Denne artikkelen ble først publisert i Norge IDAG, nr. 8, 2007, ss. 14-15, deretter publisert på Idag.no den 21.02.2007, og republiseres på HonestThinking den 01.03.2007.
Av Jens Tomas Anfindsen, redaktør i HonestThinking
EU sponset terrorpropaganda
Det har lenge vært kjent – for alle som har villet vite – at palestinske skolebøker promoterer propaganda i form av terror- og martyrforherligelse, og benektelse av Israels rett til eksistens. Med det som kan betegnes som en meget forsinket reaksjon, har det de senere årene vært et visst internasjonalt press mot de palestinske selvstyremyndighetene (PA) for å få ordnet opp i dette, ikke minst da fra giverland som EU. Rimeligvis oppleves det som meningsløst for EU å donere penger til PA for oppbyggelse av det palestinske sivilsamfunnet og for fremme av en fredelig tostatsløsning i Palestina, mens PA på sin side bruker de samme pengene til indoktrinering av selvmordsbombere og til utbredelse av en ideologi som prinsipielt utelukker fred med noen jødisk stat i området. Dette presset førte til at man i årene 2000 til 2005 foretok en gradvis utfasing og fornyelse av samtlige palestinske skolebøker for 1. til 11. klasse, der krigsforherligende propaganda skulle være luket vekk i de nye bøkene.
Nye skolebøker – mer propaganda
Det palestinske skolesystemet har imidlertid også et 12. klassetrinn, den gymnasiale avgangsklasse, og mot slutten av 2006 kunne ”The Palestinian Authority Ministry of Higher Education” fremlegge nye skolebøker for 12. klasse. De nye bøkene er utiklet av ”Center for Developing the Palestinian Curricula” som består av fagfolk utnevnt av Fatah-regjeringene til Yasser Arafat og Mahmoud Abbas, og som ledes av Dr. Naim Abu Al-Humos, tidligere PA-minister for høyere utdanning. Senteret sponses av giverpenger fra EU, og på omslaget til nye bøkene rettes spesiell takk til Belgia.
Organisasjonen Palestinian Media Watch har nå foretatt en gjennomlesning av disse nye pensumbøkene for 12. klassetrinn, og fremla i begynnelsen av februar i år en rapport om anti-israelsk og krigsforherligende propaganda i dette pensumet. (Rapporten er tilgjengelig som pdf-fil fra PMWs nettsider). Rapporten er i aller høyeste grad oppsiktsvekkende og har allerede ført til kraftig fordømmelse av PA i det amerikanske senatet. Rapporten fremlegger konkrete og ugjendrivelige bevis for at de nye skolebøkene ikke gjør noe forsøk på å utdanne palestinsk ungdom til fred og sameksistens med Israel, men at de tvert imot gjennomsyres av det motsatte. Bøkene benekter gjennomgående Israels rett til å eksistere, fremstiller palestinernes kamp mot Israel som en religiøs kamp for islam, lærer at Israels opprettelse var imperialistisk, kolonialistisk og rasistisk, og fremmer en anskuelse av Midtøsten, både verbalt og i form av kartbilleder, der Israel ikke finnes.
Den sionistiske fiende
Det følgende sitatet oppsummerer den dominerende beskrivelse av Israel i de aktuelle skolebøkene:
Palestinas krig [mot jødene] endte med en katastrofe uten historisk sidestykke, idet sionistiske røverbander stjal Palestina og utviste dets folk fra deres byer, landsbyer, land og hus, og etablerte staten Israel.
(Arabisk språk – analyse, litteratur og fortolkning, s. 104).
Den gjennomgående beskrivelse av Israels opprettelse som en ”katastrofe”, og omtalen av jødene som ”kolonialistiske imperialister”, ”rasister”, ”røvere” og lignende, gir intet rom for at elevene skal kunne danne seg et positivt eller engang nøytralt bilde av sine jødiske naboer. Elevene innpodes med en bevissthet om at de er ofre blott i kraft av Israels eksistens. Det presenteres ingen logisk grunn eller religiøs mulighet til å akseptere Israel som en nabo eller til å strebe mot fredelig sameksistens. Palestinsk terror mot Israel omtales som
motstandskamp … den herligeste heltedåd
(Arabisk språk – analyse, litteratur og kommentarer, s. 105).
