Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 07.02.2008, etter avtale med forfatteren (som har bedt om å få være anonym, se nedenfor). Artikkelen er en reaksjon på Aftenposten-innlegget Tendensiøs forvrengning (av Undlien og Eriksen), som igjen er en respons på Ærlighet varer lengst (av HT-redaktøren). Debatten ble startet av kronikken Inni er vi ulike (av Eriksen og Undlien). Synspunktene som fremmes, står for forfatterens egen regning.
Av Anonym (se nedenfor).
Hylland Eriksen og Dag Undlien's "svar" til [HonestThinking-redaktøren] i Aftenposten er noe av det desidert mest uærlige og udannete sludderet jeg har sett. De spekulerer bevisst i at folk flest ikke har kjennskap til emnet, og forbigår med frekkhetens nådegave de faktiske poengene [HT-redaktøren] har, for å angripe stråmenn. I tillegg kommer de med tilbakevisninger som ikke tilbakeviser noe som helst i det hele tatt.
1. At noen persepsjoner av raselinjer ("Japanere oppfatter seg selv og Kinesere som forskjellige raser") er sosialt konstruerte beviser selvfølgelig ikke at all bruk av begrepet er sosialt konstruert. Snakk om å sette kjerra foran hesten. Ekskjæresten min brukte å si om oss menn i tider av irritasjon at vi var "en egen rase". Det kan vi sikkert kalle en sosial konstruksjon da menn visselig er et kjønn, ikke en rase. Men denne anekdoten beviser like lite som Eriksen og Undliens.
Merk også eksemplene Hylland Eriksen bruker for å illustrere rasebegrepet som sosial konstruksjon. Japanere vs Koreanere og Kinesere og Europeere vs Arabere. Hvorfor bruker han akkurat disse gruppene for å vise at rasebegrepet er sosialt konstruert? Jo, fordi disse gruppene i følge raseforskere som Philip Rushton og Richard Lynn tilhører den samme hovedrasen, henholdsvis Asiater og Kaukasoider. Med andre ord ikke bare kjenner Hylland Eriksen til denne forskningen, han bruker den som sannhetsvitne for å fremme sitt eget syn. I praksis sier han triumferende: "Rase er helt tydelig sosialt konstruert, se bare hvordan disse gruppene betrakter seg som å tilhøre forskjellige raser selv om de tilhører samme rase!" Definisjonen på en selvmotsigelse er når du forutsetter som premiss det du forsøker å motbevise.
"Genetisk forskning om folkevandringer dokumenterer utstrakt blanding". Javisst, helt riktig, beviser ingen ting. Blanding og overlappende grenser fjerner ikke forskjellen mellom populasjoner mer enn skumring fjerne forskjellen på dag og natt, eller etiske gråsoner fjerner forskjellen på rett og galt. Naturen krever ikke absolutte vanntette skott mellom populasjoner av organismer, bare en viss grad av inbreeding [reproduksjon innen gruppen, red anm]. Selv ikke arter formerer seg nødvendigvis 100% innad. Det er fullstendig mulig at mennesker og sjimpanser kan få levedyktig avkom - om noen skulle være så etisk avstumpet at de ville prøve et slikt eksperiment - og det kan slett ikke utelukkes at det har skjedd. Betyr dette at art også er en sosial konstruksjon?
Merkelig er det at selv om ingen avgrensning og kategorisering i en hvilken som helst taksanomi vil være helt eksakt og uten overlapp så tas det som å være fullstendig ødeleggende i forhold til validiteten av "rase" som begrep, mens ingen slik kritikk rettes mot klasse, språk, nabolag, bydel, hårfarge eller hvilken som helst annen kategori som er langt mer arbitrær.
"Et hovedpoeng i nydarwinistisk forskning er at folk er forbløffende like overalt." Javisst, vi er omtrent 99.5% like overalt (ikke 99.99% som tidligere trodd). Menneskelig likhet er et hovedpoeng i nydarwinisme, og mange sekulære etikere tar dette som utgangspunkt for å argumentere mot relativister som argumenterer for at noe kan være galt i vår del av verden men likevel riktig et annet sted med en annen kultur. Mennesker er forbløffende like hverandre, og derfor trives og lider vi under lignende forhold.
Et annet hovedpoeng, dog, er at vi er forbløffende like andre dyr også. Vi er 98.5% lik sjimpanser. Over 90% lik griser. Og husker jeg ikke feil er vi omtrent 60% lik muggsopp. Her kommer Eriksen og Undlien igjen med en korrekt uttalelse som ikke beviser noen ting, dog den kan sikkert virke emosjonelt overbevisende på mennesker uten kjennskap til forskningen.
