Denne artikkelen ble publisert på TidensTegn.no 15.05.2007. Den er en oppfølger til vår forrige artikkel, som hadde tittelen Biofobi.

Etnofobi

Av Ole Jørgen Anfindsen

og Jens Tomas Anfindsen

redaktører, HonestThinking

Øyvind Strømmen kommer i sin artikkel Anfindsens eigen geosentrisme (TidensTegn.no 06.05.2007) med ytterligere kritikk mot oss i den pågående debatten om etnisitet og relaterte begreper. Dessuten har Asta Busingye Lydersen, en av grunnleggerne av Afrikan Youth In Norway (AYIN), kommet med artikkelen Etnisk norsk- jeg? Aldri!. Vi drøfter begges innspill nedenfor.

Definisjon av etnisitet

Det er uenighet mellom oss og Strømmen om definisjonen av begrepet etnisitet. Vi skrev i vår forrige artikkel at etnisitet, i tillegg til sosiale fenomener, også handler om hvor vi kommer fra, hvem våre forfedre er, hvilket folk vi tilhører, og at etnisitet derfor nødvendigvis også må handle om biologi. Strømmen er ”grunnleggjande ueinig”, og bruker minoritetsgrupper i Montenegro som illustrasjon på at folk kan oppfatte seg selv som tilhørende ulike etniske grupper selv om det har lite eller ingen ting med biologi å gjøre.

Vi har ingen problemer med eksempelet hans, men selv om det finnes etniske grupper hvis innbyrdes biologiske forskjeller er tilnærmet lik null, forhindrer ikke det at vi faktisk har behov for å trekke inn biologi for å gjøre definisjonen av etnisitetsbegrepet tilstrekkelig generell.

Dels kan man ikke definere grupper ut fra avstamning uten at biologien blir med nettopp per definisjon. Dels finnes det jo mange etniske grupper hvis innbyrdes forskjeller ikke er begrenset til kulturelle og sosiale forhold, og Asta Busingye Lydersens eksempel illustrerer dette for nordmenn (forstått som etnisk gruppe) og Banyankole-folket i øst-Afrika, der hun selv har sine røtter.

Merk ellers at Strømmen behendig unnlot å kommentere vårt sitat fra AYIN, som sier at afrikansk etnisitet ”uttrykker avstamming/blodsbånd - ikke hvor man er født, hvilket språk man snakker eller hvilket statsborgerskap man har”. Dette motsier Strømmens påstander ganske så direkte, og Lydersens artikkel har ikke gjort det noe enklere for ham, snarere tvert imot, noe han forsøker å glatte over ved å skrive at det er ”viktig å få ulike perspektiver på denne debatten”.

Uheldigvis for Strømmen så handler dette om mer enn noe som bare kan relativiseres vekk under merkelappen ”ulike perspektiver”. Vi har påstått at etnisitet er vesentlig for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet, og både Lydersens artikkel og AYINs websider bekrefter dette. Og selvsagt finnes det solid empirisk dekning for vår påstand. Strømmen har foreløpig ikke lykkes i å rokke ved dette.

Og hvis Strømmen eller andre fremdeles har lyst å påstå at avstamming og blodsbånd ikke har betydning for folks opplevelse av tilhørighet, identitet og lojalitet, så venter vi i spenning på å få se hva slags bevismateriale man har tenkt å føre i marken. Inntil videre velger vi å tro at dette er et områder der viljen til virkelighetsfornektelse er ekstra stor.

Det ser ellers ut til at vi her står overfor nok et eksempel på hvilke inkonsekvenser og problemer man kommer opp i når dette med å se ting fra den ”undertryktes perspektiv” ikke bare blir et uttrykk for en medmenneskelig holdning, men opphøyes til et filosofisk prinsipp. For mens det tydeligvis er helt greit at afrikanere snakker om avstamming og blodsbånd, så er det tilsynelatende ikke det aller minste greit dersom europeere skulle finne på å gjøre det samme. Dette smaker av hykleri.