Religiøs kamp for islam
PAs utdanningsministerium betrakter ikke konflikten med Israel som en territorialkonflikt med mulighet for en fremtidig delningsløsning. Deres skolebøker omtaler konflikten som ”en religiøs kamp for islam”, og hevder at palestinernes rolle i konflikten er å regne som ”ribat for Allah”:
[Ribat er] en handlingstype relatert til jihad for Allah, og innebærer å befinne seg i et område hvor det er strid mellom muslimer og deres fiender”.
(Islamkunnskap, s. 86).
Det er ingen tvil om at palestinernes utholdenhet i disse dager, og deres motstad mot den ødeleggelse og aggresjon som de opplever, er en av de høyeste former for ribat, og at deres motstand er stor belønning fra Allah verdig
(Islamkunnskap, s. 87).
Israel fremstilles i sammenhengen som en stat som eksisterer på islamsk territorium. Det å bekjempe Israel fremstår dermed som noe langt mer enn en kamp for nasjonal selvråderett, men snarere som en religiøs plikt og som en betingelsesløs kamp for Allah.
Kampen varer til dommedag
Et av de mer foruroligende aspekter ved denne propagandaen, er læren om at kampen mot sionistene kommer til å pågå like til dommedag. Elevene gis altså ikke noen forhåpninger om noen militær eller politisk løsning på konflikten, man baserer seg ikke på noen realistisk kalkyle av at ”motstandskampen” i det hele tatt skal kunne vinnes ved vanlige, militære midler, og man opererer ikke engang med noen konsekvensanalyse av hvilke følger kampen realistisk sett vil ha for det palestinske samfunnet. Her er helt andre perspektiver. Kampen mot jødene betraktes som gitt, skjebnesbestemt, og palestinerne er simpelthen satt i første rekke i denne striden, enten de vil eller ei. Og kampen, som skal gi rikelig velsignelse fra Allah, kommer til å pågå like til dommedag, da Allah selv skal gripe inn, knuse jødene og gi muslimene seier.
Innvånerne av Al-Shaam [deler av dagens Israel og Syria] generelt, og av Palestina spesielt, står i ribat inntil dommedag.
(Islamkunnskap, s. 87).
Elevene lærer at de står i sentrum for islams strid mot de vantro, og at deres kamp mot Israel er den siste i en lang rekke av slag der islam har bekjempet sine fiender i dette området. Pensumet siterer i denne sammenheng en hadith som skal belegge at kampen for Palestina er helt spesielt viktig for islam.
Profeten (fred være med ham) sa: Det skal vise seg at dere vil bli fylket i tropper: én i Al-Sham [dagens Israel og Syria], én i Yemen og én i Irak. Jeg [Muhammed] sa: Hvilken er best egnet for meg, O Allahs budbringer? Han svarte: Gå til Al-Sham, for det er Allahs utvalgte land.
(Fra: Abu Dawud, Boken om jihad, sitert i: Islamkunnskap, s. 87).
Den siterte læreboken i islamkunnskap avslutter dette kapittelet med bl.a. følgende øvelsesoppgaver: – ”Forklar meningen med begrepet ”ribat” og – ”Folkene i Al-Sham og Palestina står i ribat inntil dommedag. Forklar dette”.
Generelt fremstiller en rekke av PA-ministeriets skolebøker deltakelsen i væpnet jihad som enhver muslims plikt, men det er verdt å merke seg at for kvinner, utviklingshemmede og gamle, så betraktes slik deltakelse kun som en rettighet.
