Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 28.03.2008, og er en respons på artikkelen Nyrasistisk tankegods 13.03.2008.
Av dr scient Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Med forsidehenvisning og en stor artikkel inne i avisen, retter Klassekampen 13. mars et kritisk søkelys på dette at HonestThinking de siste månedene har hatt en god del stoff om raseproblematikk.
Det er i og for seg helt greit, men skal man assosiere folk med stigmatiserende betegnelser som nyrasisme og lignende, bør man gjøre grundigere forarbeid enn det som her er tilfellet.
Klassekampens tendensiøse valg av overskrifter og vinkling baserer seg særlig på uttalelser fra Torgeir Skorgen. Han velger å trekke frem denne beryktede episoden der Store Norske Leksikon, etter kraftig mediepress og uten faglig adekvat grunnlag, for noen år siden fratok professor Sigurd Skirbekk ansvaret for artiklene om rase og rasisme, nettopp fordi han, i likhet med meg, benyttet seg av referanser til raseforskeren J. Philippe Rushton.
Nevnte sak er et skrekkeksempel på hvordan politisk korrekte hersketeknikker kan brukes til å kneble faglig basert kunnskapsformidling. Det hele tjener Store Norske til svært liten ære, og er enda verre for de aktuelle pådriverne. Her er det mye som ikke tåler dagens lys, og det forundrer meg at Skorgen i det hele tatt drister seg til å nevne det som skjedde den gangen.
Men det som virkelig gir grunn til å sette spørsmålstegn ved Skorgens dømmekraft, er at han henviser til filosofen David Stamos’ bok Evolution and the big questions som grunnlag for å påstå at jeg ikke burde ha refert til Rushton. Jeg har nylig fått tak i boken, og har rukket å lese innledningskapitlet, samt det kapitlet som er viet nettopp raseproblematikk og, ikke minst, en drøftelse av Rushtons arbeid og forskningsresultater.
Jeg noterer med interesse at Stamos kommer med en klar avvisning av dem som vil forkaste Rushtons forskningsresultater på grunn av hans politiske synspunkter (side 147):
”An argument is an autonomous entity, and it needs to be analyzed accordingly, in terms of whether the premises are true, relevant, and sufficient. The motive of the person who provided the argument is totally irrelevant.”
Stamos understreker følgende sentrale poeng (side 149): ”there is nothing inherently mistaken or wrongheaded, let alone evil, in supposing that there are racial [...] differences in IQ or in other character traits within wide-ranging species such as Homo sapiens.”
Han påpeker litt senere det fåfengte i å tro at evolusjonen nødvendigvis vil utstyre alle raser med de samme evner og anlegg: ”Like it or not, biology just does not work that way.”
Ja, Stamos går så langt i å forsvare Rushtons forskning at han bemerker: ”At this point my own motives have probably come under suspicion, but I really do not care.”
Hans bok gir solid filosofisk og naturvitenskapelig støtte til det jeg har skrevet om raseproblematikk de siste månedene. Det betyr at Skorgen har skutt seg selv i foten, og at Klassekampen har stigmatisert meg på sviktende grunnlag. Uten en eventuell påvisning av at jeg farer med usannheter, utelater relevant informasjon, eller bruker hånlig/krenkende/hatefull språkbruk, blir beskyldninger om rasisme bare politisk korrekt snikksnakk.
Tilbake til HonestThinking