrykt og integreringen være en saga blott, også i Norges framtid.

Tilbake til HonestThinking.org