Tilbake til Lydersens eksempel. Det finnes mange grunner til at munyankoler og nordmenn vil fortsette å oppfatte hverandre som ulike etniske grupper i lang tid fremover, og minst én av disse grunnene har med biologi å gjøre. De aktuelle biologiske forskjellene kan være mer eller mindre signifikante (vi påstår ingen ting om dette), men det avgjørende er at de faktisk eksisterer, at de er store nok til at vi ikke kan unngå å registrere dem, og at de påvirker begge parter på diverse måter, enten man vil eller ikke.

Merk forøvrig at wikipedia bruker følgende definisjon av etnisk gruppe: ”An ethnic group or ethnicity is a population of human beings whose members identify with each other, usually on the basis of a presumed common genealogy or ancestry.”

Vi har altså hele tiden holdt oss til en tradisjonell forståelse av begrepet etnisitet, og stiller oss rett og slett uforstående til Strømmens insistering på en redefinert versjon av begrepet som ikke lenger har noe med avstamning (og dermed nødvendigvis også biologi) å gjøre. At biologiske forskjeller mellom folkegrupper faktisk finnes, det har han gjentatte ganger understreket at han er enig i, så det er ikke innlysende hvorfor er vi skulle behøve å være uenige på dette punktet.

Andre spørsmål til oss

La oss kort, nesten i stikkords form, kommentere en del andre forhold som er kommet opp i denne debatten.

Strømmen er opptatt av at lenkesamlinger på våre nettsider henviser til folk med ytterliggående synspunkter på en del områder. Dette er en konsekvens av en grunnholdning som går ut på at feilaktige synspunkter bekjempes gjennom intellektuell debatt, ikke gjennom fortielse. En særlig viktig inspirasjonskilder her er John Stuart Mills klassiske essay On Liberty. Merk forøvrig at side om side med de lenkene det her er snakk om, er det oppført flere referanser til artikler som kommer med samme type ytterliggående synspunkter som de Strømmen selv fremmer. Våre lesere kan altså orientere seg om flere sider av sakene.

I en kommentar til Lydersens artikkel harselerer Strømmen over vår påståtte ”etterlysning av forskning på (også de biologiske) forskjellene på marokkanere og spanjoler”. Nei, vi har ikke etterlyst slik forskning. Det vi har gjort, er å påpeke at dersom man virkelig ønsker å få svar på det spørsmålet Strømmen opprinnelig stilte oss om marokkanere og spanjoler, da er det bare en måte å gjøre det på, nemlig ved å forske.

Strømmen antyder videre at vi ønsker oss tilbake til tidligere tiders forskning på langskaller og kortskaller med mere, og trekker til og med inn begrepet geosentrisme for riktig å understreke hvor håpløst akterutseilte vi er. Dette er billig retorikk. Dersom vi i dag sitter inne med kunnskap som får gamle dagers hypoteser til lå fortone seg som tåpelige eller latterlige, ja så betyr det bare at forskerne har gjort jobben sin ved å grave frem kunnskap som gjorde det mulig å forkaste de gamle hypotesene.

Strømmen tar også opp dette med utenlandsadopterte barn. Han hevder at konsekvensen av vårt syn er at disse (a) ”ikkje er skikkeleg norske” og (b) ”ikkje [er] etnisk norske”. Joda, selvsagt kan adopterte barn bli skikkelig norske. Derimot har han rett i at de ikke kan bli etnisk norske (hvorfor skulle det forresten være et problem at noen ikke er etnisk norsk?). Derimot vil etterkommere av adopterte etter hvert kunne bli å anse som etnisk norske, siden etniske grupper sjelden er hermetisk lukket mot omverdenen, og med fordel kan ta inn nytt arvemateriale fra andre etniske grupper. Men her er det helt åpenbart at man må finne en balanse. For lite tilførsel av ”friskt blod” (både biologisk og kulturelt) fører lett til stagnasjon, samtidig som for mye slik tilførsel nødvendigvis vil føre til at den aktuelle etniske gruppen går i oppløsning.

Strømmen føler at vi ikke har vært presise nok når det gjelder eventuelle politiske konsekvenser av dette med etnisitet (inkludert den biologiske dimensjonen av dette begrepet) og dets betydning for menneskers evne og/eller vilje til å bli integrert i samfunnet.

