Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 07.04.2009, og republiseres på HonestThinking etter avtale med forfatteren.

Vanskelig vitenskap?

Hvorfor brer overtro og liksomvitenskap om seg i et høyteknologisk samfunn?

Det er ikke lenger vanlig å tro at jorda er flat. Heller ikke er det vanlig i vår del av verden å mistenke at sykdom skyldes at noen har kastet en forbannelse, selv om antallet som tror det siste synes å være stigende.

Hvorfor er overtro på frammarsj og hvem har ansvaret?

Temaet får meg til å tenke på en gammel skolehistorie. Læreren kom en dag over en elev som hadde regnet alle stykkene feil på samme måte. Han prøvde derfor å hjelpe eleven ved å forklare på meget grundig vis hvordan stykkene egentlig skulle regnes, men etterpå fortsatte eleven å regne på samme feilaktige måte som før. Hvorfor bruker du fortsatt den gale metoden? spurte læreren. Fordi venninna mi lærte meg det slik, og det er den måten jeg forstår, svarte eleven!

Nøyaktig samme problem som eleven hadde med matematikk, har deler av befolkningen med naturvitenskap. Den virker ubegripelig. Folk forlanger enkle svar. Resultatet er at mange velger å stole mer på forklaringer basert på grunnløs tro, enn på faktisk viten. 

Det er mindre anstrengende å bare tro enn å sette seg inn i naturvitenskap, og flesteparten av de som har en tro kjenner den dårlig. For noen er deres tro derfor en protest mot en verden som føles for komplisert; for andre et opprør mot vitenskapens makt, som de ser på som uberegnelig og farlig. Folk som føler seg hjelpeløse av forskjellige grunner griper etter halmstrå, og disse halmstråene kan være tro og overtro.  Andre liker simpelthen ikke å miste sin plass som skaperverkets krone og bli redusert til oppvakte bavianer med dårlig pels.

Religiøse skrifter gir tilsynelatende svar på hvorfor ting skjer, ikke bare hvordan, slik som vitenskapen gjør. I troen står det en vilje bak alt, spesielt lidelser. Du får for eksempel høre at folk er fattige fordi de har syndet, ikke om hvordan det økonomiske systemet legger opp til det.

Vrangforestillingen om at fattigdom er en straff fra Gud kan være nyttig for myndighetene. Uten skjebneguder og andre fantasifostre er vi nemlig selv ansvarlige for å rette på urettferdighet og gi en mening til livene våre. Mange autoriteter føler seg undergravet av vitenskapen. Det er ikke lenger presten eller familieoverhodet som har svarene på livets mysterier. Og det er ikke lenger tilstrekkelig med praktisk livserfaring for å finne ut av ting, ikke en gang for politikere. Alle har behov for å spørre ekspertene, og svarene de gir er ikke alltid populære. 

Mange kjemper derfor mot vitenskapen med påstander av typen; det er mer mellom himmel og jord enn vitenskapen kan forklare.  Ja, selvsagt finnes det fenomener som ikke allerede er forklart. Hva så? Det betyr da hverken at modellene forskerne bruker er ugyldige eller at all verdens ubegrunnet sludder har noe for seg. Det er mange fenomener deler av befolkningen tror er mysterier som egentlig er blitt forklart eller avkreftet for lenge siden. Selv astrologien, som er nesten like gammel som idiotien, holder seg så lenge mange nok liker å se seg selv som underlagt mystiske krefter.

Uvitenhet avler ugrunnet skepsis på toppen av den begrunnede, der fakta ofte blir overdrevet eller skjevt framstilt av media. Sjokkoverskrifter selger! Bedre blir det heller ikke av at forskningen i dag er så omfattende at selv eksperter mangler kapasitet til å sette seg inn i mer enn en liten del av den totale viten innen sitt fagfelt.

Vitenskap blir oppfattet som uforutsigelig og farlig. Ikke overraskende kanskje med atombomber og klimakrise, men var det bedre før? Hva var egentlig gjennomsnittlig levealder i middelalderen, og hvordan var bostandarden i en tid da økologisk landbruk blomstret og ingen hadde hørt om hverken virus eller vaksiner?

Overtro kan aldri bekjempes uten at alle får et minimum av opplæring i sentrale naturvitenskapelige teorier. Slik det er nå finnes det til og med universitetsansatte som mangler slik opplæring. De vet ikke hvordan man med noen matematiske tegn som enkelt får plass på ei kvart bokside kan beregne alt fra hvordan et eple faller til jorden og ut til hvordan planeter og stjerner beveger seg. Er det rart at også enkelte velutdannede har blitt ledet på ville veier både av nyreligiøsitet og kulturrelativisme?

Skal dette rettes på er det nødvendig at skolen setter en sterkere fokus på hva vitenskap er, hvilke metoder den bruker og hva som skiller den fra ikkevitenskap og ren tro. Overfladiske faktaopplysninger er ikke nok, elevene må lære å tenke selv og å tenke rett.

Hvis samfunnets borgere skal bli mer rasjonelle trenger skolen og spesielt media å komme seg nærmere universitetets verdigrunnlag: ”Respekt for fornuften, respekt for sannheten, for objektiv redelighet,” som det ble uttrykt av universitetsrektor Otto Mohr etter andre verdenskrigs bølge med irrasjonalitet og enkle svar i form av fascisme.

Einar Grønvoll

Førsteamanuensis i fysikk ved Høgskolen i Oslo

Tilbake til HonestThinking