Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad 21.05.2007, og sto på trykk i avisen 30.06.2007.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Jeg blir engstelig når jeg om og om igjen ser at medifolk, politikere og forskere forsøker å bagatellisere hvilke konsekvenser innvandringen er i ferd med å få rundt omkring i Europa, og i stadig økende grad også i Norge. Marie Rein Bores helsides artikkel i Stavanger Aftenblad 21. mai er etter min mening på grensen til det uærlige. Den kvalifiserer i hvert fall til betegnelsene skjønnmalende og bagatelliserende.
Hvor er det blitt av gode, gamle idealer om pressen som den fjerde statsmakt, der journalister er vaktbikkjer som stiller kritiske spørsmål til politikere og andre maktmennesker, og der det i hvert fall i teorien er sannhet som skal være den fremste ledetråden?
En slik presse finnes knapt i Norge i dag. I stedet har vi en presse som ser det som sin oppgave å hjelpe politikerne å få gjennomført det multikulturelle prosjektet. At det blir stadig mer åpenbart at mange politikere knapt kan ha skjønt hva de satte igang, er én sak. At de har skjøvet elementære, demokratiske spilleregler til side, er en annen. Uten pressens stadige logring for makten, hadde dette neppe latt seg gjennomføre.
Mye kunne vært sagt om disse spørsmålene, men la meg helt kort bemerke følgende. Utviklingen i f.eks. Sverige, Nederland, Frankrike og England er alldeles ikke slik Bore skaper inntrykk av at det vil gå i Norge. Mye av det som skjer i disse landene er så ille at det knapt tåler dagens lys, hvilket er grunnen til at vanlige medier stort sett underrapporterer om forholdene. Og den demografiske utviklingen er, til tross for de opplysningene Bore legger frem, dramatisk. Oslo blir stadig mer dominert av innvandrere, og resten av landet følger etter.
Det grunnleggende problemet, slik jeg ser det, er at det vi kan kalle essensielle forskjeller (som særlig har med språk, kultur, religion og etnisitet å gjøre) øker i samfunnet. Før eller senere vil disse forskjellene bli så store at samfunnet blir dysfunksjonelt om dagens utvikling skal fortsette, og dette ser man stadig tydeligere tegn på i de ovennenvte landene. Utviklingen der er meget, meget bekymringsfull. Hva er det som får Bore til å tro at alt vil gå så mye bedre i Norge?
Tilbake til HonestThinking