Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 25.03.2008, og er en respons på Bjørgulv Braanens lederartikkel 11.03.2008.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
I sin lederartikkel 11. mars retter Braanen et kritisk søkelys mot blant andre HonestThinking. Konstruktiv kritikk er alltid bra, men sammenligningen med mellomkrigstidens jødehat er skivebom.
Det er et faktum at sterke krefter arbeider for stadig større islamsk innflytelse i Europa og Vesten forøvrig, noe som i og for seg ikke er kritikkverdig og som heller ikke burde overraske noen. Det er også et faktum at noen av de landene som sørger for en jevn strøm av muslimer til Europa, er svært folkerike og at innvandringspotensialet derfor er ditto. Og ikke minst er det et faktum at EU har planer om å utvide de fire friheter til også å omfatte Nordafrika og Midtøsten.
Dette er noen av de momentene som gjør det klart at det bare er et tidsspørsmål før maktbalansen i Europa vil bli dramatisk endret, dersom vi fortsetter med dagens politikk. Det kritikkverdige er derfor ikke at HT og andre nettsteder advarer mot denne utviklingen. Det kritikkverdige er at man tvinger igjennom en politikk hvis dramatiske konsekvenser vi bare så vidt har sett begynnelsen av, men altså uten at folk får adekvat informasjon og uten at det legges til rette for en tilstrekkelig dyptpløyende debatt. Betyr dette at bildet er helsvart? Nei, det tror jeg ikke.
Det sies at ethvert folk må ha et metafysisk verdensbilde som kan skape samhold og vilje til å videreføre samfunnet. Når det Europa som har utviklet seg etter krigen, nå ligger på dødsleiet, skyldes ikke det noen muslimsk konspirasjon (et synspunkt Braanen feilaktig tillegger meg). Vi har oss selv å takke.
Det er vårt ufattelige hovmod som er årsaken til at store omveltninger med logisk nødvendighet vil måtte komme. Vi innbiller oss at vi er hevet over biologiens lover, enten det gjelder betydningen av etnisitet og kjønn, eller nødvendigheten av å føde barn. Og våre nye, metafysiske forestillinger har hittil vist seg å komme til kort når det gjelder å gi opphav til bærekraftige samfunn.
I denne situasjonen holder islam opp et speil foran oss. Vår egen ynkelighet og mangel på mål, mening og livskraft kommer klart frem når vi sammenligner oss med muslimene. De har tro både på fremtiden og seg selv. Vi har mistet fremtiden og bøyer hodet i skam over fortiden. Vi har alt, men det er også alt vi har (ref Ole Paus).
Det er ikke lett å se hvordan vi skal komme oss ut av dagens krise, men ett sted må man begynne. Dels er vi nødt til å manne oss opp og innse at om vi ikke er villige til å være herrer i eget hus, vil noen andre snart sikre seg den posisjonen. Dels tror jeg på viktigheten av å bygge allianser med moderate muslimer.
Her tenker jeg på muslimer som ser verdien av trosfrihet, ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter; muslimer som forstår betydningen av vitenskap og rasjonell tenkning; muslimer som ser at Vesten, til tross for demografisk krise, politiske selvmordstendenser og åndelig armod, forvalter en rik kulturell og intellektuell arv som verden forøvrig trenger å få del i; og ikke minst muslimer som anerkjenner at også europeiske folkeslag har krav på respekt og selvbestemmelse, ref Koranen 49:13 og 35:28 (i Bergs norske oversettelsen er det 35:25).
Jeg sier ikke at dette blir enkelt og greit, tvert imot vil det kreve mye av alle parter. Men jeg mener altså at vi har en moralsk forpliktelse til å sikre at våre etterkommere kan fortsette å bo i Europa, samt hindre at vår verdensdel blir revet i stykker av etnisk-religiøse konflikter. Dette må være rammebetingelsen som begrenser hvor omfattende rettigheter vi kan tilby innvandrere. Og dersom det skulle vise seg at jeg overvurderer villigheten fra moderate muslimer til å komme de vestlige samfunnene i møte på ovennevnte områder, da er jo det en mildt sagt interessant observasjon.
Tilbake til HonestThinking