Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 21.03.2007.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Det multikulturelle prosjektet er i ferd med å bli innhentet av virkeligheten. Utviklingen i Europa er ikke slik man forestilte seg at den skulle bli, og det ser ut til at reaksjonene fra prosjektets tilhengere faller i to hovedkategorier.
Noen blir usikre, og spør hvordan den nye situasjonen bør gripes an. Andre er mest opptatt av å hindre at det stilles kritiske spørsmål. Den siste gruppen består av det jeg kaller multikynikerne. Deres primære anliggende er å sikre at det multikulturelle prosjektet videreføres, koste hva det koste vil.
Et godt eksempel på en multikyniker, er sosialantropolog Einar Rebni, som 12.03.2007 i kronikken Politisk fremmedfrykt langer ut mot ”kulturelle heimfødinger” og andre som forsøker å få snudd utviklingen. Han harselerer med at ”Det advares også mot at Norge vil få muslimsk flertall om hundre år. Den ikke-vestlige innvandringen presenteres som en permanent trussel, som om norsk kultur skulle bestå av svært så skjøre gjenstander som ikke tåler den minste berøring.”
Dette er billig retorikk, og primært et forsøk på å fremstille ens meningsmotstandere som kunnskapsløse xenofober. Men det skal svært mye til om Europa skal unngå å bli muslimsk territorium i løpet av noe slikt som 50 – 150 år, jfr de rykende ferske migrasjonsprognosene fra FN. Og norsk kultur kommer høyst sannsynlig til å bli valset flat om vi skal fortsette som nå. Vi kan gjerne diskutere nyanser og detaljer, men når helt legitime bekymringer avfeies med rene hersketeknikker, da legges det ikke opp til saklig debatt.
Og enda mer fortørnet er jeg over hva Rebni skriver om HonestThinking og undertegnede: På ”det sterkt islamkritiske (nettstedet) HonestThinking, drevet av Ole Jørgen Anfindsen, er det fler- eller multikulturelle samfunn i seg selv det absolutt største ondet.”
Neida, selvsagt er ikke dagens samfunn noe stort onde. Norge er enn så lenge et godt land å bo i. Men den multikulturelle ideologien begynner nå å vise stadig sterkere tegn på å gå i totalitær retning, og om utviklingen ikke snart kommer under kontroll, kan det komme til å gå veldig galt.
Rebni hevder videre at jeg ”har sågar brukt ’helvete’ som en ’treffende metafor … når det gjelder det multikulturelle prosjektet’”. Dette er sitatfusk.
Her er hva jeg skrev i mitt KK-innlegg 11.12.2006: ”Veien til helvete er som kjent brolagt med gode forsetter, og sjelden har dette vært en mer treffende metafor enn når det gjelder det multikulturelle prosjektet. Dette prosjektet hviler på minst fire helt avgjørende forutsetninger, nemlig at ulikheter innen både språk, kultur, religion og etnisitet har moderat eller liten betydning når det gjelder hva som kan få samhold, demokrati og menneskerettigheter til å forvitre i et samfunn. Dersom bare én av disse forutsetningene viser seg ikke å stemme, vil prosjektet havarere. Uheldigvis stemmer ingen av dem.”
Jeg hevder altså, med utgangspunkt i en klassisk metafor, at det multikulturelle prosjektet sannsynligvis kommer til å brolegge veien til helvete, ikke at prosjektet, eller dagens samfunn, i seg selv er et helvete. Dette er selvsagt to svært ulike påstander, men Rebni valgte å ignorere det for å få frem nok et billig retorisk poeng.
Merk ellers at jeg gir en konkret og etterprøvbar begrunnelse for hvorfor jeg mener det multikulturelle prosjektet i praksis er dømt til å mislykkes. Dette er ytterligere utdypet i min kronikk Europas dype krise (KK 05.12.2006), som ble diskutert i flere etterfølgende innlegg. Ingen har hittil kunnet påvise hva som eventuelt skal få den pågående veksten i ulikhet innen språk, kultur, religion og etnisitet til å avta. Det betyr at vi før eller senere vil overskride grensen for hvor mye slik ulikhet samfunnet kan håndtere.
Den dagen det skjer, vil vi for alvor begynne å høste av multikynismens bitre frukter. Men det bekymrer tilsynelatende ikke multikynikerne, hvilket nettopp er en av grunnene til at de fortjener denne betegnelsen.
I stedet for å slå om seg med tendensiøse halvsitater, billig retorikk og antydninger om kunnskapsløshet og ubegrunnet fremmedfrykt, burde Rebni ta på alvor de konkrete innsigelsene som er fremsatt mot det multikulturelle prosjektet, og gå inn i en saklig drøftelse av disse.
Tilbake til HonestThinking