Tilbake til HonestThinking
Denne artikkelen ble første gang publisert i Norge IDAG nr. 17 2007, s 24
Av Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Karen Jespersen og Ralf Pittelkow har skrevet bok om islamister og naivister. Islamister er den grupperingen blant muslimer som arbeider for et samfunn basert på islamsk lovgivning. Naivister utgjøres av politikere, opinionsdannere og andre som viser ettergivenhet overfor og som undervurderer hvilken trussel islamismen utgjør mot de demokratiske verdier. Jespersen og Pittelkow tar et kraftig oppgjør med både islamistene og naivistene.
Det slippes for tiden mange lesverdige bøker som drøfter farer og utfordringer knyttet til islam og muslimsk innvandring til Vesten. Den nyslupne ”Islamister og naivister – et anklageskrift”, er en av de aller beste blant disse. Undertegnede gir herved følgende, reservasjonsløse anbefalning: Kjøp denne boken og les den – grundig!
Merittert forfatterpar
Det er et merittert forfatterpar som nå har fått sin internasjonale bestselger publisert i norsk oversettelse (Kagge forlag). Karen Jespersen er politisk kommentator i Berlingske Tidene og tidligere sosial- og innenriksminister i Danmark. Ralf Pittelkow er politisk kommentator i Jyllands-Posten og dansk TV2. Han har også vært politisk rådgiver for Danmarks tidligere statsminister, Poul Nyrup Rasmussen, og lektor ved Københavns Universitet. Paret, som også er et ektepar, har reist Danmark rundt med foredrag og presentasjon av boken. De er blitt vant med stående applaus. Jespersen-Pittelkow (heretter J&P) er blitt en intellektuell institusjon. ”Islamister og naivister” er blitt en merkesten i dansk innvandrings- og integrasjonsdebatt.
Tosidig anklage
Bokens grunntese er tosidig. På den ene side hevdes det at islamismen utgjør en politisk totalitær trussel mot Vestens demokratiske samfunn. På den annen side anklages Vestens kulturelle elite for å undervurdere denne trusselen, og for, i en blanding av feighet og misforstått toleranse, å forholde seg ettergivende overfor den. La oss gå deres analyse litt nærmere etter i sømmene.
Islamismens vesen
Islamisme beskrives av J&P som den konservative majoritetsstrømning innen islam. Islamismen forholder seg strengt normativt til en bokstavelig utlegning av Koranen og sunna. I sin ytterste konsekvens er islamismens endelig mål et verdensomspennende islamsk samfunn der all lovgivning springer ut av shariaen. Her skal islamsk lov regulere alle livets områder, også slikt som i våre samfunn tilregnes til privatsfæren: kjæresteforhold, ekteskap, barneoppdragelse, klesstil, med mer. Shariaen skal derfor ikke kun regulere det åndelig-religiøse, men også det politiske. Derfor kan vi heller ikke simpelthen tolerere islamismen i religionsfrihetens navn, uten videre kritisk vurdering; vi må også forholde oss til islamismen som en politisk kraft.
Tre kvalitetstrekk
Denne anmelder ønsker å fremheve tre særlige kvaliteter ved J&P sin analyse av hvordan islamismen utgjør en trussel mot de vestlige samfunn.
1. Nyttige begrepsavklaringer
For det første er det et nyttig tilskudd til debatten at J&P opererer med pedagogiske og klare begrepsavgrensninger. De fleste skjønner at ikke alle muslimer er islamister, og som en grov todeling opererer J&P med et skille mellom islamister, på den ene side, og ”frihetsorienterte” muslimer, på den annen. Frihetsorienterte defineres her som muslimer som er forpliktet på det liberale demokratiet og menneskerettighetene. Samtidig som J&P maner til samarbeid og solidaritet med frihetsorienterte muslimer, en gruppe som ofte forfølges og trakasseres av islamistene, kan de også konstatere at de frihetsorienterte muslimer i urovekkende stor grad er truet til taushet og marginalisert politisk.
En videre distinksjon som J&P benytter seg av og som er særlig nyttig, men som dessverre ofte tilsløres i den offentlige debatt, er skillet mellom radikale islamistiske grupperinger som bruker terror og vold for å nå sine mål, og mer avdempede grupperinger som arbeider for en islamisering av samfunnet ved bruk av vanlige, demokratiske midler, eller ved mer subtile former for tilslørings- og utpresningsmetoder. Dette skillet er helt vesentlig.
