Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 09.04.2008.
Av dr scient Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Jørn Hokland sier seg i sitt innlegg 1. april enig i at elementære, evolusjonære resonnementer tilsier at når menneskelige populasjoner har levd adskilt på ulike kontinenter i titusenvis av år, da må det nødvendigvis oppstå forskjeller.
Han spør meg likevel hva jeg ønsker å oppnå med å påpeke dette. Tidligere har Thomas Hylland Eriksen (Aftenposten og Klassekampen), Lars Gule (document.no), og Anders Heger (Dagsavisen), spurt om noe av det samme.
Dette er interessante spørsmål, og jeg kan alltids bli med å diskutere dem, men her snur man ting på hodet. Vi er alle blitt indoktrinert med at ”inni er vi like”, og politikken hviler på en forutsetning om at dette faktisk er sant, noe som understrekes i Bondevikregjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering av 01.07.2002. Men når forskningen kommer til motsatt konklusjon av den ønskede, da stiller man seg undrende til hvorfor noen er opptatt av dette, og om det bør få praktiske konsekvenser!
La meg gi et konkret eksempel på en aktuell konsekvens. Ovennevnte handlingsplan går langt i å antyde at man planlegger å ta i bruk kvotering for å rette opp visse ’skjevheter’, og dagens regjering har gitt signaler om at man tenker i de samme baner. Det er imidlertid svært god grunn til å vente med å innføre et kvoteringsregime som baserer seg på virkelighetsfornektelse, og som derfor ikke kan forventes å gi den ønskede virkning.
Her står vi dessuten overfor et aldri så lite paradoks. For mens raser og/eller etniske grupper vanligvis forutsettes å være uten betydning, så har de likevel stor betydning når myndighetene vurderer visse trekk ved samfunnsutviklingen. Dersom en rase eller etnisk gruppe er underrepresentert på en eller annen statistikk, da har man altså tenkt å ta i bruk tvang for å kamuflere de bakenforliggende problemene. Dette er selvsagt ikke unikt for Norge, og f.eks. i UK vurderer Labour å fremme krav om kvotering av svarte politikere. Rase er viktig når det passer eliten.
Noe av det første vi bør gjøre, er å rydde i det intellektuelle konkursboet til den beryktede Standard Social Science Model. Deretter får vi finne ut hvordan en ny og bærekraftig politikk kan utformes. I mellomtiden bør vi modifisere, eller forhindre igangsatt, enhver politikk som bygger på falske forestillinger om at rase og etnisitet kun er sosiale konstruksjoner.
Torgeir Skorgens innlegg 1. april hadde overskriften Anfindsen i brunt farvann. Men mener virkelig Skorgen på ramme alvor at vi skal unngå å forsøke å forstå konsekvensene av menneskelig evolusjon fordi også nazistene var opptatt av dette? Virkeligheten er hva den er, uavhengig av hva onde eller gode mennesker har gjort og sagt opp gjennom historien, og den som nekter å forholde seg til virkeligheten, har fremtiden bak seg.
Etter å ha nevnt det han mener er problemer med Rushtons arbeid, skriver Skorgen: ”Dette burde være grunn nok til [å] avskrive disse teoriene som politisk kompromittert pseudo-vitenskap.”
Nei, Skorgens argumentasjon er lite overbevisende, særlig på grunn av dens vitenskapsfilosofiske svakheter. Jeg kommer tilbake med en nærmere drøftelse av dette.
La meg tilføye at jeg ikke avfeier alle Skorgens argumenter som uinteressante, men nøyer meg med å si at disse foreløpig ikke virker overbevisende på andre enn folk som mangler faglig innsikt. Dersom Skorgen mener at han kan underbygge sine påstander med ytterligere argumenter, så utfordrer jeg ham til å presentere disse. Dersom det sprenger rammene for hva han kan sette på trykk i avisen, er han velkommen til å publisere hos HonestThinking. Jeg har kun én agenda, og det er sannhet.
Tilbake til HonestThinking