2. Her trengs egentlig bare ett argument: http://en.wikipedia.org/wiki/Snyderman_and_Rothman_%28study%29
Legg merke til at redaktører for vitenskapelige journaler er de som er desidert mest orientert mot en ultraenvironmentalistisk forklaring, hvilket sikkert forklarer hvorfor E og U valgte denne gruppen til å illustrere unison fordømmelse av Watson's argumenter. Dog, selv 23% av disse trodde på en delvis genetisk forklaring på IQ-gapet. Blant IQ-eksperter var tallet 45%, mens bare 15% trodde på en fullstendig miljømessig forklaring.
3. "...Watson innrømmer selv at han ikke har noen vitenskapelige holdepunkter for sin påstand."
Løgn. Han ba, etter enormt press, om unnskyldning for å ha såret følelser. Det er noe annet. Det var nok også på sin plass.
Grunnen til at Watson fikk så mye juling for sine uttalelser var ikke det faglige innholdet i det han sa, det var den smakløse og flåsete måten han sa det på. Dette er sensitive tema for en god grunn. Fremmedfrykt og etnosentrisme ser ut til å være et universalt menneskelig fenomen. Til en hver tid har stamme A følt og hevdet seg overlegen stamme B for diverse grunner. Når vi lever i et samfunn der intelligens verdsettes svært høyt og psykometrisk testing kan gi oss relativt eksakte måter å måle dette på kan det for noen se ut som vi er i en era der man kan, en gang for alle, fastslå hvem som virkelig er "overlegen".
Med menneskets kapasitet for fremmedhat og aggresjon i mente er det svært viktig å trå varsomt rundt dette temaet, selv om debatten må tas om fremtiden skal bli lys.
(Avsporing: Jeg føler dette på et veldig personlig vis.
Jeg kom ved en tilfeldighet over forskningen på dette feltet for mange år siden, og det var et sjokk på den tiden, for å si det mildt. I svake øyeblikk var det direkte deprimerende og gå rundt å undre seg over om "rasistene hadde rett likevel". [HT-redaktøren] har muligens opplevd det samme den siste tiden.
Med tiden modner man og får mer selvtillit i ens livsfilosofi og moral, og en innser at menneskeverd ikke avgjøres av IQ, at evolusjon ikke er en normativ filosofi for moral og at alle mennesker bør behandles som individer. En lever sitt eget liv "fargeblindt" fordi det tross alt er en god personlig livsfilosofi og oppskrift på indre harmoni og lykke, uansett om samme blindhet er en dårlig ide når en skal analysere samfunnsutvikling.
Når en så har akseptert at fullstendig menneskelig likhet ikke er en forutsetning for menneskelig likeverd vil en oppleve noe svært befriende. Da en ikke lenger befinner seg i det mentale fengselet likhetstabuet forlanger er ikke forakt eller sjåvinisme resultatet, men verdsetting av menneskelig mangfold. Og da mener jeg ikke verdsetting a la meningsløs politisk korrekt "celebrate diversity"-sludder, men en virkelig oppriktig fascinasjon.
En kan observere forskjellene mellom ens venner fra forskjellige kontinenter. De er så tydelige at det til tider kan vekke stor munterhet og gjensidig mobbing i kompisgjengen. En merker hvordan en ofte finner homofile menn særdeles sjarmerende, men ofte finner enkelte homofile kvinner litt vanskelige å ha med å gjøre, enda sistnevnte i teorien jo høres så mye mer tiltalende ut. En observerer hvordan partnere fra forskjellige kontinenter viser følelser på forskjellig vis. En ser forskjeller overalt og kan tillate seg å spekulere og diskutere dem med ens venner. Når en sjelden gang noen blir kraftig indignert er det alltid en eller annen livserfaringsberøvet raddis fra et blendahvitt nabolag.
En oppdager at mennesker med mye erfaring med "mangfold" er de som er desidert mest åpne om gruppeforskjeller, spesielt de med blandede kjærlighetsforhold og -familier. Ja sågar "rasistene" som forsker på raseforskjeller er statistisk svært overrepresentert sammenlignet med andre hvite mennesker når det gjelder blandede ekteskap.