Vel, vi i HonestThinking sitter ikke inne med informasjon som gjør det mulig for oss å være så veldig spesifikke på dette området, men vi har gang på gang gjort det klart at vi mener det er nødvendig å begrense ikke-vestlig innvandring dersom vi skal unngå at samfunnet etterhvert blir dysfunksjonelt, med påfølgende dramatiske omveltninger. Ikke fordi vestlige mennesker er bedre enn andre, men fordi sammenhengskraften i samfunnet ødelegges av den pågående utviklingen. Dette er det store alvoret i saken, og dette er grunnen til at Strømmen og andre som er uenige med oss, med fordel kunne ha vært litt mer ydmyke.

Spørsmål til Strømmen og Lydersen

Vi har nå forsøkt å svare grundig og samvittighetsfullt på de spørsmålene som er blitt stilt til oss. Vi håper at også Strømmen og Lydersen vil være villige til å svare på noen spørsmål.

Begge gjør det klart, i sine artikler og i oppfølgende kommentarer til disse, at de anser både etnisitet og rase for å være sosiale konstruksjoner. For å unngå at vi i fortsettelsen snakker forbi hverandre her, bør vi se litt nærmere på dette. For eksempel bruker Lydersen følgende formulering (og vi tolker Strømmen slik at han gir denne sin tilslutning):

”Vitenskapen har for lengst bevist at det ikke finnes 'raser' og at etnisitet ikke kan si noe om intelligensnivå eller personlige egenskaper.”

Vi er enig i at ’rase’ (av flere grunner) er et uheldig begrep, men her må det noen presiseringer til dersom ovenstående skal kunne forstås som noe annet enn ren svada. Lydersens setning inneholder to påstander, og vi tar for oss begge.

Den første påstanden er at raser ikke finnes. Kan det være at hun mener å påstå at menneskeheten utgjør et stort spekter av biologisk variasjon, og at det ikke er mulig å trekke skarpe grenser noe sted innen dette spekteret? Det er i så fall en grei sak, selv om det da bør presiseres at visse deler av dette spekteret er tynnere befolket enn andre. Men da har vi først og fremst å gjøre med et språklig problem, og utfordringen blir å finne gode begreper for å beskrive den bakenforliggende virkeligheten. Det biologiske spekteret av menneskelig variasjon er et resultat av evolusjon, ved hjelp av seleksjonspress og/eller genetisk drift (alternativt av overnaturlig inngripen, om man tillater at religiøs tro trekkes inn), og er like reelt som regnbuenspekteret. Man kan ikke trekke klare grenser mellom regnbuens farger heller, men de er ikke mindre virkelige av den grunn.

En annen observasjon som ofte dukker opp i slike sammenhenger er at de statistiske forskjellene innen en gruppe er større enn forskjellene mellom ulike grupper. Det er selvfølgelig interessant i seg selv, men gir liten eller ingen støtte til det syn Lydersen og Strømmen forfekter. Vi ber uansett om en klargjøring av hva som menes med ’rase’, og hva det egentlig er man påstår at vitenskapen har bevist.

Den andre påstanden er at 'raser' og etnisitet ikke kan si noe om intelligensnivå eller personlige egenskaper. Nei, det er klart at man ikke kan uttale seg om en persons intelligens eller andre personlige egenskaper bare ved å se på vedkommendes biologiske opphav. Men dersom man her mener å påstå at statistisk signifikante variasjoner mellom ulike folkegrupper kan utelukkes a priori, da har mann gitt opp å tenke rasjonelt, og forsøker i stedet å flykte fra virkeligheten. Dersom man derimot mener å påstå at man gjennom forskning har klart å vise at slike variasjoner er så små at de ikke har praktisk betydning, så skulle vi gjerne sett at dette ble bedre underbygd.

Det store problemet for den sistnevnte typen forskningsresultater ser ut til å være at man ikke i tilstrekkelig grad tillater motstridende synspunkter i å komme frem. Vi vil altså ikke utelukke at Strømmen og Lydersen kan ha rett på dette området. Problemet er at så lenge man tyr til hersketeknikker for å stoppe munnen på forskere som ymter frempå med noe som helst annet enn de på forhånd oppleste og vedtatte ”sannheter”, så hindrer man effektivt at den vitenskapelige metode får virke som den skulle med å hjelpe oss å komme så tett på sannheten som mulig.