Bare de færreste islamister støtter en global, offensiv jihad. Den brede strømning av troende muslimer praktiserer en lovlig form for islamisme, og det er denne gruppen, ifølge J&P, som utgjør den største politiske trusselen mot Vestens samfunn. J&P viser i denne sammenheng særlig til grupper med formelle og/eller ideologiske forbindelser til Det muslimske brorskap. Godt finansiert av saudi-arabiske oljepenger, er det Brorskapets ”fredelige”, infiltrerende islamisme som har oppnådd mest politisk innflytelse, og som kontrollerer de fleste større islamske sentra i Europa i dag.
2. Presis diagnose
J&P tilbyr også en meget overbevisende diagnose av presis hvor den største utfordringen fra islamismen ligger. Denne ligger ifølge J&P, ikke i terror, men i den gradvise og målbevisste oppbygningen av islamske parallellsamfunn der sharialovgivningen (informelt) blir forsøkt gjort gjeldende. Resultatet av dette er en fragmentering av de europeiske nasjonalstatene, samt den lokale avvikling av demokratiske menneskerettigheter som likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet. På sikt kan en slik utvikling bli eksplosiv.
3. Forståelse for synergieffekter
Den sterke fremveksten av islamisme i den yngre generasjon av europeiske muslimer er for lengst blitt en del av den offentlige debatt. En svakhet ved denne debatten er imidlertid at den altfor ofte løper ut i en endimensjonal forenkling av årsaksforhold. Én side i debatten opererer med en marxistisk samfunnsforståelse og prøver å redusere alle årsaksforhold til materielle faktorer, til kamp om ressurser. I den motsatte ytterlighet står de rendyrkede ideologer og forsøker å forklare den islamistiske vekkelse ved henvisning til radikale koranvers alene. Begge ytterligheter mangler troverdighet, og J&P fortjener honnør for å tilføre denne debatten en sårt tiltrengt nyansering.
I stedet for de nevnte overforenklinger, viser J&P til den synergieffekt som oppstår idet en radikal religion og en radikal politisk ideologi, islamismen, lykkes i å kanalisere forskjellige former for sosial frustrasjon inn i ambisjoner om islamsk overherredømme og verdensmakt. Her er altså et samspill mellom ideologi og klassekamp, ikke én, men to årsaksdimensjoner. Videre anskueliggjør J&P på meget overbevisende vis hvordan unge innvandrere gjerne kommer i klem mellom to kulturer, både identitetsmessig og moralsk. I denne spagaten mellom to meningsunivers oppstår det så en utbredt tilbøyelighet blant muslimsk minoritetsungdom til å søke identitetsmessig og normativ forankring i ”det rene islam” med sine faste rammer og leveregler, og i tilhørigheten i et overnasjonalt, interkulturelt fellesskap, den islamske umma.
Vår tids verdikamp
”Islamister og naivister” handler om verdikamp, og konfliktlinjene J&P trekker opp er ikke til å misforstå. På den ene side har vi de som støtter det liberale demokratiet og menneskerettighetene, og som har innsett at dette er skjøre og sårbare privilegier. På den annen side har vi den helt usannsynlige alliansen av naivister og islamister som, bevisst eller ubevisst, aktivt eller passivt, bidrar til å sette disse samme privilegiene under press. Kampen mellom disse grupperingenes respektive verdisett, ja det er vår tids avgjørende verdi- og kulturkamp, slik J&P ser det. Og slaget står ikke om småtterier. Det er hele den vestlige verdens sivilisasjonsform som står på spill.
Solid underbygget
Noe av det som gjør at ”Islamister og naivister” ikke bare er interessant, men også den reneste fornøyelse å lese, er at argumentasjonsføringen er så godt underbygget med eksempler og forskningsmateriale. Dermed kombinerer ”Islamister og naivister” to meget viktige egenskaper ved en god debattbok. Den har analytisk klarhet og dybde samtidig som den bygger på og øser av et stort tilfang av data. Dette betyr at ”Islamister og naivister” vanskelig kan avfeies med standardrepertoaret av politisk-korrekte automatresonnement. Derfor har denne boken potensial til å kunne få en pregende innvirkning på norsk innvandrings- og islamdebatt. Les den, du også!
Tilbake til HonestThinking