Det virker nesten som om de eneste som er hysterisk redde for menneskelig mangfold er hvite akademikere som bor i "kjedelige hvite boligstrøk", slik som Hylland Eriksen. Slapp av Thomas, vi har vært der begge to. Grow up and come into the light)
Dessverre kan det se ut som om hele debatten rundt Watson har vært en skrikekonkurranse der ingen av sidene har sett den andres argumenter. Hans forsvarere har sett angrepene på ham som et angrep på den objektive forskningen, mens den i virkeligheten i stor grad var en emosjonell reaksjon mot måten han uttalte seg på. Støttespillerne forsvarte så den objektive forskningen bak hans uttalelser, hvilket ble oppfattet av motparten som et forsvar for hva de så på som kalde og rasistiske kommentarer om Afrika og arbeidsgivere til svarte. Dette ga dem inntrykk av at deres verste antakelser om at mild forakt ser ut til å faktisk være det neste steget etter "realisme", og de så seg da nødt til å angripe den underliggende vitenskapen med brask og bram.
En hver som tilbringer litt tid med å prate til akademikere vet at kjennskapen til og realismen vedrørende etnisitet-intelligens problematikken er langt større en man skulle tro. Mange innrømmer privat ganske åpent at populasjonsforskjeller eksisterer. Derimot mener de dette må behandles smakfullt. Watson gjorde ikke det, og må derfor sables ned så han holder kjeft så fort som overhode mulig. I denne prosessen må vi kanskje servere et par halvsannheter og løgner, men det - mener man - er nødvendig. Deretter kan vi vende tilbake til å diskutere det bak lukkede dører som voksne mennesker.
Publisert anonymt på HonestThinking 07.02.2008
Redaktøren har, på bakgrunn av følgende begrunnelse fra forfatteren, valgt å la ovenstående bli publisert anonymt:
Som du nok forventet ønsker jeg ikke å bruke mitt eget navn, verken fornavn, etternavn eller initialer. [...] [S]lik min livsvei er, ville dette blitt for belastende. Jeg ønsker ingen oppmerksomhet om min egen person, jeg frykter å plasseres i bås som "talsperson" for meninger jeg ikke kan stå for, jeg ønsker ikke at fremtidige arbeidsgivere skal google navnet mitt og finne det tilknyttet dette temaet.
Men mest av alt frykter jeg at slik tidsånden er, vil venner og nærmeste føle et press for å ta avstand. Min omgangskrets er hva som klisjemessig kalles regnbuefarvet fordi jeg liker det slik. Jeg har en vagabond-personlighet, reiser mye og fascineres av mennesket i alle dets varianter. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn at dette skulle ødelegges. Jeg kan ikke forestille meg noe mer grusomt enn at noe jeg har sagt eller skrevet skal kunne vris eller misrepresenteres slik at mennesker som står meg svært nær skulle få tvil om jeg virkelig verdsetter dem.
Igjen, det er en grunn til at dette temaet er så kontroversielt. Det kan veldig lett misbrukes. Derimot har tabuet gått så langt i dag at det er direkte menneskefiendtlig. Man har for eksempel lenge nærmest ignorert det faktum at forskjellige folkegrupper reagerer forskjellig på medisin - "inni er vi like" heter det. Først nylig begynte et amerikansk farmasøytisk firma å utvikle en hjertemedisin spesielt for sorte menn. På høy tid, all den tid sorte menn i årtier har dødd alt for tidlig og sorte familier har måtte gravlegge sine fedre grunnet en epidemi av hjertesykdom. Siden medisiner gjerne utvikles i vesten og dermed testes ut hovedsaklig på hvite mennesker kan en bare undres over hvor mange ikke-hvite som har blitt feilmedisinert eller fått feil dosering grunnet dogmatisk likhetsfanatisme.
Man har ungått å ta opp spørsmålet om ikke u-hjelp til Afrika burde fokusere mer på å høyne det kognitive potensialet til befolkningen, selv om en vet at velstandsnivå avhenger av intelligens. Steve Sailer har i årevis foreslått konkrete tiltak for å forbedre det patogene og ernæringsmessige miljøet, men det har falt på døve ører da det først ville krevd at en innrømmet at dette var et problem i utgangspunktet.
Vi så svært tydelig under andre verdenskrig (og vi ser det daglig, i Sudan, i Midt-Østen, i Sri Lanka, over hele verden) hvor galt det kan gå om en blir besatt av gruppetenkning. Vi har sett de siste seksti årene at også dogmatisk likhetsfanatisme kan få fatale følger. Moralske og bevisste mennesker må nå finne en vei å forene hva forskningen forteller oss om menneskeheten i all dens mangfold, med etikk, menneskerettigheter og reduksjon av menneskelig lidelse. Hylland Eriksen har ikke svaret. Kanskje kan [det å kjempe for sannheten] hjelpe oss å stake ut en realistisk og human kurs.
Vi som [føler oss tvunget til å være anonyme] får nøye oss med å følge med fra sidelinjen, samt hjelpe til når vi kan.
mvh
NN
Tilbake til HonestThinking