Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 24.03.2007, og republiseres på HonestThinking etter avtale med forfatteren.

 

 

 

Multikulturelt helvete

Av sosialantropolog og ”multikyniker” Einar Rebni

 

I innlegget ”Den nye kynismen” (Klassekampen 21.03.2007) som svar på min kronikk ”Politisk fremmedfrykt” (Klassekampen 12.03.2007), har jeg – av alle ting - fått den glede å bli kalt ”multikyniker”. Her må jeg bare berømme Ole Jørgen Anfindsen for hans utvilsomt innovative begrepsbruk. Når det kommer fra Anfindsen og hans like kan man ikke føle seg annet enn beæret over en slik betegnelse.

 

Hos Anfindsen blir fremmedfrykt og fiendtlighet etter beste evne forsøkt intellektualisert. Hans svar på min kronikk berører imidlertid ikke kjernen om hva som egentlig er alternativet til den flerkulturelle virkeligheten vi lever i. Anfindsens avledningsmanøver er å anklage meg for sitatfusk fordi han mener jeg feilaktig hevder at han bruker helvete som metafor for det fler- eller multikulturelle samfunnet. Jeg synes i så måte å merke en aldri så liten desperasjon i Anfindsens uttrykksform, kanskje fordi jeg traff spikeren midt i planeten?

 

Sitatfusk har uansett aldri vært min ringe hensikt. Når det er sagt er det forsvinnende liten tvil om at ”helvete” som i ”det multikulturelle helvete”, er den STORE metaforen og overskrift for Anfindsens grandiose frelsesprosjekt om å redde den hvite (!?), vestlige sivilisasjonen fra barbariet og de kulturelle andre, spesielt disse skumle muslimene. For de som er i det minste tvil kan jeg varmt anbefale å avlegge hans nettsted ”Honest Tinking” et besøk eller flere.

 

Nettstedets generaliserende profil levner ingen tvil om hvem som er de fæle skurkene i virkelighetens drama. Ifølge Anfindsen er de farlige andre – ikke overraskende – muslimene. På denne bakgrunn hevder Anfindsen at  det skal svært mye til om Europa skal unngå å bli muslimsk territorium i løpet av noe slikt som 50 – 150 år, jfr de rykende ferske migrasjonsprognosene fra FN.” (Klassekampen 21.03.2007).

 

Anfindsen opptrer som en anfører (hærfører?) i kampen mot det multikulturelle prosjektet under et skinn av misforstått liberalitet. I kampen mot ”det multikulturelle helvete” har Anfindsen en heller dårlig skjult tendens til å fremstille muslimene som en udifferensiert masse av onde kaoskrefter som virker destabiliserende og undergravende på vestlige verdier og friheter. Dette fremmer ikke akkurat den livsviktige dialogen for å redusere potensielle kulturkonflikter. Anfindsens retoriske stil og ensidig negative islamfiksering bidrar derfor ikke til å øke forståelsen mellom ”oss” og ”de andre”, men fører i stedet til at skyttergravsmentaliteten ytterligere får befeste seg.

 

 

 

Tilbake til HonestThinking