Dette innlegget publiseres på HonestThinking 12.03.2008. Det ble opprinnelig sendt Klassekampen (men ikke antatt) som en respons på Rase og kjønn som stereotyper, av Frode Barkved, 03.03.2008.
Av dr scient Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Frode Barkveds kommentar i Kk 3. mars til de pågående debattene om rase og kjønn er interessant. Mens andre velger obskurantisme og virkelighetsflukt, ønsker Barkved å se sannheten i øynene: ”Å nekte for at det finnes biologiske krefter som under visse situasjoner kan gi seg utslag i primitiv etnisitet [...] er uærlig.”
Han skriver dessuten: ”Det gamle rasebegrepet vil vel muligens være i bruk i lang tid ennå, men i fremtiden vil det oppløses naturlig som en konsekvens av ytterligere ’raseblanding’.”
Her rører han ved et kjernepunkt, og det er minst to grunner til at hans påstand bør problematiseres. For det første er det grunn til å spørre om det i det hele tatt går an å tenke seg at en biologisk art kan ha flere milliarder medlemmer spredt over det meste av kloden uten at raser opprettholdes. For det andre bør vi ha klart for oss at det, fra mange hold og av ulike årsaker, vil gjøre seg gjeldende motkrefter som ønsker å reversere eller forhindre en utvikling i en slik retning som det Barkved antyder. Og på dette siste punktet snakker jeg ikke primært om politiske eller ideologiske krefter, men om biologiske preferanser som evolusjonen har utstyrt alle mennesker med.
Men la oss anta at mine to første innvendinger kan overvinnes. Vi står da likevel igjen med følgende avgjørende spørsmål: Hvor lang tid vil vi trenge for å få ulike raser til å smelte sammen? Svaret på dette spørsmålet forteller oss noe avgjørende om hvor tålegrensen for et bærekraftig samfunn ligger. Overskrider vi denne grensen, må vi regne med å oppleve nettopp det Barkved skriver om:
”Biologi stikker dypt, og historien er full av eksempler på hva som skjer når underbevisste tilhørighetskrefter til etnisitet våkner. I eksistensielt pressede situasjoner, for eksempel i krig, ser vi hvordan følelser for felles kultur, språk og hudfarge brutaliseres og får katastrofale følger.”
Dette er helt i tråd med hva jeg selv har hevdet i flere innlegg i Kk de siste årene. Dessverre kan vi være nokså sikre på at ”eksistensielt pressede situasjoner” snart vil oppstå i Europa om vi ikke snart tar rev i seilene, hvilket tilsier at blodige konflikter langs etnisk-religiøse skillelinjer rykker stadig nærmere.
Å ignorere dette er ikke bare dårlig venstresidepolitikk; det er også dårlig humanisme. Det beste kan bli det godes fiende. Dersom vi lar utviklingen gå fortere enn hva biologisk og kulturell evolusjon gir grunnlag for, kommer vi sannsynligvis til å betale en høy pris i en ikke altfor fjern fremtid.
Det er på tide å stikke fingeren i jorden. Både raser og kjønn er del av den realiteten vi må forholde oss til om vi har tenkt å overleve. Debatten i Aftenposten gir en indikasjon på at rasefornekterne har fremtiden bak seg. Det er bare å gå deres ’faglige’ argumenter nærmere etter i sømmene, så ser man hvorfor. Vi trenger flere intellektuelle som vender ryggen til politisk korrekthet, og holder frem sannheten som ideal, også de gangene den er ubehagelig og utfordrende.
Tilbake til HonestThinking