Foraktfull terminologi
De aktuelle skolebøkene gjennomsyres av en terminologi som er foraktfull eller hatefull overfor Israel og israelere. Følgende begreper brukes i omtale av Israel og dets folk: ”Den sionistiske fiende”, ”den sionistiske entitet”, ”vårt folks fiender”, ”de sionistiske røverbander”, ”den sionistisk-imperialistiske plan”. Israels opprettelse omtales som ”okkupasjonen”, ”stjal Palestina” og ”i 1948 når jødene okkuperte Palestina”. Palestinerne hevdes å lide under ”imperialistisk forfølgelse og et liv i eksil, frarøvet tankefrihet og kulturell frihet”, bli utsatt for ”massakre” og mye, mye mer.
Terror beskyttes av FN
I tillegg til å undervise at Allah velsigner palestinernes kontinuerlige ”ribat”, lærer disse bøkene også at internasjonal lov støtter den palestinske ”frigjøringskampen”. Dette fordi FN definerer kamp mot ”kolonialistisk styre, fremmed styre og rasistiske regimer” som legitimt. Disse tre begreper – kolonialistisk, fremmed og rasistisk – brukes alle gjentatte ganger til å beskrive Israel og for å legitimere terror mot Israel (Arabisk historie og verdenshistorie i det 20. århundre, s. 6).
Omvendt forklarer de samme bøkene at det å hindre ”motstandskampen”, d.v.s. å hindre palestinerne i å bekjempe Israel, i seg selv er en krenkelse av internasjonal lov, ettersom FN ”forbyr ethvert forsøk på å undertrykke kampen mot kolonialistisk styre, fremmed styre og rasistiske regimer”. – For ordens skyld må man her gjøre oppmerksom på at selv ikke FN har lagt seg på en så spesiell fortolkning av saken.
Geografi og Holocaust
Som man vel kunne gjettet seg til på forhånd, viser det seg at PA-ministeriets geografibøker ikke inkluderer Israel på kartet. Et sted beskrives Palestina som en ”stat” med adkomst til to hav, Middelhavet og Rødehavet (Fysisk og menneskelig geografi, s. 105). Dette ville kun vært mulig dersom ”staten” Palestina strakk seg over Israels territorium. Videre beskrives israelske byer som Jerusalem og Nasaret som ”palestinske byer”. Disse byene sies å romme ”helligdommer for både kristendommen og islam”, men den jødiske tilknytingen til de samme stedene forties.
Læreboken Arabisk historie og verdenshistorie i det 20’de århundre underviser de militære og politiske omstendigheter rundt annen verdenskrig i inngående detalj. Her er til og med egne avsnitt om nazismens biologiske raselære. Likevel er verken jødeforfølgelse eller Holocaust nevnt med ett eneste ord.
Konklusjon
Palestinian Media Watch sin rapport fremstår som meget godt dokumentert og kan utvilsomt tjene som et nyttig referanseverk for enhver som måtte interessere seg for emnet. Vi skal runde av denne artikkelen med en gjengivelse av rapportens egen sammenfattende konklusjon:
Et av de mest meningsfulle mål på et folks ideologi og aspirasjoner, er dets oppdragelse av ungdommen. Av denne grunn viderefører de nye skolebøkene fra PA […] den tragiske skuffelsen fra tidligere bøker. I stedet for å oppdra fremtidige generasjoner til å leve i fred med Israel, forherliger PAs skolebøker terror, lærer barn å hate Israel, demoniserer Israels eksistens og definerer kampen mot Israel som en betingelsesløs, religiøs krig. I stedet for å søke å minimere dagens hat, innpoder PAs pensum hatet i nye generasjoners bevissthet, og fremstiller konflikten som eksistensiell, obligatorisk og religiøs. PAs skolebøker er den beste garanti for at den nye generasjon palestinere kommer til å vokse opp til å betrakte Israel som en illegitim fiende som skal hates, bekjempes og ødelegges, snarere enn som en nabo til å forhandle med og, til slutt, leve i fred med.
Tilbake til HonestThinking