Det er forresten interessant å legge merke til at Strømmen selv illustrerer dette poenget alldeles utmerket. Hans lite respektfulle språkbruk overfor forskere som ”tenker feil” viser at han ikke er spesielt åpen for å la forskningsresultater på dette området tale for seg selv. Men dermed sager han selvfølgelig også av den grenen han selv sitter på, siden hans egne påstander bare har troverdighet dersom man har forsikret seg om at enhver tenkelig innvending har blitt gjenstand for seriøs og grundig vurdering før den eventuelt blir forkastet. Det er ikke mye som tyder på at ting har fungert på den måten de siste 60 årene.

På dette området har altså forskerne effektivt blitt avskåret fra å praktisere John Stuart Mills gamle, hevdvunne prinsipper, og derfor må også alle politisk korrekte forskningsresultater om etnisitet og biologi tas med en stor klype salt. Vi vil likevel oppfordre Lydersen og Strømmen til å fortelle hvilke konkrete resultater de mener underbygger ovenstående påstand, ikke minst fordi Strømmen hevder at vi ”ikkje har fulgt med i timen”. Hva er det vi har gått glipp av?

Et par aktuelle referanser fra vår side sånn i første omgang, er artiklene Raselære fra 05.01.2006  av Erik Tunstad og I full utvikling av Bjørn Vassnes (Klassekampen 25.04.2007, side 9). Disse viser med all ønskelig tydelighet at disse tingene ikke er så enkle som Lydersen og Strømmen vil ha det til.

Oppsummering og konklusjoner

Vi vil nok en gang understreke vår overbevisning om at etnisitet er vesentlig for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet, at både kultur og biologi utgjør en større komponent enn null i konstitueringen av etniske grupper, og at likheter og forskjeller mellom slike grupper har betydning for deres mulighet for å kunne integreres med hverandre på en fredelig og harmonisk måte. Vårt primære anliggende handler altså om å forebygge problemer som nå truer med å ødelegge sammenhengskraften i samfunnet.

Lydersen, Strømmen og vi er enige om at mennesker skal behandles med respekt uansett religiøs, etnisk eller annen bakgrunn, og vi ønsker alle at Norge skal være et fredelig og demokratisk samfunn med trygghet og rettssikkerhet for sine borgere. Men vi vurderer tydeligvis truslene mot et slikt samfunn ulikt.

Og vi føler oss altså ikke overbevist om at Strømmen og Lydersen har dekning for sine svært så vidtrekkende påstander om ’raser’ og etniske grupper. Inntil videre stiller vi oss tvilende til at det faktisk foreligger den nødvendige, vitenskapelige konsensus som må til om nevnte påstander skal fortjene å bli tatt alvorlig. At det finnes fagfolk som har samme syn som Strømmen og Lydersen, er selvsagt ikke avgjørende i denne sammenheng, se vår drøftelse ovenfor.

Men det burde være mulig for oss å bli enige om en del bakenforliggende filosofiske og vitenskapsteoretiske prinsipper. For å si det kort og konsist, så ønsker vi å holde frem kapittel II (med tittelen of the liberty of thought and discussion) fra John Stuart Mills allerede nevnte klassiker On Liberty som et ideal for hvordan disse spørsmålene bør behandles. Vi ser at Mills prinsipper, som er sentrale for den vitenskapelige metode, stadig blir satt under press fra ”intellektuelle” som ønsker å hindre fri og åpen debatt om vanskelige spørsmål.

Vil Lydersen og Strømmen være med å hegne om disse verdiene, eller støtter dere folk som vil rive dem ned og erstatte dem med noe annet? Dersom rasjonell tenkning og vitenskapelig metode generelt, og Mills prinsipper spesielt, legges til grunn for den videre diskusjon, da kan vi ha en opplysende og god debatt i fortsettelsen. I motsatt fall har vi et problem.

Tilbake til HonestThinking